Valg 2023: Dette mener partiene om velferdsmiks

Det er under 100 dager igjen til valget. Hva mener egentlig partiene om velferdsmiks? Vi har sjekket.

11. september er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Selv om det er de vedtatte lokale programmene landets partier går til valg og skal styre på, henger formuleringer knyttet til offentlig-privat samarbeid ofte tett sammen med hva partiene sentralt mener.

Vi har derfor sendt ut fire konkrete spørsmål til alle partiene som i dag er representert på Stortinget, for å kartlegge hva de faktisk mener om velferdsmiks. Industri- og Næringspartiet har også fått henvendelse, siden de på flere målinger ligger an til å komme i en vippeposisjon.

For hva er egentlig velferdsmiks?

Velferdsmiks er et velferdssamfunn med en sterk stat som evner å forvalte et mangfold av offentlige, private og ideelle virksomheter. Disse jobber sammen for å forebygge uhelse og utvikle og skape best mulige tilbud i hele landet. I Norge har vi lange tradisjoner for velferdsmiks, og det er noe vi må ta vare på nå som den norske velferdsmodellen møter store utfordringer.

Det er denne velferdsmiksen som har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.

Disse spørsmålene har vi stilt til partiene på Stortinget:

Hva mener ditt parti vil være de største utfordringene for å sikre gode og likeverdige helse- og velferdstjenester i kommunene i fremtiden? Hvilke tiltak vil dere sette inn for å løse disse utfordringene?
Er ditt parti enig eller uenig i at staten og kommunene fortsatt skal kunne inngå avtaler med private aktører for å sikre at befolkningen har lik tilgang til lovpålagte helse- og velferdstjenester? (Helsepolitisk barometer for 2022 viser at 78% av befolkningen er positive til at private helseaktører leverer offentlige finansierte helse- og omsorgstjenester).
I Folkehelsemeldingen for 2023 har regjeringen satt som et mål at 15% av befolkningen skal gå fra å være inaktive til å bli fysisk aktive. Hva vil ditt parti gjøre for at innbyggerne skal bli mer fysisk aktive?
Barnehagetilbudet i de fleste av landets kommuner innebærer at foreldre kan velge mellom offentlige og private barnehager. Hvordan ønsker ditt parti at denne valgfriheten skal ivaretas i tiden fremover?

Alle partiene med unntak av Pasientfokus og Industri- og Næringspartiet har svart på vår henvendelse. Svarene til partiene gjengis uredigert. Klikk på partiet nedenfor for å lese svarene.

Rødt

I velferd er mangelen på folk den største utfordringen. Skal vi også i framtida kunne gi likeverdige tjenester til alle, uavhengig av hvor mye penger de har og hvor de bor, må vi sikre at ressursene brukes på best mulig måte. Da må behovene i befolkingen og vilkårene til de ansatte, ikke hvor det er penger å hente, legge premissene for velferdstjenestene våre. Vi vil styrke den offentlige helsetjenesten, lage gode og forutsigbare rammer for ideelle og fase kommersielle ut av velferden.
Det har noe å si hvem som står bak tjenestene. Kommersielle selskapers mål er å tjene penger. De har ikke noe samfunnsoppdrag. Gang på gang ser vi misbruk av offentlige midler, kutt i det faglige tilbudet til brukerne og arbeidsvilkår for de ansatte. Derfor mener vi at det er nødvendig å skille mellom kommersielle og ideelle aktører. Det offentlige bare skal inngå avtaler med ideelle.
Mange kommuner har lagt ned eller redusert aktiviteten i frisklivssentralene pga. svak kommuneøkonomi. En styrket kommuneøkonomi eller er viktig for å få tilbake dette lavterskeltilbudet over hele landet. Vi vil også ha gratis idrettstilbud for barn og unge og mer fysisk aktivitet i skolen og mer fokus på å tilrettelegge for fysisk aktivitet ved byplanlegging.
Hvis barnetallet i en kommune synker, har kommunene i dag ingen andre muligheter enn å kutte i det offentlige tilbudet. Så lenge en privat barnehage har fått innvilget tilskudd av kommunen, beholder den med dagens lov retten til tilskudd til evig tid. Private barnehager er med det unntatt demokratisk styring. Det er helt nødvendig at det offentlige får muligheten til å tilpasse overkapasitet i barnehagesektoren i henhold til lokale forhold og behov. Derfor må kommunene ha anledning til å gjøre et koordinert opptak, der man kan fordele en eventuell reduksjon jevnere mellom barnehagene, både kommunale og private. Det vil kunne forhindre nedleggelse av barnehager og sikre et mangfold.

Senterpartiet

En utfordring er opplagt å ha nok folk. Personell på jobb til å gi helse- og velferdstjenester. Her mener vi det er viktig med tillitt til den enkelte avdeling. God organisering av tjenesten kan ikke styres fra verken Storting eller departement. Her må den enkelte avdeling se på hvordan de skal bruke ressursene best mulig. Hvem, og med hvilken utdanning og befaring, skal løse de ulike oppgavene. Derfor styrker regjeringen TØRN-prosjektet med 30 mill. kroner i RNB 2023. Det handler om å bruke fagfolkenes kompetanse best mulig, bygge tillit og sørge for hele, faste stillinger. Og så er grunnmuren i å levere gode helsetjenester, at det er en god folkehelse i befolkningen. Forebygging av sykdom vil alltid være viktig og her kan alle aktører og den enkelte bidra.
For Senterpartiet er det viktig at avtaler mellom private, og gjerne ideelle, aktører er langsiktige og forutsigbare. Vi må bruke de fellesskapets penger på helsetjenester klokt.
Her har kommuner, fylkeskommuner og stat gode muligheter for å legge bedre til rette for at folk skal være med fysisk aktive. Å ha folkehelse i bakhodet i behandling av flere politiske saker vil være viktig. Det handler f.eks. om gode uteområder i skolen, som stimulerer til mer lek også på fritiden og om tilrettelagte turveier ved reguleringsplaner av nye boligfelt. Det vil også være viktig legge til rette for mer og bedre tilrettelagt aktivitetstilbud gjennom lag- og organisasjoner i hele landet. Frivilligheten er viktig!
Senterpartiet vil sikre at den norske barnehagemodellen, med både kommunale og private barnehager med ulike eierformer, opprettholdes. Senterpartiet vil derfor forbedre finansieringen slik at det fortsatt er rom for et mangfold av barnehager med ulik profil, som også ivaretar en desentralisert barnehagestruktur med små nærbarnehager – både private og kommunale.

Fremskrittspartiet

Det er en forutsetning for gode og likeverdige tjenester at det er tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Fremskrittspartiet mener at de beste tjenestene skapes i samspill mellom offentlige, ideelle og private aktører. Det offentlige skal være grunnsteinen i helsetjenesten, men vi ønsker alle gode krefter velkommen og mener at ideelle og private tilbud også er med på å gjøre det offentlige bedre.
Den store utfordringen i helsetjenestene i dag er at vi har mangel på helsepersonell. Mer en 17.000 utdannede sykepleiere, har valgt å gå ut av yrket. Utfordringen er derfor å beholde personell i tjenestene, ikke at noen få velger å jobbe i det private. Det må derfor utdannes flere til å utøve helse- og andre velferdstjenester, samtidig som vi må ha gode lønns- og arbeidsbetingelser slik at de som er utdannede velger å bli i sine stillinger.

Fremskrittspartiet ønsker også et åpent og tilgjengelig NAV for å sikre innbyggernes velferdsrettigheter.
Fremskrittspartiet mener det offentlige skal kunne inngå avtaler med private aktører for å sikre valgfrihet og tilstrekkelig tilgang til helse- og velferdstjenester.
Fremskrittspartiet ønsker å tilrettelegge best mulig for at folk skal kunne ta gode valg i hverdagen. Fremskrittspartiet mener blant annet at det må satses på etablering av turløyper og andre arenaer for friluftsliv som kommer folk flest til gode. Fremskrittspartiet vil også satse på barne- og ungdomsidrett, og rehabilitering og nyetablering av idrettsanlegg for å skape bredde i idrettstilbudet i hele landet. Idrett har store ringvirkninger på mange områder, og det å skape idretts- og aktivitetsglede i ung alder er viktig for aktivitet også senere i livet.
Fremskrittspartiet ønsker å likebehandle private og offentlige barnehager, slik intensjonen var i barnehageforliket. De private barnehagene bidrar både til økt kapasitet og variasjon i barnehagetilbudet. Jevnt over er foreldre mer fornøyde med de private barnehagene enn de offentlige, og Fremskrittspartiet mener de private barnehagene er helt avgjørende for å sikre full barnehagedekning.

Sosialistisk Venstreparti - SV

Kommuneøkonomi og tilgang på nok kvalifisert personell er de største utfordringene for gode helsetjenester i kommunene. De siste årene har kommunene overtatt stadig nye oppgaver, uten at det har fulgt penger med oppgavene. SV støtter målet om at færre liggedøgn på sykehus, men mener kommunene da må sikres nødvendig økonomi til å ivareta sine innbyggere på en god og verdig måte. Derfor foreslo SV i alternativt budsjett for 2023 å øke kommunenes inntekter med over 5 mrd kr. Den andre store utfordringen er at vi mangler nok folk til å jobbe i helsetjenestene våre. For å løse det er nødvendig med en rekke grep, der det viktigste er å sikre gode arbeidsforhold i de offentlige helsetjenestene. Derfor er SV opptatt av flere tilbys hele og faste stillinger, og å øke den faste grunnbemanningen. Andre tiltak som oppgavedeling, kompetanseutvikling og gode turnusordninger er også tiltak som gjøres i den enkelte kommune. I dag har vi knapphet på helsepersonell, og det er grenser for hvor mange flere vi kan ansette. I en slik situasjon der det er nødvendig å prioritere, er SV opptatt av å bruke ressursene i det felles, offentlige helsevesenet. Det kan derfor være nødvendig med en større grad av regulering av private aktører, særlig der vi ser at helkommersielle helseaktører etablerer seg som direkte konkurranse med det offentlige helsevesenet. Det kan ikke være slik at de med god råd, bosatt i sentrale områder og med enkle sykdommer i får bedre tilgang på helsehjelp enn de uten.
SV mener det er riktig at helsevesenet fortsatt inngår kontrakter og avtaler med private aktører for å sikre gode helsetjenester, men ønsker å redusere og regulere bruken av kommersielle tjenester. Ideelle aktører bidrar med viktig supplement, og det er også mange avtalespesialister som bidrar med viktig kompetanse og erfaring. Der helsevesenet skal utvides – som i en tannhelsereform for eksempel – mener vi det er naturlig at det gjøres innenfor de offentlige tjenestene. SV mener staten og kommunen bør redusere bruken av avtaler med helkommersielle aktører, der man ser at insentiver som bonus og hurtighet kan gå på bekostning av pasientsikkerhet og kloke prioriteringer. Der kommunen og staten har et omfattende sørge-for-ansvar, har ikke private aktører det samme, noe som kan påvirke muligheten til nødvendig omstilling og effektivisering av tjenestene.
SV har foreslått en rekke tiltak for å sikre mer fysisk aktivitet. I forbindelse med folkehelsemeldingen har SV foreslått å styrke tilgangen på friluftslivsområder og ber om at det etableres en egen strategi på det. Videre har SV flere tiltak for å gjøre barn og unges tilgang til idrettsarenaer og billigere idrettstilbud. SV mener det er særlig viktig med felles aktiviteter her. En styrket kommuneøkonomi vil sikre kommunenes mulighet til å styrke frisklivssentraler og frivilligheten, som igjen er viktige for aktivitet.
SV ønsker at pengene skal gå til barna, ikke til profitt. Derfor vil SV endre lovverket slik at all offentlig støtte og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Vi vil sørge for at de private ideelle barnehagene ikke blir skvist ut av store kommersielle konsern. Ideelle aktører har spilt en viktig rolle i utviklingen av deler av barnehagesektoren, og utgjør en viktig del av mangfoldet av barnehager. SV vil jobbe for at foreldre også i fremtiden skal kunne sende sine barn til private ideelle barnehager, i tillegg til de offentlige.

Venstre

Det vil i årene framover bli mange flere eldre og flere personer som trenger hjelp og pleie. En av de store utfordringene helse- og omsorgssektoren står overfor, er mangelen på helsepersonell. Allerede i dag står mange kommuner i en bemanningskrise, hvor det har blitt merkbart vanskeligere å rekruttere helsepersonell.
Venstre vil blant styrke rekrutteringen til helse- og omsorgssektoren, blant annet gjennom å bruke mer penger slik at kommunene ansetter flere faglærte, og legge til rette for at flere kan jobbe heltid. Samtidig er vi nødt til å «rydde i arbeidsfordelingen» i helse- og omsorgssektoren, slik at folk får bruke sin fagkunnskap og kompetanse mest mulig effektivt, og avlastes for andre oppgaver. Dessuten bør vi ta i bruk mer velferdsteknologi som kan hjelpe pleietrengende og pasienter og avlaste de ansatte i helse- og omsorgssektoren. Samtidig må vi tilby sykepleiere, jordmødre og andre helsearbeidere en arbeidshverdag hvor det er mulig å stå i heltidsstilling, blant annet gjennom å se på alternative turnusordninger, økt bemanning og avlastning for arbeidsoppgaver som kan løses av andre yrkesgrupper.

Vi må også ta «alle gode krefter i bruk» i samfunnet – det vil si å få til et godt samspill mellom det offentlige, frivilligheten og private aktører.
Venstre mener i likhet med flertallet av befolkningen at kommunene skal kunne inngå avtaler med private aktører for å levere offentlige finansierte helse- og omsorgstjenester. Vi trenger et mangfold av aktører som kan levere gode tjenester til innbyggere, og for Venstre er det nettopp samspillet mellom den private og offentlige sektoren som skaper best mulig velferdstilbud. At private aktører også kan levere helse- og velferdstjenester betyr større valgfrihet for den enkelte, og bidrar til å utvikle innovative løsninger som kommer hele samfunnet til gode.
En god folkehelse reduserer sosiale forskjeller, og gir folk frihet til å leve bedre og lengre liv. Samtidig kan folkehelsearbeidet redusere mobbing, ensomhet og psykisk og fysisk sykdom. I tillegg er det et mål om å forebygge fremfor å behandle. Derfor er det svært viktig å få flere til å bli fysiske aktive. Da trenger vi blant annet å legge til rette for et mangfold av aktiviteter tilpasset lokale behov, og bruke den offentlige støtten for å stimulere til dette. Venstre vil også tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i nærmiljø og boligområder, og mener den ideelle sektoren spiller en viktig rolle med å gi gode tilbud og bidra med innovasjon.
Det er viktig at folkehelsearbeidet starter tidlig, og målretter seg mot å få barn og unge i fysisk aktivitet. Det vil Venstre gjøre gjennom å sikre gode frifondordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner og bedre rammevilkårene for dem som driver med organisert og egenorganisert idrett og fysisk aktivitet.
Venstre ønsker å opprettholde foreldrenes frihet til å velge hvilken barnehage de ønsker å sende barna sine i, uavhengig om de er offentlige eller private. Da er det viktig å legge til rette for et mangfold av tilbud gjennom en forsvarlig finansiering av private og ideelle barnehager. Derfor er regjeringens avkommersialiseringsutvalg, hvor man skal se på hvordan man kan fase ut private aktører ut fra velferden, feil medisin for de utfordringene vi står overfor fremover. Vi kan ikke la ideologiske skylapper stå i veien for å levere best mulig velferdstjenester til innbyggerne.

Arbeiderpartiet

Den største utfordringen i helsetjenestene er at vi ikke har nok kvalifisert personell, det er særlig krevende for kommunene som vi vet at sliter med å rekruttere. Helsepolitikken må innrettes slik at vi får flere til å ville jobbe i tjenestene og at de som jobber der ønsker og klarer å stå i fulle stillinger. Vi må ha en bedre oppgavefordeling mellom de ulike yrkesgruppene i tjenestene og få inn flere fagarbeidere. Den andre siden av dette er at samarbeidet mellom kommunene og sykehusene må bli bedre, derfor vil vi innføre samhandlingsbudsjetter for kommuner og sykehus og styrke kommunenes rolle i spesialisthelsetjenestene.
Mange kommuner og sykehus har langsiktige avtaler med private og ideelle og det fungerer bra de fleste av stedene. Slike avtaler er viktige for å sikre gode tjenester i hele landet, men det må skje på områder der det kommunene og sykehusene har reelle behov. Vi vil gjerne at det blir flere samarbeid mellom det offentlige og de ideelle, men vi ønsker ikke en fremvekst av helprivate helsetilbud på siden av de offentlig finansierte helsetjenestene.
Vi følger opp Handlingsplanen for fysisk aktivitet. Vi vil sikre gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling i alle landets kommuner og innføre mer fysisk aktivitet i skolen og samfunnet for øvrig. Det skal også bli mer fysisk aktivitet i helse- og omsorgstjenestene, både i forebyggende tjenester og som ledd i behandlingene.
Vi vil bevare og bygge videre på det som er bra med barnehagene i Norge og ønsker at barnehagesektoren fortsatt skal være en kombinasjon av private og kommunale barnehager. Da er det behov for et mer moderne styrings- og finansieringssystem hvor kommunene i større grad får virkemidler til å utvikle en helhetlig oppvekstpolitikk med både kommunale og private barnehager. Vi ønsker å flytte oppmerksomheten fra å handle om en likeverdig behandling av barnehageeierne, til å handle om å gi barna et likeverdig barnehagetilbud.
Selv om regjeringen vil gi kommunene større mulighet til å styre barnehagetilbudet i fremtiden, skal vi ikke fjerne foreldrenes mulighet til å søke en barnehage de ønsker. Det nye regelverket vil ikke svekke foreldrenes mulighet til å velge barnehage. For det første vil vi sikre et fortsatt mangfoldig tilbud ved å gi kommunene bedre mulighet til å prioritere små privateide og ideelle barnehager. For det andre vil vi gi kommunene større mulighet til å utvide antall plasser i områder der barnetallet stiger, og plassene kan flyttes nærmere der barna bor. Barnehageloven sikrer at foreldrenes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket, og sikrer likebehandling av barn og av kommunale og private barnehager. Det er også verdt å understreke at vi ikke har planer om å endre dagens regelverk for søknadsprosess og opptak.

Høyre

Den største utfordringen er mangelen på arbeidskraft generelt, og helsepersonell spesielt. Mens det i dag står fire personer i yrkesaktiv alder bak hver person i pensjonsalder, vil det i 2060 kun være to. Oljeinntektene vil gå ned, mens folks forventninger til de offentlige velferdstjenestene vil fortsette å gå opp.
Det er mange svar på disse utfordringene: Vi må få flere i jobb, vi må være innovative, vi må ha et mer bærekraftig velferdssamfunn, og vi må ta alle gode krefter i samfunnet i bruk. Da er vi blant annet avhengige av å fortsatt ha et mangfold av offentlige, private og ideelle aktører, som sammen jobber for å skape et best mulig velferdstilbud. Det offentlige skal betale, uavhengig av om tjenesten blir levert av en offentlig, privat eller ideell aktør.
Det er vi helt enige i.
Målet vårt er å skape et samfunn som gjør det lettere for alle å være fysisk aktive – ut fra egne forutsetninger og muligheter. Vi vil legge til rette for flere hverdagsaktiviteter: Å gå til butikken, sykle til jobben eller velge trappene i stedet for heisen er noen av mange hverdagsaktiviteter som gir bedre helse. Vi ønsker blant annet å ha et tettere samarbeid med frivilligheten om fysisk aktivitet blant spesielt barn og unge og at kommunene skal legge til rette for fysisk aktivitet når de planlegger bruk av arealer.
Høyre ønsker også mer bruk av ordningen med grønn resept. Vi må foreskrive trening på samme måte som vi foreskriver medisin. Fysisk aktivitet som en form for medisinering er underkommunisert, og vi vet at fysisk aktivitet er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av flere diagnoser og tilstander.
Ved å ta alle gode krefter i bruk – vi ønsker et fortsatt godt samarbeid med og likebehandling av private, ideelle og offentlige barnehager.

Miljøpartiet de Grønne - MDG

Miljøpartiet De Grønne ser betydelige utfordringer knyttet til eldrebølgen og behovet for tilstrekkelig bemanning og kompetanse i helse- og omsorgssektoren. For å takle dette vil vi prioritere å utvikle helsetjenester som fokuserer på forebygging. Ved å investere i helsefremmende aktiviteter og tidlig intervensjon kan vi redusere behovet for kostbare behandlinger og forbedre den generelle helsen og trivselen i samfunnet.
Teknologi spiller også en viktig rolle i å forbedre helse- og velferdstjenestene. MDG vil fremme bruk av digitale løsninger for å effektivisere tjenestene og øke tilgjengeligheten. Telemedisin og digitale journalsystemer kan gi bedre pasientoppfølging og redusere unødvendige reise- og ventetid. I tillegg kan velferdsteknologi øke selvstendigheten og livskvaliteten for brukerne.

For å sikre en helhetlig oppfølging av brukerne, er samarbeid og samhandling avgjørende. MDG vil jobbe for bedre koordinering mellom kommunale helsetjenester, spesialisthelsetjenesten, frivillige organisasjoner og pårørende. Ved å bryte ned silotenkning og etablere tverrfaglige samarbeidsmodeller kan vi sikre en mer sømløs oppfølging.

MDG vil også redusere miljøbelastningen fra helse- og velferdstjenestene ved å fremme energieffektivisering i bygninger, øke bruken av grønn transport, redusere unødvendig bruk av engangsprodukter og stimulere til sunt og miljøvennlig kosthold i tråd med myndighetenes anbefalinger. Bærekraftige helse- og velferdstjenester er en grunnleggende forutsetning for grønn samfunnsutvikling, der en miljøvennlig tilnærming ikke bare gagner miljøet, men også menneskers helse og trivsel på sikt.
MDG mener at et sterkt offentlig velferdstilbud bør fortsette å være kjernen i velferdssamfunnet. Vi er opptatt av å sikre lik tilgang til gode offentlige velferdstjenester for alle. Samtidig erkjenner vi at ideelle og private aktører kan bidra til et større mangfold og møte behovene til flere. MDG er ikke mot private aktører på generelt grunnlag og ser at ideelle og kommersielle aktører kan bidra til nyttig innovasjon og kvalitetsforbedringer. Samtidig vil vi understreke at offentlige midler først og fremst skal prioriteres til å forbedre tjenestene og komme brukerne til gode, ikke til kommersiell profitt. Vi arbeider derfor for et sterkt offentlig helsevesen der private aktører kun er et supplement.
For å bevare en god fysisk helse, trenger vi blant annet et godt kosthold og jevnlig og tilpasset fysisk aktivitet. De Grønne har bidratt til bedret folkehelse gjennom å bygge ut gode sykkel- og gangveinettverk for å oppmuntre til aktiv transport og redusere klimaavtrykket. MDG vil fortsette å tilrettelegge for flere grønne områder, som parker og friområder, for å oppfordre til utendørsaktiviteter og sosial interaksjon. Vi vil også styrke fagene kroppsøving og friluftsliv i skoler og barnehager, samt tilrettelegge skolegårder og utendørsområder for variert aktivitet. Vårt mål er å skape et samfunn der det er enkelt og attraktivt å være fysisk aktiv i hverdagen, gjennom å gjøre nærmiljøet mer åpent og tilgjengelig for folk.
MDG mener private barnehager er et viktig supplement til de offentlige barnehagene. Vi ønsker å ivareta valgfriheten mellom offentlige og private barnehager samtidig som vi sikrer et sterkt og kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Vi vil styrke det offentlige barnehagetilbudet ved å investere i flere plasser og redusere ventetiden med flere opptak etter barnet har fylt ett år. Samtidig vil vi sette strenge kvalitetskrav for private aktører og sikre likeverdige vilkår. Vi vil også fremme samarbeid mellom offentlige og private barnehager for å dra nytte av beste praksis og kontinuerlig forbedring. Vårt mål er et barnehagetilbud av høy kvalitet uavhengig av driftsform, som ivaretar valgfriheten for foreldre og sikrer trygghet og trivsel for barna.

Kristelig Folkeparti - KrF

For helse- og velferdstjeneste fremover blir det viktig å sikre nok ansatte til å møte befolkningens behov. I dette blir det viktig å både utdanne nok folk til alle de ulike yrkene, men vel så viktig er det å skape et arbeidsliv i helse- og velferdstjenestene som er attraktivt å være i gjennom hele tiden i arbeidslivet.
Vi ønsker et mangfold av aktører i helsetjenestene, men med en sterk offentlig helsetjeneste som bærebjelke. For KrF er det særlig viktig å ivareta de ideelle aktørenes plass i helse- og velferdstjenestene.
Gode opplevelser rundt fysisk aktivitet starter tidlig. Vi mener alle barn bør ha muligheten til å drive med aktivitet, gjennom tiltak som fritidskortet til alle mellom 6 og 18 år. Der det er mulig mener vi skoleeiere bør legge til rette for fysisk aktivitet gjennom skoledagen. Det er viktig at skolearealene er tilrettelagt for fysisk aktivitet. I tillegg er det viktig for oss at det er gode turveier og sykkelstier, og at disse er tilgjengelige for befolkningen. Dette er noe som bør vektlegges i boligplanleggingen.. Vi mener det er viktig at det tilrettelegges for fysisk aktivitet også for den eldre delen av befolkningen, gjennom for eksempel turgrupper eller lavterskel friluftstilbud.
For KrF er det familiens valgfrihet som skal trumfe politikerne eller myndigheters ønske om å regulere noe som angår familiene. Vi vil legge til rette for et mangfold barnehagetilbud av offentlige, ideelle og private barnehager. Vi mener vi må ha en finansieringsmodell som ivaretar de ideelle og små enkeltstående barnehagene, slik at valgfriheten består for foreldrene. Offentlige og private skal gis samme tilskudd. Reguleringen og regler for private barnehager må sikre at tilbudet har høy kvalitet og at de offentlige tilskuddene går til formålet. Det er foreldrene som skal velge hvilke barnehage som er riktig for deres barn, mens kommunene har ansvar for at barnehagene er gode, følger de lover og regler som er satt og finansiere disse.

Er du nysgjerrig på mer om velferdsmiks? Klikk deg inn på forsiden her på velferdsmiks.no, eller finn flere saker nedenfor.

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

29 januar, 2024

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.