Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager.
Aina Nottveit Bruvik er styrer i en av Norges eldste barnehager. Barnehagen ble startet som barneasyl i 1886 som et tiltak for å motvirke fattigdom og gi barn et sted å være når mødrene var i arbeid. I dag finner man friluftsbarnehagen Kidsa Ladegården i det 138 år gamle bygget i Bergen sentrum.
I dag rommer barnehagen 85 barn på seks avdelinger, med ca. 20 ansatte. De definerer seg selv som en urban friluftsbarnehage, da barnehagens aktiviteter foregår både på museum og i skogen.
– Vi ligger jo midt i Bergen sentrum. Vi bruker nærmiljøet, byen og naturen. Vi har jo Fløyen, parker og fantastiske muligheter rett utenfor døren. Det blir en veldig god miks av friluftsliv og kulturelle tilbud, forteller Bruvik.
– I tillegg har vi en personalgruppe som er helt fantastisk og med hjerter som brenner for barna. Veldig mange av de har jobbet her i mange år, så vi er et sted folk ønsker å jobbe, legger hun til.
Likebehandlingsprinsippet har vært avgjørende
Høsten 2023 sendte regjeringen forslag til endring i barnehageloven ut på høring. Forslagene til regjeringen legger opp til at kommunene skal få vid adgang til å fastsette skjønnsmessige kriterier knyttet til flere aspekter av driften til private barnehager. Foreslåtte endringer vil også medføre en avvikling av likebehandlingsprinsippet, som har ligget til grunn for barnehageforliket fra 2003.
– Barnehageforliket og likebehandling har vært grunnlaget for at for at vi har det mangfoldet av barnehager som vi har i dag, og at vi har den barnehagesektoren vi har. Det har vært utrolig viktig for å kunne sikre forutsigbarhet, en god barnehage for barna og en god arbeidsplass for ansatte, sier Bruvik.
Bruvik mener likebehandlingsprinsippet har sørget for forutsigbarhet og trygghet rundt arbeidsplassen.
– Det sikrer den forutsigbarheten og tryggheten rundt arbeidsplassen. Likebehandlingsprinsippet sikrer muligheten for å tenke langsiktig, kunne tenke kvalitet og satse på å være en høykvalitetsbarnehage over tid, sier Bruvik.
Frykter konsekvensene
– Jeg bekymrer meg mest over forutsigbarheten. Den på virker alt, fra mangfold til rekrutering, sier Bruvik.
Det er mange som søker seg til Kidsa Ladegården. De har hatt flest søkere til hovedopptaket flere ganger og det er lange ventelister. Dagen vi intervjuer Bruvik forteller hun at de har 40 barn på venteliste og hun får ukentlige telefoner fra foreldre som ønsker plass i barnehagen. Likevel er styreren redd for hva regjeringens lovforslag kan bety for private barnehagers fremtid.
– Min store frykt er at likebehandling skal være opp til kommunene. Ved finansiering basert på kommunale forskrifter vil kommunene ha større mulighet til å kutte eller differensiere tilskudd til private barnehager. Da kan avgjørelsene endres og utfallene bli alvorlige alt etter hvem som styrer til enhver tid og ut i fra hvor presset kommunens økonomi er. Jeg er veldig bekymret for den utviklingen vi ser nå, sier Bruvik.
– Dette vil føre at til at vi må tenke her og nå, og at ikke vi kan tenke langt frem i tid. For hvordan skal vi kunne satse på kvalitet over tid, legge penger i bygninger og lekemiljøer, og sikre oss de beste ansatte, når vi ikke vet hvor lenge vi får være? Da frykter jeg at det vil bli en flykt fra private barnehager, både fra personal og foreldre, sier styreren.
Forutsigbarhet og trygghet
Hun sier at hun er enig i behovet for en oppdatert finansieringsmodell, men er ikke helt enig i fremgangsmåten til regjeringen.
– Jeg kan være enig i at det er behov for en oppdatert finansieringsmodell, for det har skjedd mye siden barnehageforliket i 2003. Det må i midlertid gjøre grundige og helhetlige kartlegginger av konekvensene ved endringer, der også de private barnehager stemmer må bli hørt. Likebehandlingsprinsippet, det må ikke fravike, sier Bruvik.
Det viktigste for Bruvik er forutsigbarhet og trygghet for barn, foreldre og ansatte.
– Regjeringens forslag vil kunne påvirke på mange områder. For foreldre og valgfriheten deres, kanskje de ikke får plass der de ønsker. Dette med mangfoldig sektor, påvirker både barn og foreldre. Det å kunne tilby en urban friluftsbarnehage med satsingsområdene vi har, er ikke sikkert at andre barnehager kan eller vil, forteller Bruvik.
– Hvis konsekvensen er at man på sikt må legge ned private barnehager, vil det på virke sektorens mangfold. Som igjen vil påvirke rekrutteringen, for hvem vil jobbe i en barnehage du vet skal bli lagt ned eller få halvparten av barnehageplassene redusert om noen år, spør Bruvik.
Nå kan vi gå fra foreldrevalg til politikermakt
Her kan du lese mer om regjeringens forslag, og hvorfor vi mener det er en dårlig idé.