Gry har gjort karriere av å hjelpe andre. Plutselig måtte hun hjelpe seg selv

– Jeg var livredd. Fryktet jeg var på vei inn i et system der jeg skulle testes og få på papiret at jeg som 51-åring aldri kunne jobbe mer. En slags «dødsdom» for meg, sier Gry. Foto: Privat.

Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.  

Firebarnsmoren Gry (51) er utdannet diakon, men har brukt majoriteten av sitt yrkesaktive liv til å hjelpe mennesker gjennom traumer og sorg etter tap av sine nærmeste. I en årrekke har hun jobbet i spesialisthelsetjenesten, der hun blant annet har ledet sorggrupper.  

I april i fjor fikk hun korona, og sykdommen førte med seg fatigue og store hukommelsesproblemer. 

 – Dette var store funksjonstap i mitt arbeid. I møte med mennesker med sorg, kan man ikke sitte og notere mens man snakker, men må være til stede i samtalen. Min store styrke har vært hukommelsen, jeg har ikke hatt behov for å ta notater. Plutselig var den borte. Jeg har også vært en person med stor kapasitet og mange baller i lufta. Over natta ble jeg helt utslitt av å reise meg opp fra sofaen og ta et par skritt, forteller hun. 

Etter hvert som månedene gikk, vokste også frykten for å ikke komme tilbake til jobben hun elsket og det hun føler er et viktig bidrag til samfunnet.  

Så, rundt juletider, kom koronarunde nummer to. Og veien tilbake til arbeidslivet virket enda lengre enn før.  

Fra frykt til håp 

Gjennom Nav fikk hun tilbud om arbeidsrettet rehabilitering ved Avonava på Romerike. Arbeidsrettet rehabilitering er et tilbud for de som har helseplager eller sosiale problemer som hindrer dem i å jobbe. Målet er å styrke arbeidsevnen slik at de kan komme tilbake i arbeidslivet.  

I februar gikk hun inn i bygningen i Lillestrøm for første gang.  

– Jeg var livredd. Fryktet jeg var på vei inn i et system der jeg skulle testes og få på papiret at jeg som 51-åring aldri kunne jobbe mer. En slags «dødsdom» for meg. 

Vel innenfor døren ble hun møtt av veilederen Daniel med åpne armer, om ikke bokstavelig talt, så i hvert fall billedlig.  

Han så meg, han lyttet til meg og sa: «Gry, det høres ut som vi kan få til noe. Det er mange som er enda dårligere enn deg. Det er håp, det tar bare litt tid.».  

Gry beskriver det som en vekt som ble løftet av skuldrene hennes. Fra å tenke at «når er det slutt», var det noen som så et håp.  

– Det føltes som å komme hjem til en stor, god familie, raus på omsorg og kjærlighet, beskriver hun. 

Se hele mennesket 

Arbeidsrettet rehabilitering gjennom Avonova består av et seksukers program på dagtid som innledes med en inntakssamtale og videre består av ulike typer trening, karriereveiledning, tematimer om kosthold, stressmestring og søvn, samt veiledning i å balansere energien sin.  

– Tilnærmingen er å se hele mennesket i sammenheng, kropp, sjel og sinn. Det var kjempeslitsomt å trene i starten, men jeg lærte etter hvert teknikker for å balansere energien min. Vi hadde yoga, sirkeltrening, styrketrening og avspenningsøvelser. Og selv om vi var en gruppe, var veilederne der gode på å se hver enkelt av oss, med våre ulikheter. Vi setter oss hårete mål, men jobber mot små delmål på veien. 

Ved Avonova jobber de tverrfaglig for å oppnå best mulig resultater, og i teamene finnes både HMS-, leder- og organisasjonseksperter, karriereveiledere, fysioterapeuter, sykepleiere og leger, psykologer, kognitive terapeuter, ernæringsveiledere og helsesekretærer.  

– Ikke alle av oss som blir syke, eller får en eller flere funksjonsnedsettelser, kan komme tilbake til jobb på egen hånd. Jeg er veldig glad for å ha fått muligheten til å få hjelp av så profesjonelle folk. 

Etter seks uker, kan man søke om en forlengelse. Det 12-ukers programmet ble avsluttet i mai. Gry har fortsatt å trene, men gjennom et kommunalt tilbud som hun betaler for selv.  

Ny hverdag – nye mål 

For Gry er ikke målet å komme tilbake i den jobben hun hadde før. Det har hun ikke kapasitet til. Men når én dør lukkes, åpnes som kjent en annen.  

– Jeg prøver nå å få kommunen jeg bor i til å opprette en stilling til meg, en stilling hvor jeg får brukt min kompetanse. Det har vært en drøm jeg har hatt lenge og som jeg nå håper å få oppfylt. 

Hun har godtatt at livet ikke blir som før, at hukommelsen og kapasiteten hun hadde, kanskje ikke kommer tilbake.  

– Kjenner at jeg kan bidra til noe, Om det ikke blir en 100 prosents stilling, så får jeg til noe. Jeg er ikke den jeg var for et år siden, men det er ikke det viktige. Jeg føler at jeg har fått livet i gave på nytt. Avonova har oppmuntret meg til å våge å gå en helt annen vei, følge drømmen min. Dette er veldig viktig, for når man er syk over tid, er det fort gjort å miste selvtilliten. Så skal jeg ikke si at det ikke har kostet meg, for det har det, det har vært en tøff prosess. 

Så hvor er Gry ett år fra nå? 

– Jeg håper jeg har en jobb og gode kolleger. At jeg gjør et arbeid hvor jeg kan bidra med min kompetanse i menneskers liv og kanskje også gi videre litt av det håpet som jeg har fått tilbake selv. Håp er jo alfa og omega i møte med mennesker i livskriser som føler de har mistet alt, avslutter hun. 

Er du nysgjerrig på mer om velferdsmiks? Klikk deg inn på forsiden her på velferdsmiks.no, eller finn flere saker nedenfor.

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.

Styrer ved Lillehammer Idrettsbarnehage: – Vi må snakke fag

Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.

Helle er barnehagegrunder: Frykter for eget livsverk med endring i barnehageloven

Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
– Store barnehager passer ikke for alle, og små barnehager passer ikke for alle. For mine barn var det liten barnehage som passet best. Foreldre bør kunne ha mulighet til å søke seg til en annen barnehage om barnet ikke trives der de er, det er foreldre som vet hvilke barnehager som er best. Regjeringen burde jobbe for å opprettholde mangfoldet og valgfriheten som er i dag, sier tobarnsmoren Marianne Borgenvik Kveseth.

Marianne står bak foreldreopprøret mot regjeringens nye barnehagelov: Leverte 11.000 underskrifter til regjeringen

Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Velferdsmiks: Fra foreldrevalg til politikermakt

Fra foreldrevalg til politikermakt

Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.

Fire gode grunner til at private aktører bør være en del av den norske velferdsmiksen

Et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i norsk helse- og omsorgssektor har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.

Kona til Kjell er på sykehjem: – Hvorfor er det ingen som snakker om pasientene?

Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.

Kunnskapsministeren om Barnehageforliket 2.0: – Jeg kjøper vin, hvis dere møter opp!

En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.

Tove (77) flyttet inn på det som skal bli Norges beste sykehjem: – Her er det et fantastisk personale

I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.

Praksisplasser hos Stendi: – Vi får et faglig løft, og det er vinn-vinn

Siden 2021 har Stendi Barnevern i region øst tatt imot 39 studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen i praksis.

Gry har gjort karriere av å hjelpe andre. Plutselig måtte hun hjelpe seg selv

Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.

Styrking av totalberedskapen: – Vi må tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning

For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.

Kjersti var på vei ut av fastlegeyrket. Så tok hun en telefon til Kry

Kry åpner sitt aller første helsesenter i Ålesund og håper det blir et lite bidrag til å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Tabubelagt å tjene penger på omsorg

Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.

Ansetter mennesker med kronisk sykdom, men har under 1% sykefravær

Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.