Takker BPA-ordningen for at hun får bidra i samfunnet. Nå stiller Cathrine Amanda til valg for at flere skal få samme mulighet

Cathrine Amanda Blisten Johansen er helt sikker på at det er mange med funksjonsnedsettelser der ute som kunne bidratt mye mer til samfunnet dersom de hadde fått bare litt mer hjelp.

Assistenten er hennes armer og bein – og en trygghet i hverdagen. – Uten en brukerstyrt personlig assistent, hadde det ikke vært mulig for meg å engasjere meg i lokalpolitikken, sier hun.  

38-åringen er født med en sjelden lidelse som kalles skoliose, som fører til at ryggsøylen er formet som en S. Hun har i tillegg nerver i klem, ryggvirvler som er 100 prosent ute av posisjon og nedsatt funksjon i hele venstre side av kroppen, som man ofte ser etter et slag. Som 26-åring ble hun erklært varig ufør. I år kan Cathrine Amanda Blisten Johansen meget vel havne i kommunestyret i Ringerike.  

Men denne saken skal ikke handle om sykdom, men om hva som er mulig å få til tross for at man har funksjonsnedsettelser – dersom man får riktig hjelp.  

Fra ufør til engasjert politiker 

Johansen studerer økologisk landbruk og står i tillegg på førsteplass på Miljøpartiet De Grønnes (MDG) liste i Ringerike kommune.  

– Jeg valgte MDG både fordi der ble jeg tatt imot for den jeg er og fordi de tenker de samme som meg om temaer som klima, miljø og inkludering. Jeg har vært en «storforbruker» av helsevesenet nesten hele livet. Og det er også utgangspunktet for det politiske engasjementet mitt, sier hun

Ved forrige valg fikk partiet inn to representanter i Ringerike.  

– Så det er høy sannsynlighet for at jeg kommer inn. Det kjennes bra å kunne bidra til at andre kan få det litt bedre. At alle skal bli sett for den de er og få muligheten til å kunne gjøre det samme som funksjonsfriske. 

BPA ble redningen 

For Johansen har tilgang til en brukerstyrt personlig assistent (BPA) vært det som har fått henne opp av sofaen og kan få henne inn i hjemkommunens øverste politiske organ.

– Jeg har hatt BPA i to perioder, først i 2012-2014 mens jeg bodde i Stavanger. Så på nytt fra 2018 her i Ringerike. Men jeg brukte fire år på å få de fire timene om dagen som jeg har nå, forteller hun. 

Det er Humana omsorg og assistanse som leverer BPA-tjenestene til Johansen, på vegne av Ringerike kommune.  

– Jeg får hjelp med påkledning, dusjing, trening, rengjøring og handling, pluss sosiale aktiviteter. BPA-en er mine armer og bein når jeg trenger dem. Men det er også en trygghet i hverdagen. Det er ikke alle steder som er like tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser. 

Hun trekker frem muligheten til å trene som særlig viktig.  

– Trening gjør at jeg blir sterkere fysisk, som igjen gir meg mer overskudd til andre ting, som politikken og studiene. 

Tapte bidrag til samfunnet 

Cathrine Amanda Blisten Johansen er helt sikker på at det er mange med funksjonsnedsettelser der ute som kunne bidratt mye mer til samfunnet dersom de hadde fått bare litt mer hjelp.  

Selv har hun kjempet hardt for de BPA-timene hun har per dag. Men hun er slett ikke sikker på at alle har overskudd eller kapasitet til å ta den kampen.  

– Det er selvsagt et tap for den enkelte, men det er også et tap for samfunnet, fastslår hun. 

Er du nysgjerrig på mer om velferdsmiks? Klikk deg inn på forsiden her på velferdsmiks.no, eller finn flere saker nedenfor.

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.

Styrer ved Lillehammer Idrettsbarnehage: – Vi må snakke fag

Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.

Helle er barnehagegrunder: Frykter for eget livsverk med endring i barnehageloven

Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
– Store barnehager passer ikke for alle, og små barnehager passer ikke for alle. For mine barn var det liten barnehage som passet best. Foreldre bør kunne ha mulighet til å søke seg til en annen barnehage om barnet ikke trives der de er, det er foreldre som vet hvilke barnehager som er best. Regjeringen burde jobbe for å opprettholde mangfoldet og valgfriheten som er i dag, sier tobarnsmoren Marianne Borgenvik Kveseth.

Marianne står bak foreldreopprøret mot regjeringens nye barnehagelov: Leverte 11.000 underskrifter til regjeringen

Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Velferdsmiks: Fra foreldrevalg til politikermakt

Fra foreldrevalg til politikermakt

Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.

Fire gode grunner til at private aktører bør være en del av den norske velferdsmiksen

Et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i norsk helse- og omsorgssektor har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.

Kona til Kjell er på sykehjem: – Hvorfor er det ingen som snakker om pasientene?

Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.

Kunnskapsministeren om Barnehageforliket 2.0: – Jeg kjøper vin, hvis dere møter opp!

En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.

Tove (77) flyttet inn på det som skal bli Norges beste sykehjem: – Her er det et fantastisk personale

I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.

Praksisplasser hos Stendi: – Vi får et faglig løft, og det er vinn-vinn

Siden 2021 har Stendi Barnevern i region øst tatt imot 39 studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen i praksis.

Gry har gjort karriere av å hjelpe andre. Plutselig måtte hun hjelpe seg selv

Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.

Styrking av totalberedskapen: – Vi må tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning

For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.

Kjersti var på vei ut av fastlegeyrket. Så tok hun en telefon til Kry

Kry åpner sitt aller første helsesenter i Ålesund og håper det blir et lite bidrag til å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Tabubelagt å tjene penger på omsorg

Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.

Ansetter mennesker med kronisk sykdom, men har under 1% sykefravær

Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.