Økende ventetider er en kime til todeling av helsetjenesten

Det er få ting som skaper så stor etterspørsel etter rene private helsetjenester som lange, offentlige sykehuskøer, skriver Anita Tunold i Aleris.

Innlegget er skrevet av Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris, og ble først publisert i Dagens Medisin.

Hvis vi mener alvor med å komme utviklingen mot en todelt helsetjeneste til livs, må vi få bukt med de rekordlange ventetidene.

FERSKE TALL  fra Helsedirektoratet dokumenterer ytterligere økning i ventetider ved offentlige sykehus. Det er somatiske pasienter som venter lengst. De må nå vente 71 dager i snitt før de får behandlingen de trenger. Hvis vi mener alvor med å komme utviklingen mot en todelt helsetjeneste til livs, må vi få bukt med de rekordlange ventetidene. 

UNDER PANDEMIEN bygde ventelistene seg opp. Sykehusene måtte nedprioritere planlagt aktivitet til fordel for koronasyke pasienter og beredskap. Nå er det nesten ett og et halvt år siden Norge opphevet alle smitteverntiltakene, og sykehusene gikk tilbake i normal drift. Dessverre er det lite normalt med ventetidene. De var høye under og etter pandemien – og har bare fortsatt å stige. Innen somatikken har altså gjennomsnittlig ventetid økt til 71 dager. Målet er 50 dager i snitt, men for de fleste pasienter er gjennomsnittlig ventetid ikke så relevant. Ifølge helsenorge.no er ventetidene for enkelte somatiske inngrep opp mot to år.

HVORFOR GÅR utviklingen feil vei? Det er ingen tvil om at fagfolkene ved de offentlige sykehusene står på hver eneste dag for å behandle flest mulig pasienter, men budsjettene er stadig strammere – og i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene legger heller ikke helseministeren opp til ambisjoner om å redusere ventetidene i overskuelig fremtid. Mens helsemyndighetene i Sverige og Danmark har valgt å samarbeide med private helseaktører som Aleris for å få bukt med ventetidene, har man i Norge valgt å redusere bruken av private. Dette selv om offentlige ventetider stadig øker, og private aktører som oss i Aleris har vist at vi kan gjøre oppgavene rimeligere og med tilsvarende kvalitet. 

Det er få ting som skaper så stor etterspørsel etter rene private helsetjenester som lange, offentlige sykehuskøer

DET ER rett og rimelig at de offentlige sykehusene beholder oppgavene selv – om de har kapasitet og levere på sitt sørge for-ansvar. Når det imidlertid ikke er tilfellet – som tallene fra Helsedirektoratet indikerer – kan det være klokt å be om hjelp og benytte den ledige kapasiteten vi private kan tilby. Avtaler med private leverandører skal naturligvis være styrt etter prioriteringene i sykehusene slik at de som har størst behov for hjelp, får det først. Det skal selvfølgelig også stilles like strenge medisinsk-faglige krav til tjenestene, uavhengig av om de er offentlige eller private. 

MANGE ER bekymret for en utvikling mot en todelt helsetjeneste. Denne trenden kan vi sammen snu, hvis de offentlige sykehusene får større mulighet til å bruke privat kapasitet for å redusere ventetidene. For det er få ting som skaper så stor etterspørsel etter rene private helsetjenester som lange, offentlige sykehuskøer!


Er du nysgjerrig på mer om velferdsmiks? Klikk deg inn på forsiden her på velferdsmiks.no, eller finn flere saker nedenfor.

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.

Styrer ved Lillehammer Idrettsbarnehage: – Vi må snakke fag

Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.

Helle er barnehagegrunder: Frykter for eget livsverk med endring i barnehageloven

Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
– Store barnehager passer ikke for alle, og små barnehager passer ikke for alle. For mine barn var det liten barnehage som passet best. Foreldre bør kunne ha mulighet til å søke seg til en annen barnehage om barnet ikke trives der de er, det er foreldre som vet hvilke barnehager som er best. Regjeringen burde jobbe for å opprettholde mangfoldet og valgfriheten som er i dag, sier tobarnsmoren Marianne Borgenvik Kveseth.

Marianne står bak foreldreopprøret mot regjeringens nye barnehagelov: Leverte 11.000 underskrifter til regjeringen

Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Velferdsmiks: Fra foreldrevalg til politikermakt

Fra foreldrevalg til politikermakt

Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.

Fire gode grunner til at private aktører bør være en del av den norske velferdsmiksen

Et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i norsk helse- og omsorgssektor har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.

Kona til Kjell er på sykehjem: – Hvorfor er det ingen som snakker om pasientene?

Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.

Kunnskapsministeren om Barnehageforliket 2.0: – Jeg kjøper vin, hvis dere møter opp!

En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.

Tove (77) flyttet inn på det som skal bli Norges beste sykehjem: – Her er det et fantastisk personale

I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.

Praksisplasser hos Stendi: – Vi får et faglig løft, og det er vinn-vinn

Siden 2021 har Stendi Barnevern i region øst tatt imot 39 studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen i praksis.

Gry har gjort karriere av å hjelpe andre. Plutselig måtte hun hjelpe seg selv

Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.

Styrking av totalberedskapen: – Vi må tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning

For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.

Kjersti var på vei ut av fastlegeyrket. Så tok hun en telefon til Kry

Kry åpner sitt aller første helsesenter i Ålesund og håper det blir et lite bidrag til å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Tabubelagt å tjene penger på omsorg

Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.

Ansetter mennesker med kronisk sykdom, men har under 1% sykefravær

Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.