Ny Kantar-undersøkelse: Åtte av ti er positive til velferdsmiks

Reidar Holst Christensen er fagsjef for helse og velferd i NHO Geneo, og mener søkelyset på blant annet eldreomsorg og barnevern den siste tiden viser hvor avhengige vi er av private bidrag. Foto: NHO.

– Søkelys på eldreomsorgen og barnevernet den siste tiden har vist hvor avhengige vi er av private bidrag, tror Reidar Holst Christensen, fagsjef for helse og velferd i NHO Geneo. 

Aldri før har så mange tvilt på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. Det viser resultater fra årets Helsepolitiske barometer fra Kantar, som gjennomføres for åttende gang.  

– Dette forteller meg at flertallet i befolkningen forstår at det det offentlige er avhengige av et tett og godt samarbeid med private aktører for å sikre gode og likeverdige helse- og velferdstjenester, sier Reidar Holst Christensen, fagsjef for helse og velferd i NHO Geneo. 

– Det er nok av eksempler på hvor viktig det er at private får bidra til å løse våre felles helse- og velferdstjenester. Søkelys på eldreomsorgen og barnevernet den siste tiden har vist hvor avhengige vi er av private bidrag. Det vil ikke være mulig for det offentlige å løse befolkningens behov for helse- og velferdstjenester uten et samarbeid med private, fortsetter han.

Spørsmålet befolkningen har svart på lyder: «Hvor enig eller uenig er du i at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private og ideelle helseaktører? 

58 prosent av respondentene svarer «delvis uenig» eller «helt uenig». Det er en økning på tre prosent fra fjorårets undersøkelse og 12 prosent på de siste tre årene. Andelen som svarer «delvis enig» eller «helt enig» er på 30 prosent og uendret siden i fjor og har dalt ti prosent siden 2021.  

Christensen tror koronapandemien er årsaken til utviklingen.  

– Pandemien viste oss at samarbeid med private er helt nødvendig for å løse oppgavene. 

Åtte av ti sier ja til private i det offentlige 

Kantar-undersøkelsen viser videre at det aldri vært en så høy prosentandel av befolkningen (78 prosent) som mener det er greit at private helseaktører leverer offentlige finansierte helse- og omsorgstjenester.  

– Her tror jeg at det handler om to ting: Det ene er at folk har blitt mer og mer oppmerksom på at velferdsstaten faktisk består av både offentlige og private tilbydere. Tidligere har nok ikke alle vært klar over om den helsehjelpen de har fått har vært levert av det offentlige selv eller gjennom avtaler med private som er regulert gjennom en sterk stat. 

Det andre er at pandemien har vist oss at når «det røyner på», må vi sørge for at vi bruker alle de kreftene vi har tilgjengelig for å løse oppgavene. 

Synes det er greit å tjene penger på helse 

Over halvparten av de spurte mener også at det er greit at private aktører tjener penger på å levere velferdstjenester til det offentlige. Reidar Holst Christensen tror utredningen fra Velferdstjenesteutvalget har noe å si for folks oppfatning på dette området.  

– Det er gledelig at over halvparten av de spurte innser at for å kunne levere stabile og gode tjenester, er man avhengig av en robust og god økonomi. Velferdstjenesteutvalget viser at private helse- og velferdsleverandører ikke tar ut kjempestore utbytter, men har en sunn og edruelig økonomi. Det gjør nok av flere har fått øynene opp for at det ikke er et profittbehov, men et genuint ønske om å bidra til god helse i befolkningen som ligger til grunn. 

Ja til trening på «grønn resept»  

Nesten åtte av ti av de spurte stiller seg positive til trening og livsstilsendring på «grønn resept».  

Dette viser hvor viktig trening er for folkehelsa, og at befolkningen er innforstått med at fysisk aktivitet har en viktig forebyggende funksjon. Trening er en god helseinvestering og trening på grønn resept vil være god forebyggende helsepolitikk.  

Et annet viktig moment er at trening på grønn resept kan virke sosialt utjevnende, påpeker Christensen:  

– Det er en kjent sak at det for noen være en økonomisk utfordring å betale flere hundre kroner i måneden for å kunne gå på treningssenter. Det er fint med alle folkehelsetiltak der personlig økonomi ikke er det utslagsgivende. 

Respondentene er i tillegg spurt om sine holdninger til valg av behandler gjennom en helseforsikring betalt enten privat eller av arbeidsgiver. 49 prosent foretrekker å kunne velge både blant offentlig godkjente behandlere og behandlere som forsikringsselskapet samarbeider med hvis de har privat helseforsikring. Ikke overraskende hører respondentene i denne gruppen til de borgerlige partiene.  

Ved behov for hjemmehjelp ønsker de fleste (75 prosent) å kunne velge hvem som kommer og når hjelpen skal komme. 

Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. 

Mer om undersøkelsen finner du på Kantars nettsider.

I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Denne velferdsmiksen har gitt oss verdens beste velferdssamfunn.

Les mer her.

Vil du lese flere saker som denne?

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.

Styrer ved Lillehammer Idrettsbarnehage: – Vi må snakke fag

Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.

Helle er barnehagegrunder: Frykter for eget livsverk med endring i barnehageloven

Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
– Store barnehager passer ikke for alle, og små barnehager passer ikke for alle. For mine barn var det liten barnehage som passet best. Foreldre bør kunne ha mulighet til å søke seg til en annen barnehage om barnet ikke trives der de er, det er foreldre som vet hvilke barnehager som er best. Regjeringen burde jobbe for å opprettholde mangfoldet og valgfriheten som er i dag, sier tobarnsmoren Marianne Borgenvik Kveseth.

Marianne står bak foreldreopprøret mot regjeringens nye barnehagelov: Leverte 11.000 underskrifter til regjeringen

Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Velferdsmiks: Fra foreldrevalg til politikermakt

Fra foreldrevalg til politikermakt

Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.

Fire gode grunner til at private aktører bør være en del av den norske velferdsmiksen

Et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i norsk helse- og omsorgssektor har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.

Kona til Kjell er på sykehjem: – Hvorfor er det ingen som snakker om pasientene?

Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.

Kunnskapsministeren om Barnehageforliket 2.0: – Jeg kjøper vin, hvis dere møter opp!

En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.

Tove (77) flyttet inn på det som skal bli Norges beste sykehjem: – Her er det et fantastisk personale

I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.

Praksisplasser hos Stendi: – Vi får et faglig løft, og det er vinn-vinn

Siden 2021 har Stendi Barnevern i region øst tatt imot 39 studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen i praksis.

Gry har gjort karriere av å hjelpe andre. Plutselig måtte hun hjelpe seg selv

Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.

Styrking av totalberedskapen: – Vi må tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning

For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.

Kjersti var på vei ut av fastlegeyrket. Så tok hun en telefon til Kry

Kry åpner sitt aller første helsesenter i Ålesund og håper det blir et lite bidrag til å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Tabubelagt å tjene penger på omsorg

Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.

Ansetter mennesker med kronisk sykdom, men har under 1% sykefravær

Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.