Worachat Jarodram, Kokk i Espira Grefsen stasjon barnehage
Hos Espira Grefsen Stasjon barnehage lærer barna om hvor maten kommer fra, hvordan ulike råvarer smaker og hva som faktisk er sunt å spise. Og å ikke søle, da!
– Det er den beste maten noensinne!
Etter å ha hjulpet til med å bære maten til bordet, forsynt seg selv fra de ulike skålene og smakt på alt er barnas dom over lunsjen klar: kyllingfajitas er en stor suksess.
I Espira Grefsen Stasjon er det slett ikke uvanlig. Her er det nemlig fullkosttilbud med måltider gjennom hele dagen, og oversikten på tavla viser at det både skal serveres grønnsakssuppe, pasta med laks og vegetarnuggets med byggryn i løpet av uka.
Det er både barna, foreldrene og de ansatte svært fornøyde med.
– Det er jo en gave for en barnehage å ha en kokk. Det er en helt annen type kvalitet på maten man serverer til ungene. Det at det er en person som setter seg inn i det en serverer. Det er mye mer næringsrik og variert mat, forteller styrer i barnehagen, Kristina Berger.
Sosialt utjevnende
Ikke bare sikrer tilbudet at barna får mat som smaker godt. Å ha en egen matansvarlig i barnehagen gjør det også enkelt å følge opp at maten som blir servert bygger på nasjonale kostholdsråd og veiledere, noe som gjør at tilbudet også er viktig i et folkehelseperspektiv.
– Det er en veldig stor fordel for barna og foreldrene. De slipper å tenke på hva slags mat de har fått i seg i løpet av en dag, og de kan være trygge på at de har fått i seg god mat, føler seg mette og får i seg et sunt kosthold, forteller kokken selv, Worachat Jarodram.
Han trives veldig godt med å bruke kompetansen sin innen matlaging til å hjelpe små mennesker å vokse. Slike tilbud er både sosialt utjevnede og kan være en viktig del av det pedagogiske tilbudet i barnehagen.
– De lærer masse føler jeg, om smaker, hvor maten kommer fra og hva som er sunt og hva som er godt, sier Jarodram.
Eller som et av barna svarer på spørsmål om hva hun har lært:
– At man ikke skal søle!
– Ser ikke minus
Espira Grefsen Stasjon er en av de private aktørene som gjennom mange tiår har bygget opp sterk kompetanse på bygg, drift og faglig utvikling. Suksessen med det offentlig-private samarbeidet fra barnehageforliket i 2003, som gav full barnehagedekning, viser at tilbudet som gis til foreldre og barn blir bedre av det.
– Det er jo unikt, det er ikke mange barnehager som har et slikt tilbud. Man kan ha varm mat som serveres ferdig tilkjørt, men når det er en person som produserer dette og legger hele hjertet i det en gjør – jeg tror det merkes og verdsettes hundre prosent, forteller styrer Kristina Berger.
Hun får støtte hos foreldrene, som på sin side slipper å bruke tid på planlegging, handling og matpakkelaging.
– Jeg ville brukt mye mer penger om jeg skulle laget matpakke hver eneste dag. Gå i butikken, og planlegge det. Det koster ikke mindre enn det jeg betaler for mattilbudet i barnehagen. Jeg er sikker på at dette er mer pluss enn minus. Jeg ser ikke minus i det hele tatt, sier Elena.
Frister barna med barnehagen
Hjemme hos dem har mattilbudet hos Espira Grefsen Stasjon barnehage (bokstavelig talt) blitt en gulrot for å komme seg ut av døra om morgenen.
– Hvis mine barn ikke vil gå i barnehagen for eksempel, noen ganger skjer det at barna våkner opp og ikke vil gå, vil ikke ta på klær og sånt. Da sier jeg “er du sikker på at du ikke vil spise frokost i barnehagen?”. Da motiveres de til å gå til barnehagen raskere, forteller hun.
November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.
Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere.
Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften.
Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager.
Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.
Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.
Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.
Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.
En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.
I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.
Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.
Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.
Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.