Hjelper norske kommuner med de «svært ressurskrevende»

Ecura tilbyr alt fra lokasjoner med heldøgnsplasser og hjemmetjenester, til veiledning til skoler og barnehager og har avtale med over 200 kommuner – fra Finnmark i nord til Rogaland i sør. Innfelt i bilde er Jonny Finstad, fag- og kvalitetsdirektør.

Ecura bistår norske kommuner med habiliteringstjenester l brukergrupper som har behov for tilbud og kompetanse som ikke kommunene har selv.  – Vårt bidrag er overfor de med sammensatte og krevende behov, bosatt i kommuner som ikke har kapasitet til å løse disse utfordringene selv, sier fag- og kvalitetsdirektør i Ecura, Jonny Finstad.  

Personer med autisme, psykisk utviklingshemming eller psykiske lidelser, kan være en krevende gruppe for kommuner å levere et godt tilbud til. Mange av disse tjenestemottakerne krever et stort personalvolum, alt fra 1:1-bemanning til 6:1-bemanning, men det er også viktig med personale med riktig kompetanse. Når kommunene får problemer med å levere dette tilbudet selv, kan de sette ut oppdraget.

– Disse oppdragene omhandler ofte personer som har et krevende atferdsuttrykk. Vårt mål er å øke selvstendigheten, bedre ferdighetsnivået og at brukeren skal få en mindre uheldig atferdsuttrykk. Og vi lykkes veldig ofte, og jo tidligere vi kommer inn, jo større er sjansen for å lykkes. Å behandle slike utfordringer betyr ikke bare å stoppe dem, de må lære nye måter å uttrykke seg på, og det er lettere å gjøre før det får «satt seg», sier Jonny Finstad, som er fag- og kvalitetsdirektør i Ecura-konsernet.

Finstad, som har en master i atferdsvitenskap og bachelor i vernepleie, understreker at veldig mange kommuner langt på vei er selvforsynte, har god rekruttering, tydelige satsinger og store fagmiljø.

– Men vi ser også at mange kommuner trenger vår hjelp. Mitt inntrykk er at det er de minste og de største som har utfordringer. 

Taper nesten aldri på kvalitet 

Ecura bo- og habilitering har etablert seg som et sterkt fagmiljø i Norge  

– Internt kaller vi oss for «Norges habiliteringstjeneste», smiler Finstad. 

– Ecura har høy kompetanse innen disse områdene, som vi har opparbeidet oss gjennom mange år. Samtidig går utviklingen i den offentlige habiliteringstjenesten fra en klinisk, ambulant virksomhet, til å bli en mer rådgivende instans. 

Ecura tilbyr alt fra lokasjoner med heldøgnsplasser og hjemmetjenester, til veiledning til skoler, barnehager, barnevern og omsorgstjenesten i 180 kommuner – fra Finnmark i nord til Rogaland i sør.  

– Vi har høy kvalitet på tjenestene og taper nesten aldri på kvalitet. Hvis vi taper, er det på pris. På grunn av vår erfaring, kapasitet og søkelys på fag og kvalitet, ser vi at det sparer kommunene for penger på sikt, fordi vi klarer å effektivisere tjenestetilbudet, forklarer Finstad og utdyper: 

– Dersom en tjenestemottaker har behov for 4:1-bemanning, men vi klarer å redusere det til 3:1-bemanning, betyr det en 25 prosents besparelse for kommunen. 

En åpen bok 

Finstad forteller at i de mest utfordrende sakene, ser de en tendens til at kommunen i anbudet vekter kvalitet over pris, gjerne 70/30.  

– Mange kommuner er proffe innkjøpere med god innsikt i kostnadene til denne typen tjenester. Vi leverer tjenester til konkurransedyktige priser og har en ansvarlig lønns- og personalpolitikk og det er et konkurransefortrinn i denne typen konkurranser. 

Ecura driver også med kontinuerlig forbedringsarbeid.  

– Det viktig for oss å hele tiden ha dokumentasjon på det vi gjør. Vi skal være en åpen bok og hele tiden monitorere om bistandsbehovet endrer seg. Vi har statistikk på både de omsorgsmessige og emosjonelle behovene, men også de rent objektive. Det kan være så enkle ting som om tjenestemottakeren har behov for våken nattevakt, eller bare trenger en hvilende. 

Finstad understreker også at det er strenge lovkrav som skal oppfylles for disse personene og viser spesielt til tvangsbegrensningslovens kapittel 9.  

– Der er det for eksempel et kompetansekrav på 50 prosent bachelorgrad. Det er mulig å søke dispensasjon, men vi ser at dette ofte medfører lavere kvalitet på tjenestene, stor gjennomtrekk av ansatte og mer tvang. Det er ingen tjent med. 

Kvalitet – kvalitet – kvalitet 

Finstad forteller om tre prinsipper for kvalitetsarbeidet i konsernet.  

– Behandlingsintegritet er avgjørende. Det skal være samsvar mellom planlagt og gjennomført tjenesteleveranse. Det vil si at vi måler om våre ansatte utfører oppgavene i henhold til prosedyrene. Dette er viktig fordi denne brukergruppen ikke kan evaluere behandlingen selv. 

Det andre er kontraktsintegritet.  

– Vi måler om de tjenestene som kommunen bestiller, er de som faktisk blir levert, enten det er veiledning, våken nattevakt, kompetansetiltak eller 1:1-bemanning. Vi dokumenterer alt vi gjør og har infrastrukturen som gjør at vi kan se dette. Mange kommuner blir fascinert av dette, forteller Finstad. 

Den tredje, og kanskje viktigste faktoren, og den som legger grunnlag for hele virksomheten til Ecura, er de ansatte. 

– Vi kaller det systemintegritet, som innebærer om Ecura evner å holde det de lover overfor personalet, om onboarding, karriere- eller kompetanseløft. Uten fornøyde ansatte, ingen Ecura. Vi skårer høyt på arbeidsmiljøundersøkelser.   

Velferdsmiksen  

Jonny Finstad er tydelig på at Ecura er et supplement, ikke en erstatning for det kommunale tilbudet til denne brukergruppen.  

– Kommunene skal gi et tilbud til alle, uansett. Det er ikke for den store andelen av dem som mottar kommunale tjenester vi eksisterer. Ecuras bidrag er overfor de særlig ressurskrevende, de med sammensatte og krevende behov, bosatt i kommuner som ikke har kapasitet til å løse disse utfordringene selv, sier Finstad og avslutter: 

– Det er denne gruppen vi ønsker å jobbe med og det er denne gruppen våre ansatte har en særlig interesse for. Det handler også om mengdetrening. Vi møter 200 brukere i året, en kommune kanskje 2. Det at vi øver hele tiden gjør jo også at blir gode på det vi gjør, oppsummerer han. 

Fakta om Ecura-konsernet 

  • Ecura har totalt 3500 ansatte og driver virksomhet innen fire områder: 
  • Bo- og habilitering: Heldøgnstjenester, korttidstilbud og avlastningstjenester 
  • Hjemmetjenester: hjemmesykepleie, stasjonær hjemmesykepleie og praktisk bistand 
  • BPA: – brukerstyrt personlig assistent, som gir praktisk bistand 
  • Helsebemanning: Vikartjenester, leger, spesialsykepleiere, sykepleiere, fysioterapeuter, helsefagarbeidere og helsesekretærer  


Er du nysgjerrig på mer om velferdsmiks? Klikk deg inn på forsiden her på velferdsmiks.no, eller finn flere saker nedenfor.

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.

Styrer ved Lillehammer Idrettsbarnehage: – Vi må snakke fag

Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.

Helle er barnehagegrunder: Frykter for eget livsverk med endring i barnehageloven

Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
– Store barnehager passer ikke for alle, og små barnehager passer ikke for alle. For mine barn var det liten barnehage som passet best. Foreldre bør kunne ha mulighet til å søke seg til en annen barnehage om barnet ikke trives der de er, det er foreldre som vet hvilke barnehager som er best. Regjeringen burde jobbe for å opprettholde mangfoldet og valgfriheten som er i dag, sier tobarnsmoren Marianne Borgenvik Kveseth.

Marianne står bak foreldreopprøret mot regjeringens nye barnehagelov: Leverte 11.000 underskrifter til regjeringen

Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Velferdsmiks: Fra foreldrevalg til politikermakt

Fra foreldrevalg til politikermakt

Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.

Fire gode grunner til at private aktører bør være en del av den norske velferdsmiksen

Et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i norsk helse- og omsorgssektor har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.

Kona til Kjell er på sykehjem: – Hvorfor er det ingen som snakker om pasientene?

Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.

Kunnskapsministeren om Barnehageforliket 2.0: – Jeg kjøper vin, hvis dere møter opp!

En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.

Tove (77) flyttet inn på det som skal bli Norges beste sykehjem: – Her er det et fantastisk personale

I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.

Praksisplasser hos Stendi: – Vi får et faglig løft, og det er vinn-vinn

Siden 2021 har Stendi Barnevern i region øst tatt imot 39 studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen i praksis.

Gry har gjort karriere av å hjelpe andre. Plutselig måtte hun hjelpe seg selv

Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.

Styrking av totalberedskapen: – Vi må tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning

For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.

Kjersti var på vei ut av fastlegeyrket. Så tok hun en telefon til Kry

Kry åpner sitt aller første helsesenter i Ålesund og håper det blir et lite bidrag til å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Tabubelagt å tjene penger på omsorg

Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.

Ansetter mennesker med kronisk sykdom, men har under 1% sykefravær

Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.