Hovedutfordringen er at velferden bygges ned i hele landet. Skoler, sykehjem og barnehager legges ned gjennom politiske vedtak. Politikerne både til høyre og venstre snakker om at tiden for de store velferdsreformene er forbi. Når slike ideer spres, taper hele velferden på sikt. 

Rødt skiller mellom private ideelle aktører og private kommersielle. Vi mener at de private ideelle aktører spiller en viktig rolle i velferden, der de kommer med et tilbud som skiller seg fra det offentlig eller hjelper å ta opp kapasiteten. Derfor trengs det en tydelig definisjon av ideelle, et ideelt register og en mulighet for kommunene å prioritere ideelle. Problemet i dag er at det i sektor etter sektor er en kommersiell ensretting, som svekker de ideelle og fører til at fellesskapets penger går til eierne ikke til velferd.

Det er avgjørende at folk har det godt på jobb. De må ha en lønn å leve av og et arbeid å leve med. Derfor har Rødt fokusert på å øke bemanningen på gulvet i velferdstjenestene.  Vi arbeider for hele og faste stillinger, framfor innleie. Helsepersonell må ha arbeidstid og arbeidstempo som både de og pasientene trives med.

Rødt ønsker ideelle aktører velkommen. Derimot vil vi kvitte oss med kommersielle aktører som tapper velferden for penger til egen profitt. 

Arbeiderpartiet mener at den største utfordringen for velferdssamfunnet i årene fremover er mangelen på kvalifisert arbeidskraft. I helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren øker behovet raskere enn tilgangen på fagfolk. Samtidig står vi overfor en aldrende befolkning, økt press på helse- og omsorgstjenester og større krav til kvalitet og kapasitet i barnehager og skoler. I tillegg ser vi en bekymringsfull utvikling i sosial ulikhet, der levekår og livsmuligheter i for stor grad bestemmes av hvor man bor eller hvilken bakgrunn man har. Arbeiderpartiet mener det trengs et politisk krafttak for å sikre at velferdssamfunnet forblir bærekraftig, rettferdig og tilgjengelig for alle.

Arbeiderpartiet mener at det offentlige skal ha det overordnede ansvaret for velferdstjenestene, men vi er helt pragmatiske på at både ideelle og enkelte private aktører spiller en utfyllende rolle der det gir merverdi og effektive tjenester. Samarbeidet må være tydelig regulert og styres av fellesskapets behov, ikke av markedslogikk. Vi vil legge til rette for partnerskap med ideelle og faglig sterke aktører, særlig der de har særskilt kompetanse eller kan bidra til innovasjon og utvikling. Felles mål, kvalitet, likebehandling og demokratisk kontroll må alltid ligge til grunn. I Ventetidsløftet deltar NHO Geneo og Virke på lik linje med Spekter og De regionale helseforetakene.

For å sikre en jevn og stabil rekruttering til velferdssektoren må vi jobbe for å være en attraktiv arbeidsplass og sørge for mange og varierte karrieremuligheter innen helsefagene. Arbeiderpartiet vil styrke lønns- og arbeidsvilkårene, særlig i kvinnedominerte yrker, og sørge for at hele, faste stillinger blir hovedregelen. God bemanning, trygt arbeidsmiljø og tid til å utøve faget sitt er avgjørende for å beholde ansatte over tid. Vi vil også satse mer på etter- og videreutdanning, slik at fagfolk får utviklet seg og kan møte nye krav og behov. Å satse på kompetanse, kvalitet og tillit i sektoren er det viktigste vi kan gjøre for å sikre både rekruttering og stabilitet.

Arbeiderpartiet mener at velferdstjenestene skal være i felleskapets regi, men er pragmatisk åpen for å bruke både ideelle og private aktører, der det gir merverdi for brukerne og effektive tjenester. Vi ønsker ikke å skape markedsplasser for velferd. Erfaring viser at slike løsninger i velferdssektoren kan gå på bekostning av kvalitet, kontinuitet og rettferdig fordeling. Derfor ønsker vi å satse på langsiktige og gode avtaler med seriøse aktører, ikke fri etableringsrett for at hvem som helst kan åpne en privat klinikk og ta imot pasienter på offentlig regning.

Velferdssamfunnet vårt står overfor flere større utfordringer i åra som kommer, men muligens størst blant disse er det faktum at vi blir flere pensjonister og eldre per arbeidstaker. Det betyr at færre skal ta vare på flere. Allerede skaper dette et stort press i både eldreomsorg og helsetjeneste, der ansatte må løpe fortere for å rekke alt. Det blir vanskeligere å rekruttere ansatte til både barnehager og eldretjenester, og vi mangler stadig fastleger. Samtidig tyder mye på at utgifter knyttet til klima, forsvar og andre områder vil øke. De Grønne mener vi må ta grep for å sikre velferdstjenestene også i framtida, først og fremst gjennom å finansiere tjenestene i takt med økt antall brukere og pasienter. Dernest må vi jobbe smartere og løse opp i systemfeilene og byråkratiseringsfellene som gjør at fagfolk må bruke tida si på andre ting enn fag. Vi må også ta i bruk mer velferdsteknologi som kan gjøre at vi bruker ressursene mer målrettet på flere områder. Vi blir et stadig rikere og rikere folk med stadig høyere forbruk mens tjenestene som er viktigst for oss får mindre og mindre penger - vi må fordele bedre og bruke ressursene våre mer målrettet enn i dag. 

Vi mener hovedregelen skal være et sterkt offentlig helsevesen, men er åpne for private som et supplement på flere områder, som også kan stimulere til nyskaping og andre løsninger enn de i offentlig sektor. Der private aktører løser oppgaver for det offentlige på avtale må det følge samme rettigheter (f.eks. til innsyn i pasientjournal), men også samme plikter (f.eks. til ettersyn og innrapportering, samt kvalitetsforbedring). I mange tilfeller kan det private utfylle og avlaste det offentlige, for eksempel der ideelle stiftelser som med eget verdisyn lager institusjoner med god “innovasjon” i tjenestene, som gir et reelt alternativ som viser hva som er mulig med pengene vi bruker på velferd. Det finnes dessverre også eksempler på at slikt samarbeid fungerer dårlig, som når kommersielle aktører i helsesektoren plukker de enkleste pasientene og lar det offentlige sitte igjen med de komplekse sakene, eller rekrutterer leger vekk fra det offentlige uten å også ta ansvar for utdanning av nye leger. Å tilby drop-in primærhelsetjenester har også blitt en stor industri, noe som kan øke faren for overdiagnostikk og overbehandling. Reguleringer med felles kjøreregler for både det offentlige og private kan gjøre begge tjenestetyper bedre!

Vi kan ikke ha det sånn at de som jobber i velferdssektoren kun gjør det av rein idealisme. Det er uakseptabelt at helsepersonell blir utbrent og føler at de ofrer store deler av sitt eget liv for jobben sin. Dyktige fagfolk må bli kompensert på lik linje med andre yrkesgrupper med tilsvarende kvalifikasjoner, og folk fortjener et trygt og forutsigbart arbeidsmiljø. Den trolig største slitasjen på ansatte i tjenestene i dag er at de ikke føler at de strekker til. Yrkesgrupper fra førskolelærere til sjukepleiere har solid faglig bagasje, men må ofte kompromisse med den for å rekke alt av plikter og oppgaver som venter. Alle ansatte har rett på et godt sted å jobbe, der man kan få utløp for sosiale behov, utvikle seg, vokse som menneske og trives på jobb. Jobben oppleves sjølsagt ikke sånn hvis man ikke engang har tid til en tissepause. 

De Grønne er ikke så opptatte av mer eller mindre, men av hvordan og hva som fungerer best i møte med ulike utfordringer. Det viktigste er at tjenestene løses på best mulig måte, ikke at prosentandelen private er på et gitt nivå. Vi ser at mange private, særlig ideelle, har mye å bidra med. Der kombinasjonen av offentlig og privat fungerer godt kan politikerne jobbe med å øke mangfoldet og slippe til flere ulike aktører. Andre oppgaver, som behandling av komplekse krefttilfeller, må forbli i det offentliges hender. 

De største utfordringene er voksende utgifter på grunn av færre arbeidstakere og flere eldre, fallende petroleumsinntekter, behovet for å redusere klimagassutslippene og legge til rette for en omstillingsdyktig økonomi med høy sysselsetting og innovasjon og en skole med mer læring og bedre utnyttelse av ressursene.

For å lykkes er det avgjørende at velferdstjenestene er gode arbeidsplasser, og at samarbeidet mellom ulike nivå og ulike tjenester fungerer. En lav arbeidsledighet, et arbeidsliv med insentiver til hver enkelt for å delta med den arbeidsevnen man har, og et sikkerhetsnett tilgjengelig for de som trenger det, blir viktig.  

Arbeidslivet skal tilpasse seg familien, og ikke motsatt. For KrF betyr det at arbeidslivet må ha tilstrekkelig fleksibilitet for omsorgsoppgaver på hjemmebane, enten det er for små barn eller eldre. Presset på tjenestene vil trolig gjøre at det tar lenger tid å få hjelp når man er gammel, og da er bidraget fra pårørende som ønsker å hjelpe til helt avgjørende.

 Vi mener at Norge på sitt beste er et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører som sammen løser viktige samfunnsoppgaver. I mange tilfeller vil det offentlige tilbudet være det mest omfattende, samtidig som private og ideelle tilbud kan bidra med konkurranse og nytenkning, mangfold og større valgfrihet.  

Silotekningen i velferdstjenestene må bort. Mistenkeliggjøringen av hvorfor noen ønsker å drive et tilbud skader både tilliten til sektoren, men også unødvendig venting eller usikkerhet for personer som venter på hjelp. Vi tror det viktigste er gode tilbud og tjenester, ikke logoen på jakka eller bygget. Samtidig ønsker vi en sterk offentlig tjeneste som grunnmuren i tilbudet.

Å rekruttere og beholde ansatte i velferdssektoren er nøkkelfaktoren for gode tilbud fremover. KrF mener det trengs et statusløft for sektoren som helhet, og særlig for enkeltgrupper som sykepleiere og lærere. Vi mener det må bli lettere å få etter- og videreutdanning, og ønsker et lønnsløft som bidrar til at det er lettere å bli i viktige velferds- og omsorgsyrker over tid. Unødvendig rapporteringsarbeid må minimeres, slik at ansatte i velferdstjenestene bruker tiden sin på det som er viktigst, og som gjerne er motivasjonen for disse yrkene – menneskene. VI vil legge til rette for mer desentralisert utdanning, og gode hospiteringsordninger som bidrar til å gi den enkelte påfyll gjennom arbeidslivet, og til å flytte kompetanse utover i tjenestene. Særlig i helse- og omsorgssektoren er det viktig å redusere lederspennet, slik at hver ansatt følges opp på en god måte. Balanse i hverdagen må ivaretas også for ansatte i velferdssektoren.

Det offentlige tilbudet i helse-, velferds- og oppvekstsektoren skal være bærebjelken i tjenesten, og bidra til at alle får gode tjenester uansett lommebok. Samtidig mener vi det er viktig med et innslag av ideelle og private aktører, som bidrar både med innovasjon, konkurranse og valgfrihet for den enkelte. KrF ønsker mer velferdsmiks, slik at dette ivaretas på en bedre måte enn under dagens regjering. Ulike aktører bringer med seg ulike perspektiver, faglige tradisjoner og løsninger – og bidrar sammen til å gi et mer mangfoldig og tilgjengelig tjenestetilbud. En bredde av tilbydere er også viktig for å sikre et personlig tilpasset tilbud der det er viktig. Som et ledd i dette vil vi gjeninnføre fritt behandlingsvalg.

Den største utfordringen vi står overfor er at vi kan komme til å gå tom for hender før vi går tom for penger. Vi blir flere eldre, og samtidig er det altfor mange unge som faller utenfor både skole og arbeidsliv. Velferdstjenestene våre er avhengige av folk med kompetanse og engasjement, men rekrutteringen holder ikke tritt med behovene. I tillegg øker de psykiske helseutfordringene i befolkningen. Vi må derfor tenke nytt om hvordan vi bygger velferdssamfunnet videre. Venstre vil satse mer på forebygging og tidlig innsats, bedre organisering og smartere bruk av teknologi. Velferdsstaten må være bærekraftig og tilpasningsdyktig, men først og fremst må den være der for menneskene som trenger den.

For Venstre er det viktigste at folk får gode tjenester, ikke hvem som leverer dem. Derfor støtter vi en velferdsmiks der det offentlige samarbeider tett med både ideelle og private aktører. Det gir mer kapasitet, større fleksibilitet og rom for nytenkning. Samarbeidet må selvfølgelig være åpent og ansvarlig. Vi mener for eksempel at private helseaktører må kunne kommunisere digitalt med det offentlige og rapportere til nasjonale registre på samme måte. Det handler om kvalitet, oversikt og likebehandling. Målet er ikke mest mulig privat eller mest mulig offentlig, men best mulig for brukerne.

Skal vi unngå å gå tom for hender, må vi gjøre det mer attraktivt å bli og bli værende i velferdsyrkene. Det betyr mer tillit, bedre arbeidsvilkår og reell mulighet for faglig utvikling. Vi må gi ansatte tid til å gjøre jobben sin, ikke fylle dagene med skjemaer og rapportering. Venstre har foreslått flere studieplasser innen helse og omsorg, og vi satser på videreutdanning og praksisnær kompetanseheving. Vi vil også gjøre det lettere å organisere tjenestene fleksibelt, særlig i distriktene, for eksempel med profesjonsnøytrale refusjonsordninger. Gode fagmiljøer og trygge arbeidsplasser i både offentlig, ideell og privat sektor er avgjørende for å beholde folk.

Vi mener velferdsmiks er helt nødvendig. Offentlige, ideelle og private aktører har sammen bygget det velferdssamfunnet vi har i dag. Det samarbeidet må vi ta vare på. 

Ap, Sp og SV har prøvd å skyve ut private og til dels også ideelle aktører fra velferdsoppgaver, for eksempel med «Avkommersialiseringsutvalget». Det mener Venstre er feil vei å gå. Vi vil tvert imot styrke rammevilkårene for ideelle aktører og sikre at alle seriøse aktører kan bidra til fellesskapet. Brukernes behov skal alltid stå i sentrum. For Venstre handler det ikke om mer eller mindre privat, det handler om hva som gir best resultater for folk.

En av de største utfordringene fremover er at det blir færre i yrkesaktiv alder, flere eldre og at mange sliter med psykiske helseplager. Vi kommer til å gå tom for ledige hender før vi går tom for penger, og behovet for flere ansatte kommer særlig i helsesektoren. Vi må møte det økende behovet for helsehjelp med kvalitet og kompetanse. Derfor skal vi satse på å rekruttere og beholde helsepersonell, og sikre at vi har god oppgavedeling mellom helsepersonell, men også samarbeide godt med frivillige og pårørende. Vi skal sikre gode helsefremmende lavterskeltilbud som sikrer rask hjelp for psykiske helseplager.  

Høyre mener offentlige, ideelle og private aktører må spille på lag for å tilby tjenester av høy kvalitet til innbyggerne våre. Vi vil la folk skal ha valgfrihet mellom ulike velferdstilbud. Private velferdsleverandører skal være tilgjengelig for alle, innenfor et fastsatt regelverk. Vi vil sikre korte ventetider, valgfrihet og rask behandling for det offentliges regning gjennom at staten kjøper mer ledig kapasitet hos private helseleverandører. Private aktører skal ikke bare være en redningsplanke når det er krise, men en langsiktig og forutsigbar samarbeidspartner i å løse de store velferdsutfordringene fremover.  

Det offentlige er en klart største arbeidsgiveren i velferdssektoren, og vi må gjøre den mer attraktiv. Vi vi vektlegge god ledelse, lederutvikling og flere karriere- og utviklingsmuligheter for de ansatte. Offentlige og private arbeidsgivere bør utfordre og lære av hverandre. Vi må også bidra til å redusere arbeidsbelastningen på ansatte slik at dyktige fagfolk ønsker å bli i jobben. Bedre oppgavedeling er avgjørende, slik at vi bruker høy kompetanse der den trengs mest. Høyre tror vi må tenkte nytt om arbeidstidsordninger og gjøre de mer fleksible i samarbeid med partene. Vi vil også bruke kunstig intelligens for å utvikle bedre turnuser og arbeidsflyt. 

Høyre vil gjerne ha mer velferdsmiks fordi vi tror det bidrar til nye og bedre løsninger og valgfrihet for folk. Vårt mål er at alle i Norge skal motta gode offentlig betalte velferdstjenester, derfor ønsker vi mer samarbeid mellom private, ideelle og offentlige tjenestetilbydere.

- Vi har store utfordringer rundt effektivitet, finansiering og bemanning. Omtrent 200 000 nordmenn står i helsekø. Samtidig bruker Norge bare 3 % av helsebudsjettene på forebygging. Det gjør at folk blir sykere, og trenger mer kompleks behandling når de først får hjelp. I tillegg trenger vi rundt 20 000 flere sykepleiere og 36 000 flere helsefagarbeidere innen 2035.

- Ordet velferdsmiks er selve nøkkelen her. Vi mener det beste resultatet kommer når alle spiller på lag, er generøse og spiller hverandre gode. Rent konkret betyr det at vi vil gjeninnføre fritt behandlingsvalg, hvor pasienten velger, og staten betaler. Private og offentlige aktører skal likestilles og konkurrere om kvalitet. Private aktører har også større potensial for innovasjon og nye løsninger, som det offentlige kan lære av.

- Vi må sikre flere plasser til utdanning av helsepersonell, og ikke minst LIS1-leger. Samtidig må det jobbes bedre med å skape arbeidsplasser hvor det er godt å være. Dette går på alt fra miljø, til hvordan turnusen er lagt opp, forutsigbarhet i jobben og lønn. Her er den nye spesialisthelsetjenesteloven et hinder. Ved å gi det offentlige rett til å tvangsrekruttere ansatte og nekte private å etablere seg, har man tatt bort mye av incentivet for å skape en god arbeidsplass. Det må også bli enklere å komme i arbeid, for leger som er utdannet i Danmark. I dag må de ta spesialiseringen på nytt når de kommer til Norge, dette er en unødvendig flaskehals.

- Vi mener helt klart det burde være mer. Venstresiden sier de private skummer fløten, men i virkeligheten har de private utført rutineoperasjoner så det offentlige har hatt tid til å utføre akuttkirurgi, og de store tunge operasjonene kun det offentlige kan ta. Vi må gi tillit, og være generøse med hverandre. Vi har alle samme mål.