Er det flere private sykehjemsplasser, enn offentlige? Hvor store driftsmarginer har egentlig private barnehager? Her er en liten oversikt over tingenes tilstand.
Velferdsstaten Norge er bygget på et grunnleggende prinsipp om at alle skal ha tilgang til nødvendige tjenester, uansett tykkelse på lommebok eller hvilket postnummer du tilfeldigvis har.
Derfor er det stat og kommune som har hovedansvaret for å tilby helse, omsorg, utdanning og sosial trygghet til alle innbyggere. For å sikre gode og trygge tjenester til alle, spiller private aktører spiller en viktig rolle. Når de private aktørene leverer tjenester på vegne av det offentlige, er de underlagt offentlig styring og kontroll, og må oppfylle de samme kravene som stilles til offentlige aktører
Dette offentlig-private samarbeidet er det vi kaller velferdsmiks, noe vi har en sterk tradisjon for i Norge. Målet er å sikre innbyggerne best mulige tjenester.
I møte med demografiske og økonomiske utfordringer er dette samarbeidet viktigere enn noen gang. Allerede i 2030 vil det være flere eldre enn unge i Norge. Det betyr økte behov for helse-, omsorgs-, og velferdstjenester, og færre hender til å levere dem.
De fleste velferdstjenester i Norge leveres i dag av det offentlige. Kun 11 prosent av spesialisthelsetjenester og 8 prosent av disponible plasser på sykehjem leveres av private aktører.
Det finnes ingen fullverdig statistikk om hvor mange som er ansatt i private helse- og omsorgsvirksomheter i dag. Helsepersonellkommisjonen, blant annet, har påpekt behovet for bedre data.
Men ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det over 400 000 sysselsatte i helse- og omsorgssektoren i Norge. Vi vet også at det er om lag 240 000 ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette indikerer at flertallet av ansatte i sektoren er ansatt i offentlige tjenester.
Private aktører leverer alt fra barnehager, hjemmetjenester, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og barnevern, til rehabilitering, psykiatri og spesialisthelsetjenester, på vegne av kommunen eller staten. Disse tjenestene må derfor oppfylle strenge krav til kvalitet, pris og faglig forsvarlighet. En godt regulert sektor sikrer gode og likeverdige tilbud til alle, uavhengig av om leverandøren er offentlig eller privat.
Noen vil kanskje tenke at det er problematisk at skattepenger går til eiernes fortjeneste. Her er det viktig å ha et realistisk bilde av situasjonen. Private velferdsaktører i Norge er bedrifter, akkurat som andre bedrifter her i landet og må drive med overskudd. Likevel har de i gjennomsnitt svært moderate driftsresultater.
Et eksempel er barnehagesektoren, der private aktører står for halvparten av tilbudet. Dette skjedde etter barnehageforliket i 2003, den største velferdsreformen Norge har hatt etter innføringen av Folketrygden. Det var kun 40 prosent av de private barnehagene som gikk med overskudd i 2023, og det meste av dette overskuddet ble heller ikke tatt ut i fortjeneste. I 2024 var driftsmarginen for private barnehager på 1,1 prosent, ifølge Kunnskapsdepartementet. Overskuddet ble ført videre som konsernbidrag til andre selskaper i samme konsern, ofte for å dekke investeringer eller styrke drift – som blant annet bidrar til å sikre arbeidsplasser. Langsiktige analyser viser at disse overskuddene har vært stabile og moderate over tid, samtidig som investeringene fra private har bidratt til å øke kapasiteten og sikre et mer mangfoldig barnehagetilbud.
Ifølge Velferdstjenesteutvalgets rapport fra 2020 har sektoren gjennomgående lave driftsmarginer, faktisk lavere enn gjennomsnittet for andre velferdstjenester. Utredningen dokumenterte en gjennomsnittlig driftsmargin på 5,3 prosent for helse- og velferdstjenester samlet. Men på flere områder, for eksempel innen eldreomsorg, er driftsmarginen ned mot 1-2 prosent. Alle organisasjoner - både offentlige og private - må ha en buffer for å sikre likviditet og svingninger, slik at tjenestetilbudet trygges.
En av fordelene med velferdsmiksen er at det offentlige sørger for at alle får det de trenger, samtidig som private kan bidra med spesialkompetanse, mer fleksibilitet og nye måter å løse oppgaver på.
Samarbeidet fungerer derfor særlig godt der det trengs ekstra kapasitet, eller der spesialkompetanse er avgjørende. Det gjelder for eksempel brukerstyrt personlig assistanse (BPA), hjemmetjenester, barnehager og spesialistbehandling.
Ifølge Helsepolitisk barometer (2025), en representativ undersøkelse i befolkningen gjennomført av Kantar, er nordmenn generelt sett positive til velferdsmiks. 60 prosent tviler på at det offentlige vil klare å møte fremtidens helsebehov uten bidrag fra private helseaktører.
8 av 10 som er spurt i undersøkelsen mener også at offentlig og privat sektor bør samarbeide enda tettere. Folk er rett og slett mer opptatt av kvalitet og tilgjengelighet, enn hvem som leverer tjenesten.
Dette bekreftes også i NHOs jevnlige måling av befolkningens holdninger til næringslivet. Tallene fra første kvartal av 2025 viser at 7 av 10 mener gjensidig samarbeid mellom offentlig og privat sektor trygger fremtidens omsorg- og helsetjenester.
Erfaringene så langt viser at velferdsmiks ikke svekker det offentlige, men tvert imot forsterker det. Faktisk er det velferdsmiksen som er garantisten mot et todelt helsevesen, sørger for at vi får hjelp når vi trenger det og sikrer full barnehagedekning. I møte med eldrebølgen og mangel på arbeidskraft, trengs nemlig alle gode krefter. Så lenge det skjer innenfor tydelige rammer, med kvalitet, åpenhet og kontroll, har et tett og godt samarbeid mellom det offentlige og private bevist seg å være en praktisk og ansvarlig vei å gå.
Det offentlige skal fortsatt ha styringen og være grunnsteinen. Men for å sikre et bærekraftig velferdstilbud for fremtiden, er velferdsmiks en viktig del av løsningen.
