Da slagrammede Edgar kom hjem med et åpent sår etter en operasjon i hodet, sa det stopp for kona Anne-Grete. Retten til fritt brukervalg ble redningen.
Det var en helt vanlig ettermiddag i januar 2009. Edgar skulle bare lufte hunden, slik han pleide, i skogen bak leiligheten i de naturskjønne omgivelsene på Bogstad i Oslo.
Men denne gangen kom han ikke tilbake.
– Så kom det en nabo slepende med ham etter hvert. Da hadde han falt, knust brillene, bare bablet og kunne ikke stå på beina. Vi fikk ham inn på gjestesengen og så ringte jeg ambulanse, for jeg skjønte at han hadde fått hjerneslag, forteller Anne-Grete Engen.
Dette ble starten på en enorm livsendring, og en reise gjennom helsevesenet, der muligheten til å velge egne tjenester etter hvert skulle vise seg å bli avgjørende.
Fra å leve aktive liv med reiser, fester og felles prosjekter, måtte de to ektefellene bygge opp alt på nytt. Edgar, som hadde gjort stor suksess som selvstendig næringsdrivende, mistet både taleevnen og mye av bevegelsen. Anne-Grete gikk fra å være livspartner til å bli pleier, organisator og omsorgsperson.
– Det var brutalt. Men det var aldri et alternativ å gi opp, sier hun.
Etter ett år med sykehusopphold og rehabilitering fikk hun beskjeden: Edgar kunne ikke lenger bo hjemme, ifølge bydelen. Pleiebehovet hans var for stort.
– Men da satte jeg foten ned. Det var helt uaktuelt at han skulle bo på institusjon. Jeg kjente både meg selv og ham, og bestemte at vi skulle få han hjem igjen, sier hun.
Som du kanskje har skjønt, er Anne-Grete er en handlekraftig kvinne. Hun har lang erfaring som prosjektleder, blant annet i NAV, som kom godt med i det nye livet.
For Edgar er det svært viktig å kunne bestemme selv hvem som kommer tett på ham, spesielt etter hjerneslaget. Kona tok derfor regi, satte opp struktur og rutiner, og insisterte på at det kun var fire forskjellige hjemmesykepleiere som skulle komme hjem til dem.
I tillegg tok hun på seg store pleieoppgaver selv, i tillegg til å være både kokk, sjåfør og personlig assistent for sin ektemann. Når han falt, var det hun som løftet ham opp. Hun forsøkte til og med å fungere som logoped.
– Akkurat det, fungerte ikke helt, ler hun.
– Men vi har funnet våre egne måter å kommunisere på. Når Edgar mimer “16/1” med hendene, vet jeg for eksempel at han snakker om første gang han møtte hunden min, den 16. januar. Slike stikkord er vår måte å dele minner på, forteller hun.
I 16 år har de levd slik, og begrenset seg til noen få timers hjemmetjenester levert av kommunen i uken, inntil Anne-Grete gikk av med pensjon. Etter det klarte paret seg uten hjelp, og Anne-Grete tok over omsorgen for Edgar alene. Men da Edgar måtte opereres i hodet og ble sendt hjem med et åpent sår i hodebunnen, fikk Anne-Grete nok.
– Jeg er ikke sykepleier. Jeg kunne ikke påta meg ansvaret for sårstell. Hvis bydelen skulle sende sine hjemmepleiere, ville vi fått forskjellige og ukjente mennesker hjem til oss fra gang til gang. Det var helt uaktuelt for oss, og jeg kjente at grensen var nådd. Jeg barrikaderte meg på hjemmekontoret og sa til meg selv at nå måtte jeg finne en bedre løsning, før jeg gikk på veggen, forteller hun.
Den løsningen ble Norlandia.
– Etter bare noen minutter på telefonen med dem, kunne jeg senke skuldrene. Jeg ble møtt med forståelse, kompetanse og en plan. Det var en enorm lettelse, sier hun.
At de kunne velge Norlandia, var mulig på grunn av fritt brukervalg. Det er en ordning som gir den som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester mulighet til å velge hvilken godkjent leverandør som skal levere tjenestene, enten det er kommunen eller en privat aktør.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat i 2024, er det kun 4 av 10 personer over 60 år i Oslo som kjenner til denne muligheten. Men ordningen finnes i flere kommuner og handler om å gi brukerne mer kontroll i egen hverdag.
Etter at Anne-Grete ringte, fulgte en koordinator fra Norlandia opp umiddelbart. De gjennomførte en grundig behovskartlegging og koblet Edgar med en sykepleier han kom godt overens med.
– Det var så deilig å bli møtt av noen som hadde oversikt og lyttet. Så kom denne personen dagen etter og begynte på sårstellet sitt, og var akseptert fra første sekund, fordi de hadde truffet veldig godt med denne personen. Det ble en ny hverdag for oss begge.
Ifølge undersøkelsen fra Norstat er hele 7 av 10 over 60 år i Oslo kommune positive til fritt brukervalg av hjemmetjenester. Det mener Anne-Grete at de har all grunn til å være.
– Fritt brukervalg gir oss muligheten til å få tjenester som faktisk fungerer for oss. Jeg oppfordrer andre i lignende situasjoner: bruk valgfriheten deres. Stå på krava, sier hun.
For selv om livet ble annerledes enn de hadde tenkt, er Anne-Grete fast bestemt på én ting:
– Vi skal jo leve godt, ikke bare overleve. Og med den støtten vi har fått, gjør vi det, sier hun.
