Vil implementere unik demensomsorg i velferdsstaten

NY METODIKK: Heidi Wang i Noen AS jobber med en metodikk som er ny innen helsevesenet. Den bidrar til å opprettholde helsen og forebygge kjente lidelser til tross for at man har kronisk sykdom. Foto: Lena Verås Eriksen

Da faren til Heidi Wang fikk demens, oppdaget hun at det ikke fantes tilrettelagt oppfølging for å mestre hverdagen med diagnosen. Da tok hun saken i egne hender og startet Noen AS.

– Det var jo kommunen som ga meg ideen om Noen AS. Det var de som sa «noen burde gjort dette», forteller Heidi Wang, grunnlegger og daglig leder av Noen AS.

Tidlig på 2000-tallet fikk faren til Heidi Wang påvist demens. Dette medførte naturligvis behov for ekstra oppfølging og veiledning for både ham og familien. Heidi Wang fokuserte på at han trengte støtte for å kunne opprettholde gjøremål i hverdagen.

– Men den type hjelp hadde ikke kommunen. Han var på mange måter frisk til tross for at han hadde fått en hjernesykdom. De hadde noen gruppetilbud han kunne komme til, men det ville jo ikke styrke ham i å mestre og leve livet med demenssykdom, som for eksempel å håndtere hjemmet sitt og gjøremålene sine, forteller Wang.

Ny metodikk

Derfor startet Heidi Wang Noen AS. Det startet med en liten bedrift med tre ansatte som skulle hjelpe faren i hverdagen.

– Det faren min har lært meg og oss, har vi tatt med oss videre, sier Wang.

Wang har siden den gang tatt utdanning innen feltet og har nå laget, sammen med mange partnere på vegen, en modell for oppfølging og veiledning for mennesker som har kronisk sykdom.

– Det er en metodikk som er ny innen helsevesenet. Den jobber for å opprettholde helsen og forebygge kjente lidelser til tross for at man har kronisk sykdom, sier Wang.

– Vi har brukt dette på familier som har demens, psykiske sykdom og nevrologiske sykdommer (som for eksempel Parkinson). Det viser seg at den strukturerte måten å jobbe med å følge opp pasienten hver uke med individuelle tiltak og kontinuerlig tilpasning, ettersom behovene endrer seg, gjør at folk holder seg friskere lengre, bor lengre hjemme og det blir mindre belastning på pårørende og helsevesenet, forklarer hun.

En del av velferdsmiksen

I over ti år har Noen AS jobbet for at personer med demens og kognitiv svikt skal – i likhet med andre – være en ressurs i eget liv og i samfunnet. Det som startet som en liten bedrift i Steinkjer, har nå avdelinger i store deler av Trøndelag, Vestland, Rogaland, Oslo og Nordland.

I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for et godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Denne velferdsmiksen, som Noen AS er et godt eksempel på, har gitt oss verdens beste velferdssamfunn.

Noen AS jobber med samskapingsavtaler med kommuner. På den måten kan hver enkelt kommune implementere Noens modell tilpasset omsorgsbehovet lokalt.

– Jeg er opptatt av samskaping. Det er måten å finne nye løsninger. Og vi vil bidra. Mange står utenfor arbeidslivet og vi trenger nye løsninger på grunn av den demografiske utviklingen, sier Wang.

– En annen verdi av dette er at vi får rekruttert mer personell til helsesektoren. I denne helsetjenesten kreves ny type kompetanse, så vi konkurrerer ikke med det etablerte om arbeidskraften, men supplerer med ny type personell.

Les mer om Noen AS her.

Les flere saker

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.