Etter 37 år og 10.000 pasienter er det over for Vangseter behandlingssenter.
Oktober 2022: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol danser opp trappen til møtet med Fagforbundets leder Mette Nord, begge begeistret over at ordningen Fritt behandlingsvalg nå skal avvikles. Noen mil lenger nord, nærmere bestemt på Vangseter på Jevnaker, er sjokkerte pasienter vitner til at nedleggelsen av tilbudet de mener har reddet livet deres, blir feiret med begeistring av helsestatsråden og loves stående applaus på Fagforbundets landsmøte.
Daglig leder på Vangseter behandlingssenter, Kjetil Ørbeck, blir blank i øynene av å ta oss med tilbake til dette øyeblikket.
– Det handler ikke om avviklingen av Fritt behandlingsvalg, men om måten det har skjedd på og den arrogante holdningen vi opplever tas når det gjelder menneskers liv, sier han, kun dager før behandlingstilbudet stenger dørene for godt.
Før FBV ble innført av Solberg-regjeringen i 2015, drev Vangseter behandlingssenter et helprivat tilbud til personer med alkohol- og/eller medikamentavhengighet som kunne betale for behandlingen selv, eller hadde en forsikring som dekket oppholdet. Men det er ikke aktuelt å gå tilbake dit nå.
– Det er mange årsaker til det, forklarer Ørbeck.
– Da FBV ble innført, rustet vi opp for å innfri de kravene som kom med ordningen, både når det gjelder kompetanse, kapasitet og forløpstid. Den kvaliteten vi har lagt oss på nå, er den vi ønsker å tilby denne pasientgruppen, og det er ikke mulig for oss å opprettholde det nå uten en avtale med helseforetak eller under et regime for Fritt behandlingsvalg.
– Med FBV så vi muligheten til å skape en virksomhet med begrenset lønnsomhet under stabile, forutsigbare rammer. Det ikke våre finansielle interesser som har drevet oss i kampen for å opprettholde Vangseter, men vi hadde håpet det hadde vært mulig å opprettholde et tilbud for en målgruppe som ikke er så synlig. Vi er stolte av det vi bidro med under pandemien for å holde driften i gang for en pasientgruppe som var helt avhengig av et tilbud. Det har vi gjort til tross for at vi drev med store underskudd.
I tillegg til de mange pasientene som nå står uten det tilbudet som Vangseter har stått for, er Ørbeck lei seg for all den fagkompetansen som nå forsvinner ut med badevannet.
– Vi har bistått våre ansatte med å få nye jobber, enten i eller utenfor Ecura-konsernet, men fagfeltet rus og avhengighet mister mange kompetente folk. Nå ser vi på muligheten for å beholde kompetansen innen polikliniske tjenester. Jeg er imponert over de ansatte som gjennom en nedleggingsperiode og med stor arbeidsbelastning har under 1 prosent sykefravær. Det sier noe om motivasjonen blant våre ansatte. En konsekvens er at å avvikle oss blir dyrere for samfunnet. Satsene vi leverer under, og det lave sykefraværet, bidrar til god samfunnsøkonomi. Det får nå så være, men at målgruppen mister tilbud er langt verre, sier Ørbeck.
Ecura-konsernet er et 100 prosent norskeid helse- og omsorgsselskap som eies av ansatte og en norsk investor.
– Kan det blir aktuelt å starte noe nytt?
– Det vet jeg ikke ennå. Det vi vet er at behovet for denne kompetansen er stort og at tilbudet er for lite og for dårlig. Det blir ikke aktuelt å starte noe nytt basert på en ordning som spiller ping-pong med sårbare menneskers liv. Denne pasientgruppen fortjener et tilbud som er forutsigbart og bredt politisk forankret. Vi vil ikke risikere at de nok en gang blir ofre for reverseringspolitikk.
Kjetil Ørbeck ser med uro på hvordan private presses ut av helse- og omsorgstjenestene. Han tror det vil få konsekvenser for både økonomi, kvalitet og pasientene.
– Vi vet at behovet for helse- og omsorgstjenester øker og at pengesekken minsker. Da er det for meg uforståelig at man ikke setter ut en del av dette til private. Det er et faktum at det private er mer effektive enn det offentlige på dette området. Ecura har en del oppdrag fra kommuner innen felt de ikke selv har kompetanse på og som de ikke kan klare selv. Vi gjør det også billigere enn det offentlige og har en kvalitet som er minst like god.
Hovedargumentet for avviklingen av FBV var kostnaden den påførte helseforetakene, som fikk regningen for behandlingen. For Ørbeck er det et dårlig forankret argument.
– Pasientene som kom til oss, var vurdert å ha behov for og rett til behandling av helseforetakene selv. Når det gjelder kostnaden, vil ikke det offentlige klare å behandle dem billigere enn oss. Det betyr at den eneste måten å få ned kostnaden på, er å redusere tilbudet.
Det er egentlig tre år igjen av kontrakten Vangseter hadde via FVB-ordningen og et halvt år igjen av overgangsordningen, men fordi inntaket av pasienter ble stoppet bare to uker etter at vedtaket i Stortinget ble fattet, er det ikke lenger grunnlag for videre drift.
– Vi hadde sett for oss at vi kunne komme inn i et nytt avtaleregime. Det skjer ikke når Fritt benadlingsvalg avsluttes uten at det er koordinert med nye anbudsutlysninger fra helseforetakene. Vi tar ikke politisk stilling til om ordningen var klok eller ei, og det er mulig den burde revideres, men det er måten det skjer på som er ansvarsløs.
De er snart nede i 10 pasienter mens de i januar hadde over 40.
– Vi har aldri hatt så mange pasienter som i desember og januar. Etter hvert som pasienter skrives ut, får vi ikke nye inn og kan ikke opprettholde driften. Et par av de inneliggende pasientene blir overført til andre tilbud.
31. mai 2023 inviteres tidligere pasienter og ansatte, og andre venner av Vangsenter til åpen dag på behandlingssenteret for å markere at er æra er over – etter 37 års drift og 10.000 behandlede pasienter.
– Forferdelig trist, beskriver Ørbeck.
