– Søkelys på eldreomsorgen og barnevernet den siste tiden har vist hvor avhengige vi er av private bidrag, tror Reidar Holst Christensen, fagsjef for helse og velferd i NHO Geneo.
Aldri før har så mange tvilt på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. Det viser resultater fra årets Helsepolitiske barometer fra Kantar, som gjennomføres for åttende gang.
– Dette forteller meg at flertallet i befolkningen forstår at det det offentlige er avhengige av et tett og godt samarbeid med private aktører for å sikre gode og likeverdige helse- og velferdstjenester, sier Reidar Holst Christensen, fagsjef for helse og velferd i NHO Geneo.
– Det er nok av eksempler på hvor viktig det er at private får bidra til å løse våre felles helse- og velferdstjenester. Søkelys på eldreomsorgen og barnevernet den siste tiden har vist hvor avhengige vi er av private bidrag. Det vil ikke være mulig for det offentlige å løse befolkningens behov for helse- og velferdstjenester uten et samarbeid med private, fortsetter han.
Spørsmålet befolkningen har svart på lyder: «Hvor enig eller uenig er du i at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private og ideelle helseaktører?
58 prosent av respondentene svarer «delvis uenig» eller «helt uenig». Det er en økning på tre prosent fra fjorårets undersøkelse og 12 prosent på de siste tre årene. Andelen som svarer «delvis enig» eller «helt enig» er på 30 prosent og uendret siden i fjor og har dalt ti prosent siden 2021.
Christensen tror koronapandemien er årsaken til utviklingen.
– Pandemien viste oss at samarbeid med private er helt nødvendig for å løse oppgavene.
Kantar-undersøkelsen viser videre at det aldri vært en så høy prosentandel av befolkningen (78 prosent) som mener det er greit at private helseaktører leverer offentlige finansierte helse- og omsorgstjenester.
– Her tror jeg at det handler om to ting: Det ene er at folk har blitt mer og mer oppmerksom på at velferdsstaten faktisk består av både offentlige og private tilbydere. Tidligere har nok ikke alle vært klar over om den helsehjelpen de har fått har vært levert av det offentlige selv eller gjennom avtaler med private som er regulert gjennom en sterk stat.
Det andre er at pandemien har vist oss at når «det røyner på», må vi sørge for at vi bruker alle de kreftene vi har tilgjengelig for å løse oppgavene.
Over halvparten av de spurte mener også at det er greit at private aktører tjener penger på å levere velferdstjenester til det offentlige. Reidar Holst Christensen tror utredningen fra Velferdstjenesteutvalget har noe å si for folks oppfatning på dette området.
– Det er gledelig at over halvparten av de spurte innser at for å kunne levere stabile og gode tjenester, er man avhengig av en robust og god økonomi. Velferdstjenesteutvalget viser at private helse- og velferdsleverandører ikke tar ut kjempestore utbytter, men har en sunn og edruelig økonomi. Det gjør nok av flere har fått øynene opp for at det ikke er et profittbehov, men et genuint ønske om å bidra til god helse i befolkningen som ligger til grunn.
Nesten åtte av ti av de spurte stiller seg positive til trening og livsstilsendring på «grønn resept».
Dette viser hvor viktig trening er for folkehelsa, og at befolkningen er innforstått med at fysisk aktivitet har en viktig forebyggende funksjon. Trening er en god helseinvestering og trening på grønn resept vil være god forebyggende helsepolitikk.
Et annet viktig moment er at trening på grønn resept kan virke sosialt utjevnende, påpeker Christensen:
– Det er en kjent sak at det for noen være en økonomisk utfordring å betale flere hundre kroner i måneden for å kunne gå på treningssenter. Det er fint med alle folkehelsetiltak der personlig økonomi ikke er det utslagsgivende.
Respondentene er i tillegg spurt om sine holdninger til valg av behandler gjennom en helseforsikring betalt enten privat eller av arbeidsgiver. 49 prosent foretrekker å kunne velge både blant offentlig godkjente behandlere og behandlere som forsikringsselskapet samarbeider med hvis de har privat helseforsikring. Ikke overraskende hører respondentene i denne gruppen til de borgerlige partiene.
Ved behov for hjemmehjelp ønsker de fleste (75 prosent) å kunne velge hvem som kommer og når hjelpen skal komme.
Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
Mer om undersøkelsen finner du på Kantars nettsider.
I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Denne velferdsmiksen har gitt oss verdens beste velferdssamfunn.
Les mer her.
