Regjeringen legger i revidert statsbudsjett forslaget om merverdiavgift på trening i skuffen, sammen med de fleste av Skatteutvalgets andre forslag. – Det er gledelig for folkehelsen og treningsbransjen, sier Sebastian Kvarme, kommunikasjonssjef i SATS.
Treningssenterbransjen har vært gjennom tøffe år med pandemi og var de første som stengte og de siste som fikk åpne opp igjen etter pandemien. Bransjen hadde så vidt begynt å stable seg på beina igjen, da Skatteutvalget før jul la frem sine forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet i Norge.
Der ble det nemlig anbefalt å innføre 25 prosent merverdiavgift på trening i Norge, noe som ville betydd at kostanden for et medlemskap ville økt betydelig og med det også terskelen for å beholde et medlemskap eller melde seg inn i et treningssenter.
Planene for merverdiavgift kom, paradoksalt nok, rundt samme tid som den store Folkehelsemeldingen ble lagt fram av Støre-regjeringen.
Det er velkjent at fysisk aktivitet forebygger og behandler en rekke ikke-smittsomme sykdommer. Siden starten av 2000-tallet har myndighetene fortalt oss hvor viktig fysisk aktivitet er for helse og trivsel. En merverdiavgift på trening, og dermed en høyrer pris for medlemskapene, ville rammet de med lavest inntekter først og mest.
– Dette ville motvirket regjeringens politiske mål om styrket folkehelse og utjevning av helseforskjeller i befolkningen, sier Sebastian Kvarme, som er kommunikasjonssjef i SATS.
En annen gruppe som har store gevinster av å være medlem på et treningssenter er de eldre.
– For mer enn en million nordmenn er treningssentrene en viktig aktivitetsarena. For eldre er trening, og især styrketrening, svært viktig for deres helsetilstand og for å få flere selvhjulpne leveår, sier Kvarme og fortsetter:
– Mange i aldersgruppen 65+, går på gruppetrening fordi de ønsker og trenger hjelp og veiledning, men samtidig er treningssentrene blitt en viktig sosial møteplass etter trening. En prisøkning for denne generasjonen ville også påvirket det politiske målet om at flest mulig skal ha god nok helse til å bo hjemme lengst mulig.
Kvarme legger heller ikke skjul på at det ville rammet bransjen generelt, og kanskje de små sentrene spesielt:
– Treningstilbud over hele landet hadde blitt lagt ned. Det ville rammet SATS hardt, men også de mange enkeltstående treningssentrene i distriktene. For dem kan en liten nedgang i medlemsmassen bety kroken på døra, advarer han.
Treningsbransjen har gjennom høringssvar, debattinnlegg og presseoppslag opplyst om de negative konsekvensene av merverdiavgift på trening for folkehelsen og treningssentrene som samfunnsaktør og møteplass for både unge og eldre.
Men nyhetene i revidert statsbudsjett, der regjeringen legger Skatteutvalgets forslag på is inntil videre, er bare en delseier for bransjen.
I budsjettdokumentene gir nemlig regjeringen departementet til oppgave å gjennomgå alle høringssvarene til Skatteutvalgets forslag og legge frem en utredning av forslagene for Stortinget i forbindelse med revidert statsbudsjett 2024. Det betyr at forslaget om moms på trening kan hentes frem fra skuffen allerede til våren.
– Merverdiavgiftssystemet er et av flere virkemidler for å nå ulike politiske mål, som eksempelvis fysisk aktivitet i befolkningen, eller å sørge for at vi spiser mindre sukker. Derfor er et flatt merverdiavgiftssystem et dårlig forslag. Trening bør forbli fritatt for merverdiavgift, nå og i fremtiden, argumenterer Kvarme.
«Norske myndigheters mål er å øke aktivitetsnivået hos folk flest med 15 prosentpoeng innen 2030, og at fysisk aktivitet skal være et naturlig valg for alle, hele livet. Klarer vi det uten treningssentrene?» Spør tre forskere ved Norges idrettshøgskole i en kronikk i Aftenposten.
– Nei, svarer Kvarme kontant.
