Merkelapp: velferdsmiks

«Venstresida hemmer de hemma»

Et innlegg skrevet av Ida Hauge Dignes.

Som medmenneske, venstresideperson, arbeidsleder i den ideelle organisasjonen Uloba og fremtidig arbeidstaker, mener jeg det er avgjørende å sikre gode arbeids- og lønnsvilkår for de ansatte. Jeg mener det bør gå an å styrke arbeidstakeres rettigheter, samtidig som man kan styrke brukernes rett til å velge.

Regjeringen la i mars fram et forslag for Stortinget om å avvikle godkjenningsmodellen for fritt brukervalg. Etter stortingsdebatt 19. mai endte det med opphevelsen av godkjenningsmodellen. Jeg mener dette vil ha uheldige konsekvenser.

Jeg er enig i at godkjenningsmodellen ikke er perfekt. Men istedenfor å forkaste en modell som har til hensikt å gjøre det enklere for kommuner å innføre fritt brukervalg, mener jeg man heller kunne forbedret modellen.

For oss som bruker tjenestene, gir det en frihetsfølelse å kunne velge mellom ulike tjenester. Mange kan være fornøyde med de kommunale tjenestene, og det er fint. Men det er flere av oss som ser fordelene ved å benytte private aktører som tjenestetilbydere. Kall det gjerne velferdsprofitører, men for meg handler det om valgfrihet. For når jeg kan velge mellom flere leverandører, får jeg velge en tjeneste som passer mine behov.

Om jeg måtte gått for kommunal BPA-leverandør, er det ikke sikkert jeg kunne vært med familien min på reise. Det er ikke sikkert jeg kunne dratt i bryllup til vennene mine. Og det er ikke sikkert jeg kunne lagt ferieplanene jeg akkurat nå legger med kjæresten min. Dette er fordi de kommunale BPA-leverandørene i sjeldnere grad har driftskontoer som jeg kan bruke til å betale assistentens mat- og oppholdsutgifter på reise.

Så når venstresiden snakker om sosioøkonomisk bakgrunn som argument for å rive ned godkjenningsmodellen, skjønner jeg ikke helt hva de prater om. For jeg har ikke råd til å både betale reiseutgifter til meg og assistent.

I godkjenningsmodellen lå det til grunn at «de som ikke kan eller vil velge» mellom ulike leverandører, skal få kommunalt tilbud. Venstresiden bruker mennesker med kognitiv svikt når de argumenterer mot godkjenningsmodellen. De understreker at modellen kun er for de ressurssterke.

Ettersom lovteksten også tilbyr informasjon og beslutningsstøtte til brukere som har behov for det, er jeg uenig i premisset for dette argumentet. Ved bruk av likestillingsverktøyet beslutningsstøtte, kan mennesker med kognitiv svikt få bistand til å velge mellom leverandører.

Regjeringen ønsker å implementere funksjonshemmakonvensjonen (CRPD). Samtidig vil de altså fjerne funksjonshemmedes rett til å velge leverandør. Det er et paradoks at de på den ene siden vil styrke rettighetene, og på den andre siden fratar oss ett av verktøyene som realiserer rettighetene.

Venstresiden uttrykker at mottakere av helse- og omsorgstjenester ønsker større innflytelse på innholdet i tjenesten de får. Samtidig uttrykker de at dette ikke sikres gjennom valg av leverandør. Ut fra min erfaring som BPA-bruker, er det nettopp retten til å velge leverandør som gir innflytelse på innholdet i tjeneste.

Ifølge BPA-Portalen finnes det 29 ulike private BPA-leverandører, i tillegg til dette er det svært mange kommuner som leverer kommunal BPA. Alle disse leverandørene skiller seg fra hverandre. Når jeg velger leverandør, tar jeg utgangspunkt i mine behov og orienterer meg i leverandørmangfoldet.

Det at jeg kan velge gjør at jeg som menneske beveger meg fra å være en annenrangs borger til å bli likeverdig og likestilt. Vår frihet som brukere til å velge trenger ikke gå på bekostning av ansattes rettigheter. Tariffavtaler og fagforeningene er til for å beskytte arbeidstakere. Jeg forstår at enkelte private leverandører kan utnytte friheten. Det må vi kjempe imot. Men jeg vet at løsningen ikke er å frata brukere rettigheter.

I løpet av tre døgn fikk Hero på plass 6.000 mottaksplasser for ukrainske flyktninger

Da Russland invaderte Ukraina, ble det raskt klart at UDI hadde behov for bistand fra private virksomheter. I løpet tre døgn, klarte Hero Norge å tilby norske myndigheter mer enn 6.000 nye mottaksplasser for ukrainske flyktninger.

– Det norske samfunnet klarer den oppgaven vi blir satt til når vi samarbeider og tar i bruk alle gode krefter, sier konsernsjef i Hero Group, Tor Brekke.

Som en veletablert driftsoperatør av asylmottak, er Hero Norge en viktig del av myndighetenes beredskapsløsninger ved masseankomster av flyktninger. Det ble ekstra tydelig da UDI hadde raskt behov for å få på plass mottaksplasser til ukrainske flyktninger.

Konsernsjef Tor Brekke i Hero Group.

Prekært behov

Fredag 4. mars klokken 19.00 inviterte UDI alle etablerte driftsoperatører til å levere nye tilbud om akuttinnkvartering. Innleveringsfristen var satt til mandag 7. mars klokken 16.00.

– Da hadde norske myndigheter et prekært behov for å skaffe innkvartering for flere tusen nye ukrainske flyktninger. I En slik situasjon er vår rolle å mobilisere. Ved hjelp av nøkkelpersoner i vår organisasjon, vår konsernstruktur og våre nettverk, tidligere ansatte og samarbeidspartnere, kunne Hero Norge påfølgende mandag ettermiddag tilby norske myndigheter mer enn 6.000 plasser fordelt på 30 ulike lokasjoner, forteller Brekke.

Dagen etter takket UDI ja til 26 av tilbudene. De første innkvarteringsstedene åpnet lørdag 12. mars og fikk beboere tilsendt med en gang.

– Flyktningefeltet er uforutsigbart. Situasjonen i Ukraina utviklet seg veldig raskt etter at Russland invaderte landet 24. februar. I løpet av kort tid var tidligere inngåtte beredskapsavtaler ikke lenger tilstrekkelig for å håndtere situasjonen, forteller Brekke.

Alle parter var innforstått med at mange av de nye plassene trengte klargjøring i form av personell, innredning, bygningsmessig oppgradering eller vask.

– Dette var innkvarteringsløsninger som norske myndigheter ikke kunne vente på. Både Hero, våre utleiere og øvrige samarbeidspartnere, har derfor på kort tid brukt betydelige ressurser for å få alt i orden, forteller konsernsjefen.

Utfordringer

Han legger likevel ikke skjul på at det har vært utfordringer underveis.

– Det var dessverre enkelte mangler på noen av anleggene da de første beboerne ankom. Vi kan forsikre om at alt som står i vår makt blir gjort for å rette mangler som dukker opp. Det skal naturligvis være rent og akseptabel standard i alle våre botilbud, sier han.

Det fremgår av myndighetenes retningslinjer at standard i norske asylmottak skal være «nøktern, men forsvarlig». Det betyr blant annet at hygieniske forhold og brannsikkerhet skal være godt ivaretatt. Det gis også retningslinjer for hvor mange personer som kan dele en dusj, et toalett og en komfyr.

Bildet er tatt på Stord.

– Vår rolle er å sikre etterlevelse av myndighetenes krav. Vertskommune og UDI vurderer de løsningene som tilbys, forklarer Brekke.

– Generelt vil nok de fleste innbyggere i Norge oppleve at bostandarden i asylmottak er lavere enn det man ønsker for seg selv og sin egen familie. Dette har vært en diskusjon i mange å. Mange akuttinnkvarteringer har langt høyere standard enn det som er normalt for asylmottak ellers. Andre lokasjoner holder mer vanlig mottaksstandard, sier Brekke.

Han forteller at det også ble raskt klart at norske brødmåltider ikke var spesielt populært blant de ukrainske flyktningene.

– De ønsker varm suppe til flere måltider. Dette er relativt enkle justeringer å få til. Samarbeid med beboere om menyen inngår i konseptet beboermedvirkning, og er helt vanlig i åre innkvarteringstilbud, sier Brekke.

Heros mottakssenter i Hå.

– Brutal, unødvendig og primitiv innovasjon

UDI anslår at det vil komme 45.000 ukrainske flyktninger til Norge i løpet av året. Dette er lavere enn det opprinnelige anslaget på 60.000.

– Krigen i Ukraina går over i nye faser. Vi ser krigens sanne ansikt gjennom grufulle bilder av en brutal, unødvendig og primitiv invasjon på et fritt land. Vi ser den heroiske innsatsen til ukrainere som kjemper for sitt land, sier Brekke.

– For oss i Hero handler det om flyktninger både når vi er på jobb og når vi kommer hjem. Vi kjenner oss betydningsfulle og takknemlige som får jobbe med noe så meningsfylt som å hjelpe mennesker i nød. Vi involverer oss og berøres av flyktningenes sterke historier, sier han. 

Les mer om Heros rolle i den norske beredskapsløsningen her.