Da Norge stengte ned, var det 25 pasienter innlagt ved den anerkjente rusklinikken på Jevnaker. Ledelsen vurderte å stenge ned, permittere ansatte og skrive ut pasientene, men løsningen ble en helt annen. Nå, etter 1,5 år, har de ikke hatt et eneste smitteutbrudd.
– Jeg er veldig lettet, utrolig stolt, glad og takknemlig for at vi har lykkes. Ansatte og menneskene som har vært innlagt hos oss, har vært med oss i kampen for smittevern, sier daglig leder ved Vangseter, Sten-Rune Roland.
Usikkerhet
12. mars 2020 stengte Norge ned. Barn fikk ikke gå på skole eller på fritidsaktiviteter. Mange ble permitterte. Arbeidshverdagen for de aller fleste ble totalt forandret, hvor hjemmet ble forvandlet til både kontor, skole og barnehage. Samtidig var usikkerheten stor hos mange av de livsviktige institusjonene i Norge, som blant annet Vangseter, et behandlingssenter for alkohol- og medikamentavhengighet. Omtrent 25 mennesker mottok behandling på Vangseter på dette tidspunktet. Hvordan skulle man sikre at de menneskene skulle få fortsette behandlingen uten at det medførte smittefare?
– Vi laget et scenario der vi måtte stenge Vangseter, permittere ansatte og pasientene måtte ut, forklarer daglig leder, Sten-Rune Roland.
Men slik ble det ikke. Det var viktig å holde driften gående. I stedet ble det veldig strenge smitteverntiltak fra første stund etter nedstengingen 12. mars.
– Vi var i en alvorlig situasjon. Vi snakket med alle ansatte og hvilken betydning strengt smitteverntiltak har. Alle ansatte måtte blant annet være ekstremt forsiktige med antall nærkontakter på fritiden, sier Roland.
– Neste steg var å gå til pasientgruppen og forklare situasjonen. På dette tidspunktet var det krevende å være pasient på Vangseter. Ikke bare er det en belastning å være her, men man er i tillegg bekymret for pårørende hjemme. Det ble en dobbel belastning, legger han til.
Ingen permisjon
Ved Vangseter ble det oppfordret til at pasienter ikke skulle ta permisjoner. De fikk heller ikke ta imot besøk i løpet av behandlingsløpet. Det ble innført krav om munnbind for ansatte, krav om avstand, ansatte fikk ikke spise lunsj i kantinen, men fikk servert lunsj individuelt og m.m.
Men kanskje det mest utfordrende for pasientene var innføring av egen smittevernspost. Dette er et hotellrom hvor nyankomne måtte være – og noe nyankomne fortsatt må – oppholde seg i syv døgn før de kunne starte behandlingen. Som følge av disse tiltakene, så ble behandlingstiden forlenget med ei uke.
– Vi kunne ikke risikere at noen tok med seg smitte inn på institusjonen, sier Roland.
– Alle bestemte seg for å være 100 prosent lojale. Det var en veldig spesiell situasjon å skulle drive for eksempel gruppeterapi. Du kan jo tenke deg å stå foran en forsamling på 20 personer, du skal forelese og ha en terapeutisk vinkling, du skal få tak i emosjoner, samtidig som du har ei maske foran deg og holder god avstand, sier Sigri Smidesang, som arbeider som terapeut ved Vangseter.
– Har gjort det med omsorg
– Vi brukte munnbind hele tiden. Det var jo litt utfordrende når man for eksempel jobber fem døgn etter hverandre. Da har man på munnbind omtrent 24/7. Mange syns nok vi var veldig strenge, og det er det sikkert noen som syns fortsatt. Men vi har ikke hatt noe smitteutbrudd, så det har jo fungert, sier sykepleier ved Vangseter, Hege Sagmoen Yilmaz.
– Tenk deg at du har mannet deg opp og bestemt deg for å gå gjennom en behandling for rusavhengighet. For mange er det verste som kan skje å bli sitt i isolat. Men vi har gjort alt vi kan for å gjøre det med omsorg. Da blir ikke våre begrensninger som ansatte ille. Det skulle bare mangle at vi var litt forsiktige på fritiden, sier Smidesang.
Alternativet hadde vært å stenge Vangseter. Da hadde mange av pasientene stått uten tilbud.
– Vi har hatt rundt 1.000 døgn totalt på smittevernposten. De aller, aller fleste sier det har vært fint å være her under pandemien. Det har gått bra, sier Roland.
– Det offentlige har ikke sjans alene
Vangseter, som er et privat behandlingssenter for alkohol- og medikamentavhengighet, ble etablert i 1986. Siden oppstarten har de behandlet 10.000 klienter. Hvert år behandler de i snitt 200 mennesker fra alle samfunnslag og fra hele landet.
Høsten 2020 ble Vangseter en del av fritt behandlingsvalg. Det innebærer at dersom du har behov for for eksempel behandling for rusavhengighet, kan du velge Vangseter som behandlingssted uten at det koster deg noe ekstra. Det er det offentlige som finansierer dette. Med en ny regjering er det fare for at denne ordningen reverseres.
– Jeg er optimistisk. Jeg håper at fritt behandlingsvalg videreføres på en eller annen måte. Vi har så mye kompetanse, ansatte som bidrar og som har jobbet lenge med denne type problematikk. Vangseter har vært gjennom mye og kommet seg gjennom en pandemi. Det viser at vi evner å tilpasse oss, sier Roland.
– Det offentlige har ikke sjanse til å opprettholde kvantiteten i denne type behandling alene. Det er så mange behandlingssteder som vil forsvinne. Fritt behandlingsvalg er bare et gode, så lenge man har kontrollrutiner som gjør at behandlingen er god nok, konstaterer han.
Fakta om Vangseter:
- Vangseter er et privat behandlingssenter for alkohol- og medikamentavhengighet, som også tar imot pasienter gjennom det offentlige gjennom ordningen for fritt behandlingsvalg.
- Vangseter ble etablert i 1986 på Hamar. Klinikken lå der frem til 2011.
- I 2013 flyttet Vangseter virksomheten fra Hamar til Jevnaker, 7 mil fra Oslo.
- De behandler i snitt 200 mennesker i året.
- Siden oppstart i 1986 har de hatt cirka 10.000 klienter. Regner man med pårørende, så har i overkant av 35.000 mennesker vært gjennom primærbehandling og familieprogram på Vangseter.
- Pasientene kan være på Vangseter i opptil 26 uker.
- Behandlingssenteret har 17 årsverk + vikarer.
- De har plass til 30 pasienter.
- Vangseter eies av Ecura.