Merkelapp: helsepolitisk barometer

Verdens helsedag: Dette mener nordmenn om private helse- og velferdsbedrifter

En fersk Kantar-undersøkelse viser at stadig flere nordmenn er skeptiske til at det offentlige helsevesenet vil klare å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester. Dette er en markant økning fra foregående år.

Torsdag 7. april, på verdens helsedag, lanseres Norges største undersøkelse av nordmenns holdninger i helsepolitiske spørsmål, Helsepolitisk barometer 2022 (gjennomført av Kantar). Undersøkelsen gjennomføres hvert år, og årets utgave er den sjuende i rekken.

– To år med pandemi har satt sitt preg på befolkningen når det kommer til helsepolitiske holdninger. Overordnet ser vi at majoriteten i befolkningen stiller seg positive til private helsetjenester, og belastningen på helsetjenesten de siste årene har trolig bidratt til at flere tror at helsevesenet ikke vil klare å levere alle tjenester alene, uten hjelp fra private aktører. Folk er bekymret for fremtiden og da er det er særlig bemanningssituasjonen i helsevesenet som utmerker seg, sier Eva Fosby Livgard, avdelingsleder i Kantar og ansvarlig for Helsepolitisk barometer.

– Må satse videre på samarbeid

Et av de sentralene funnene i årets helsebarometer er at stadig flere nordmenn er skeptiske til at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. Hele 55 prosent er helt eller delvis uenig i at det offentlige vil klare seg alene. Dette er en økning på 9 prosentpoeng sammenlignet med 2020.

– Dette spørsmålet har bransjeforeningen for helse og velferd i NHO stilt i helsebarometeret hvert år siden 2019. Utviklingen gir en indikasjon på at befolkningen i stadig større grad ser hvilken verdi private helse- og velferdsaktører, som samarbeider med det offentlige, har i vårt velferdssamfunn, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, som blant annet representerer helse- og velferdsbransjen.

– Det er ikke tvil om at krisene vi som samfunn har måttet håndtere de siste årene, koronakrisen og nå en påtroppende flyktningkrise som følge av invasjonen av Ukraina, har vist hvor sårbart vårt helsevesen er. Samtidig ser vi at vårt velferdssamfunn, som er bygget på samarbeid mellom offentlige og private aktører, har bestått prøvelsene så langt. Dette betyr at velferdsmiksen – nemlig samarbeidet mellom offentlige og private aktører – er en suksessoppskrift som bør være fundamentet også for fremtidens velferdssamfunn, sier Kaltenborn.  

Kvalitet først

Kantar-undersøkelsen viser videre at for 75 prosent av befolkningen er det viktigere å få den hjelpen man trenger, enn hvem (altså om det er offentlig eller privat sektor) som leverer den. Og for 69 prosent av befolkningen spiller det ingen rolle hvilken helseaktør som leverer de offentlig finansierte helse- og omsorgstjenestene, så lenge kvaliteten er god. Disse prosentandelene har holdt seg relativt stabile siden 2019.

– Dette viser at befolkningen først og fremst er opptatt av å få helse- og velferdstjenester av god kvalitet som del av det offentliges ansvar. Hvem som leverer, om det er offentlig, privat eller ideell virksomhet, er ikke av stor betydning, sier Kaltenborn, som minner om at 90 prosent av både kommunehelsetjenester og sykehus er eid og drevet av det offentlige.

Hun understreker at en velferdsmiks, som vi har lang tradisjon for i Norge, er oppskriften for å unngå et todelt helsevesen i fremtiden. Da kan alle, uavhengig av den enkeltes økonomi, velge private tjenester, som for eksempel under koronapandemien når mange kommuner inngikk avtaler med private bedrifter om testing og vaksinering. Det gjorde at alle kunne velge en privat aktør uten at det kostet noe ekstra.

–  Antall eldre over 80 år vil mer enn fordobles de neste tiårene. Om bare ti år vil det for første gang være flere eldre enn barn, og stadig flere eldre gjør at hjelpebehovet vil øke betraktelig. Det krever enorm kapasitet, fagfolk og økonomiske ressurser. Fordi behovene blir så formidable, utfordrer dette alle velferdsordningene våre. Offentlige, ideelle og private aktører har forskjellige styrker og svakheter, og vi må jobbe sammen for å trygge den norske velferden, sier Kaltenborn.

Her er hovedfunnene:

  • 55 prosent tror ikke det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private.
  • For 75 prosent av befolkningen er det viktigere å få den hjelpen man trenger enn hvem som leverer den.
  • For 69 prosent av befolkningen spiller det ingen rolle hvilke helseaktører som leverer de offentlige finansierte helse- og omsorgstjenestene hvis kvaliteten er god.
  • 50 prosent er enige i et private selskaper må kunne tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige.
  • Ved behov for hjemmehjelp ønsker de fleste (74 prosent) å kunne velge hvem som kommer og når hjelpen skal komme.
  • Dersom staten finansierte en del av kostnaden, ville 61 prosent sannsynligvis ha kjøpt enkle tjenester for å kunne bo hjemme lenger.

Om Helsepolitisk barometer:

  • Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig undersøkelse.
  • Målingen er utviklet og eies av Kantar.
  • Samarbeidspartnere for Helsepolitisk barometer er blant andre NHO Service og Handel, Norsk Sykepleierforbund, Psykologforeningen, Senter for et aldersvennlig Norge m.fl.
  • Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
  • Dette er syvende året undersøkelsen gjennomføres.
  • Mer enn 2000 respondenter.
  • Datainnsamling er gjort mellom 10. desember 2021 og 10. januar 2022.