Legene fortalte at Torstein Lerhol ikke ville bli mer enn noen år gammel. I dag lever 35-åringen som har den alvorlige sykdommen SMA et svært aktivt liv. Men han er tydelig på at en velferdsmiks har vært helt avgjørende.
Torstein Lerhol, som er i full jobb og er aktiv politiker for Senterpartiet, lever livet fra en spesialtilpasset rullestol. Det eneste han er i stand til å gjøre med sin egen kropp er å styre rullestolen med én finger. Alt annet er han avhengig av hjelp til, og han har derfor døgnkontinuerlig støtte fra BPA-assistenter.
– BPA som ordning er jo en veldig personlig ordning. For at ordningen skal fungere, er man egentlig avhengig av kjemi både med assistentene som jobber i hjemmet, men også avhengig av kjemi med den rådgiveren eller koordinatoren som følger deg opp, sier Lerhol.
Han har vært avhengig av støtte fra velferdssamfunnet gjennom hele livet. Valgfriheten han som bruker får gjennom en velferdsmiks trekker han frem som helt avgjørende:
– Det blir et kundeforhold, og muligheten til å velge den leverandøren som gir akkurat den servicen og bistanden man selv opplever som viktig er helt essensielt. Når man har muligheten til å velge vil de om leverer tjenesten skjerpe seg. Jeg tror og mener ganske bestemt at vi trenger alle de varme hendene vi kan få, og jeg tror vi trenger å jobbe smartere og mer effektivt, sier han.
Bærekraften i velferdstilbudet vårt er under press. Det blir stadig flere eldre over 80 år, og om få år vil det for første gang være flere eldre enn barn og unge i Norge. Det byr på utfordringer.
I Norge har vi lange tradisjoner for velferdsmiks, og i møte med utfordringene vi står overfor må vi ta vare på den norske velferdsmodellen. Monopoler med bare én tilbyder har historisk sett aldri bidratt til mer kvalitet, kapasitet eller innovasjon.
Lerhol, som stilte som ordførerkandidat for Senterpartiet i Vang kommune i 2019, har følgende oppfordring til sitt eget parti:
– Min oppfordring til eget parti vil være at man finner måter å samarbeide på, som gjør at private leverandører, ideelle leverandører og det offentlig kan leve i et samspill. Hvor man spiller hverandre bedre og ikke spiller hverandre ned.
I denne filmen kan du selv se Lerhol knytte sine refleksjoner til utfordringene vi står overfor og fortelle om sine personlige erfaringer: