Slik samarbeider det offentlige og private innen barnevern

SPISSKOMPETANSE: Hver enkelt aktør, offentlig, privat og ideell, har spisskompetanse på hvert sitt område innen barnevernet, forklarer Morten Nybakk. Foto: colourbox.com/Team Olivia

Offentlige, private og ideelle har spisskompetanse innenfor hvert sitt felt. Det gjør at barn og unge i en svært sårbar situasjon har muligheten til å få tilrettelagt tilbud etter sitt behov.

– Barnevernet i Norge har tre aktører: det offentlige, private og ideelle. Kompetanse og kunnskap er ulike i de forskjellige «bena». Derfor er det behov for en velferdsmiks, sier Morten Nybakk, norgessjef Team Olivia, som blant annet leverer barnevernstjenester på vegne av det offentlige.

Han har lang fartstid innen barnevernet og har viet store deler av sitt liv i arbeidet for å sikre bedre tjenester til barn og unge i svært sårbare situasjoner.

– Hver enkelt aktør, offentlig, privat og ideell, har spisskompetanse på hvert sitt område. Jeg syns ikke den ene er bedre enn den andre. Historisk sett har ideelle vært gode på tiltak der rus har vært primærutfordringen. Offentlige har vært veldig flinke på omsorgssaker og behandling i grupper. De andre private er gode til å hjelpe de barna som ikke kan nyttiggjøre seg av gruppetilbud. Det er gjerne innslag av utfordrende atferd og psykiatri, forklarer Nybakk. 

– Ikke alle passer inn i standardløsningen

En av årsakene til denne kunnskapsfordelingen, mener Nybakk skyldes privates fleksibilitet.

– Det offentlige jobber ofte med standardiserte løsninger. Dette kan passe for enkelte, men alle barn og ungeforskjellige. Alle passer ikke inn i denne standardløsningen. Det vil si at når noen faller utenfor det offentlige systemet, så blir private ringt. Vi har mulighet til å skreddersy et tilbud, forklarer Nybakk.

– Dette er et forenklet bilde, men det sier noe om hvorfor alle tre «bena» (offentlig, privat og ideell) er sentrale i det totale tilbudet. Vi sier ofte at det førende bør være rett tiltak til rett barn, ikke at plasseringen styres av politiske føringer og fokus på eierskap, legger han til.

– Tre mammaer og papper, ikke ti

Han trekker frem medleverturnusen som et sentralt punkt hvorfor private er mer fleksible. Innen det offentlige har man primært tredelt turnus. Det vil si i dette tilfellet at et barn i barnevernet må forholde seg til minst tre ulike personer i løpet av et døgn. I medleverturnusen, som private primært praktiserer, så jobber er person for eksempel tre dager i strekk, deretter syv dager fri.  

– Medleverturnusen har fått mye positiv omtale av ansatte, ungdommer og brukerforeninger, men det har også vært noen kritiske røster. Det som er veldig positivt med denne ordningen er at barn og unge får færre personer å forholde seg til. Man får tre mammaer og pappaer, ikke ti. Når det offentlige legger ut anbud på denne type tjenester, så legger de til grunn at vi har medleverturnus, forklarer Nybakk. 

Vil hjelpe i kriser

Når man har denne velferdsmiksen, samarbeid mellom offentlige, private og ideelle virksomheter, så gjør det at man kan snu seg raskt om dersom en krise skulle oppsto. Sist var i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015/2016.

– Barnevernet påvirkes av den nasjonale flyktningpolitikken, og vi får med jevne mellomrom disse «bølgene» av enslig mindreårige asylsøkere, forklarer han.

– Det offentlige «fridde» til de private i 2016. Dette er jo bølger som avsluttes på et visst tidspunkt. Da må man ha et apparat som kan starte og avslutte etter behov, sier han.

– Dette var en dugnad ut av en annen verden. Alle som bidro, burde være stolte av å ha vært med på dette. Det var samarbeidet som gjorde at vi kom så godt ut av den bølgen.

Les flere saker

Dette samarbeidet gjør at pasienter får raskere hjelp med muskel- og skjelettplager

Over halvparten av symptomene fastlegepasienter har, kan relateres til muskel- og skjelettplager. Mer samarbeid mellom fastleger og kiropraktorer kan være en del av løsningen. – Jeg er overbevist om at hvis flere fastleger har et samarbeid med en lokal kiropraktor, så får pasienten som sliter med muskel- og skjelettplager et bedre og raskere behandlingstilbud, sier... Read more »

– Selv om vi alle bruker sko, så er ikke tresko riktig for alle

Birgit Skarstein har selv benyttet seg av valgfriheten som finnes innen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Hun mener det å kunne velge leverandør har hatt stor innvirkning for henne.

Vil satse videre på nytt treningstilbud for ungdom: – Dette kan ha god innvirkning på den psykiske helsen

Et nytt samarbeid med Kongsberg kommune gjorde det mulig for Sense trening og helse å åpne dørene for 120 ungdommer i sommerferien. Nå ønsker daglig leder å satse videre på samarbeidssuksessen.

Distriktskommuner vil rammes hardt hvis de ikke får kjøpe hjelp fra private

For første gang er det kartlagt hvilke konsekvenser det vil ha å fase ut private bedrifter fra helse- og omsorgssektoren. Rapporten slår fast at det er distriktskommuner som vil rammes hardest.

Anerkjent rusklinikk har kommet seg gjennom pandemien uten smitteutbrudd: Slik har de lykkes

Da Norge stengte ned, var det 25 pasienter innlagt ved den anerkjente rusklinikken i Jevnaker. Ledelsen vurderte å stenge ned, permittere ansatte og skrive ut pasientene, men løsningen ble en helt annen. Nå, etter 1,5 år, har de ikke hatt et eneste smitteutbrudd.

Her får Inger oppfylt sin livslange drøm: – Dette kommer jeg til å leve lenge på

Naturopplevelser er noe som er svært verdifullt for mange av oss, men for Inger Bille er det ikke en selvfølge å kunne oppleve noe slikt.