Samarbeider med kommuner for å sikre nødvendig helsepersonell

PÅ TUR: Her er Trude Wester (til høyre) og Turid Andersen i Helsepartner Nord-Norge på oppdrag i Finnmark. Foto: Privat

Mange distriktskommuner har problemer med å rekruttere nødvendig helsepersonell. Helsepartner Nord-Norge, med sitt datterselskap Helsepartner Omsorg, er en av mange private virksomheter som bidrar med å sikre kapasitet og kompetanse som kommunene selv ikke sitter på eller sliter med å få rekruttert

Tre av fire norske kommuner varsler om at det er ganske eller meget utfordrende å få rekruttert sykepleiere – og problemet bare øker. Det viser kommunesektorens arbeidsgivermonitor for 2019.

– Utfordringen er spesielt stor i utkantkommuner i Nord-Norge, konstaterer Trude Wester, sykepleier og viseadministrerende direktør i Helsepartner Nord-Norge.

Oppdragene er mange og forskjellige. De har blant annet rammeavtaler med ulike kommuner for leveranse av personell og tjenester, men opplever også direktekjøp.

Vanskelig uten velferdsmiks

– Alle kommuner har det samme ansvaret for å levere gode tjenester til sine innbyggere. Uten en velferdsmiks hadde dette vært vanskelig. Det beste for kommunene er naturligvis å ha stabilitet og faste ansatte, men det kan for eksempel være mellomfaser der noen har gått ut av en stilling og kommunen ikke har rukket å ansette noen nye, sier Wester.

Hun utdyper videre at flere private har ekspertise innen svært utfordrende oppdrag.

– Vi får de pasientene som kommunene ikke har mulighet til å håndtere selv. Hvis for eksempel en kommune får en innbygger som kobles på respirator på grunn av ALS, og ingen i kommunen har erfaring med dette fra før. Hva gjør man da, spør hun.

En løsning kan være å be om bistand fra private som allerede har opparbeidet seg mye erfaring.

Flere arbeidsgivere

En av tre må jobbe innen helse og omsorg i 2060, kommer fram i perspektivmeldingen. For at Norge skal lykkes i å rekruttere nok fagfolk, er Wester sikker på flere arbeidsgivere gjør det mer attraktivt å jobbe i denne sektoren.

– Før jobbet man gjerne på samme sted hele livet sitt. Slik er det ikke lenger. Vi er mer utålmodige og søker hele tiden nye utfordringer. Da er det en fordel å ha flere arbeidsgivere å velge mellom, sier hun.

Et eksempel Wester trekker frem er muligheten pensjonerte sykepleiere fra offentlig sektor har hos private. Sykepleiere som går av med pensjon når de er 62 år har nemlig ikke lov til å jobbe mer enn maks 19 prosent i det offentlige.

– Men hos private kan de jobbe så mye de vil. De fleste går av med pensjon av en grunn, men etter hvert er det noen som syns tilværelsen blir litt kjedelig. De sitter på masse kompetanse og er en kjemperessurs for oss, sier Wester.

Wester har selv nylig utfordret seg selv med bli utleid en periode som virksomhetsleder i Kautokeino kommune. En kommune der cirka 90 prosent av innbyggerne er samisk.

– Det var en spennende utfordring og lære seg hvordan en utkantkommune inne på vidda løser sine oppgaver – på en forbilledlig måte. Og jeg fikk gleden av å se «de 3 soler» – et fenomen som stort sett bare vises på en kald vinterdag på Finnmarksvidda (her kan du se bildet). En uforglemmelig opplevelse, sier hun.

Les flere saker

Bildet er hentet fra forsiden til NOU 2020: 13 – Private aktører i velferdsstaten.

De åtte viktigste funnene i Velferdstjenesteutvalgets rapport

Rapporten om private aktører i velferdsstaten gir et historisk godt kunnskapsgrunnlag for helse- og velferdsdebatten. Her er de viktigste funnene.

Økende uro for fremtidens helsekapasitet

En fersk Kantar-undersøkelse viser at 51 prosent av befolkningen er skeptiske til at det offentlige helsevesenet alene vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester. Andelen er økende.

– Sammen må vi skape et mer inkluderende arbeidsmarked

For Guri Anne Nesdal Egge har hjelp fra assistenter vært avgjørende for at hun kan delta i samfunnet. Nå oppfordrer hun til et arbeidsmarked hvor flere aktører jobber sammen for å skape mer inkludering.

Ekspert slår fast: Vi får mer velferd for pengene med velferdsmiks

Kåre Hagen ved OsloMet fikk et oppdrag fra regjeringen: - Følg pengene i helse- og velferdsbransjen. Konklusjonen i det som er det mest omfattende datamateriale man har hatt, er at offentlige penger som er bevilget til velferd, går til velferd.

Slik samarbeider de om covid-19-testing på grensen

Sammen med kommunen har Stendi etablert og drifter nå en Covid-19 teststasjon ved en av Norges grenseoverganger i nord. Storfjord kommune understreker at de ikke ville klart å løse oppgaven så raskt uten hjelp.

Lisa pantsatte huset for å bidra i velferdsmiksen

Lisa Gresseth, medgründer av Bo og Bistand, var alenemor til tre barn da hun bestemte seg for å satse alt på sin lidenskap: å tilby psykiatrisk syke mennesker et godt bofellesskap.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *