Mange distriktskommuner har problemer med å rekruttere nødvendig helsepersonell. Helsepartner Nord-Norge, med sitt datterselskap Helsepartner Omsorg, er en av mange private virksomheter som bidrar med å sikre kapasitet og kompetanse som kommunene selv ikke sitter på eller sliter med å få rekruttert
Tre av fire norske kommuner varsler om at det er ganske eller meget utfordrende å få rekruttert sykepleiere – og problemet bare øker. Det viser kommunesektorens arbeidsgivermonitor for 2019.
– Utfordringen er spesielt stor i utkantkommuner i Nord-Norge, konstaterer Trude Wester, sykepleier og viseadministrerende direktør i Helsepartner Nord-Norge.
Oppdragene er mange og forskjellige. De har blant annet rammeavtaler med ulike kommuner for leveranse av personell og tjenester, men opplever også direktekjøp.
Vanskelig uten velferdsmiks
– Alle kommuner har det samme ansvaret for å levere gode tjenester til sine innbyggere. Uten en velferdsmiks hadde dette vært vanskelig. Det beste for kommunene er naturligvis å ha stabilitet og faste ansatte, men det kan for eksempel være mellomfaser der noen har gått ut av en stilling og kommunen ikke har rukket å ansette noen nye, sier Wester.
Hun utdyper videre at flere private har ekspertise innen svært utfordrende oppdrag.
– Vi får de pasientene som kommunene ikke har mulighet til å håndtere selv. Hvis for eksempel en kommune får en innbygger som kobles på respirator på grunn av ALS, og ingen i kommunen har erfaring med dette fra før. Hva gjør man da, spør hun.
En løsning kan være å be om bistand fra private som allerede har opparbeidet seg mye erfaring.
Flere arbeidsgivere
En av tre må jobbe innen helse og omsorg i 2060, kommer fram i perspektivmeldingen. For at Norge skal lykkes i å rekruttere nok fagfolk, er Wester sikker på flere arbeidsgivere gjør det mer attraktivt å jobbe i denne sektoren.
– Før jobbet man gjerne på samme sted hele livet sitt. Slik er det ikke lenger. Vi er mer utålmodige og søker hele tiden nye utfordringer. Da er det en fordel å ha flere arbeidsgivere å velge mellom, sier hun.
Et eksempel Wester trekker frem er muligheten pensjonerte sykepleiere fra offentlig sektor har hos private. Sykepleiere som går av med pensjon når de er 62 år har nemlig ikke lov til å jobbe mer enn maks 19 prosent i det offentlige.
– Men hos private kan de jobbe så mye de vil. De fleste går av med pensjon av en grunn, men etter hvert er det noen som syns tilværelsen blir litt kjedelig. De sitter på masse kompetanse og er en kjemperessurs for oss, sier Wester.
Wester har selv nylig utfordret seg selv med bli utleid en periode som virksomhetsleder i Kautokeino kommune. En kommune der cirka 90 prosent av innbyggerne er samisk.
– Det var en spennende utfordring og lære seg hvordan en utkantkommune inne på vidda løser sine oppgaver – på en forbilledlig måte. Og jeg fikk gleden av å se «de 3 soler» – et fenomen som stort sett bare vises på en kald vinterdag på Finnmarksvidda (her kan du se bildet). En uforglemmelig opplevelse, sier hun.
Les flere saker
Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet
Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.
Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere
Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen
Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.
