Punktum for Vangseter behandlingssenter: – Forferdelig trist!

31. mai 2023 inviteres tidligere pasienter og ansatte, og andre venner av Vangsenter til åpen dag på behandlingssenteret for å markere at er æra er over – etter 37 års drift og 10.000 behandlede pasienter.

Etter 37 år og 10.000 pasienter er det over for Vangseter behandlingssenter.

Oktober 2022: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol danser opp trappen til møtet med Fagforbundets leder Mette Nord, begge begeistret over at ordningen Fritt behandlingsvalg nå skal avvikles. Noen mil lenger nord, nærmere bestemt på Vangseter på Jevnaker, er sjokkerte pasienter vitner til at nedleggelsen av tilbudet de mener har reddet livet deres, blir feiret med begeistring av helsestatsråden og loves stående applaus på Fagforbundets landsmøte.

Daglig leder på Vangseter behandlingssenter, Kjetil Ørbeck, blir blank i øynene av å ta oss med tilbake til dette øyeblikket.

– Det handler ikke om avviklingen av Fritt behandlingsvalg, men om måten det har skjedd på og den arrogante holdningen vi opplever tas når det gjelder menneskers liv, sier han, kun dager før behandlingstilbudet stenger dørene for godt. 

Ikke aktuelt å drive helprivat

Før FBV ble innført av Solberg-regjeringen i 2015, drev Vangseter behandlingssenter et helprivat tilbud til personer med alkohol- og/eller medikamentavhengighet som kunne betale for behandlingen selv, eller hadde en forsikring som dekket oppholdet. Men det er ikke aktuelt å gå tilbake dit nå.

– Det er mange årsaker til det, forklarer Ørbeck.

– Da FBV ble innført, rustet vi opp for å innfri de kravene som kom med ordningen, både når det gjelder kompetanse, kapasitet og forløpstid. Den kvaliteten vi har lagt oss på nå, er den vi ønsker å tilby denne pasientgruppen, og det er ikke mulig for oss å opprettholde det nå uten en avtale med helseforetak eller under et regime for Fritt behandlingsvalg.

– Med FBV så vi muligheten til å skape en virksomhet med begrenset lønnsomhet under stabile, forutsigbare rammer. Det ikke våre finansielle interesser som har drevet oss i kampen for å opprettholde Vangseter, men vi hadde håpet det hadde vært mulig å opprettholde et tilbud for en målgruppe som ikke er så synlig. Vi er stolte av det vi bidro med under pandemien for å holde driften i gang for en pasientgruppe som var helt avhengig av et tilbud. Det har vi gjort til tross for at vi drev med store underskudd.

Bekymret for fagkompetansen

I tillegg til de mange pasientene som nå står uten det tilbudet som Vangseter har stått for, er Ørbeck lei seg for all den fagkompetansen som nå forsvinner ut med badevannet.

– Vi har bistått våre ansatte med å få nye jobber, enten i eller utenfor Ecura-konsernet, men fagfeltet rus og avhengighet mister mange kompetente folk. Nå ser vi på muligheten for å beholde kompetansen innen polikliniske tjenester. Jeg er imponert over de ansatte som gjennom en nedleggingsperiode og med stor arbeidsbelastning har under 1 prosent sykefravær. Det sier noe om motivasjonen blant våre ansatte. En konsekvens er at å avvikle oss blir dyrere for samfunnet. Satsene vi leverer under, og det lave sykefraværet, bidrar til god samfunnsøkonomi. Det får nå så være, men at målgruppen mister tilbud er langt verre, sier Ørbeck.

Ecura-konsernet er et 100 prosent norskeid helse- og omsorgsselskap som eies av ansatte og en norsk investor.

– Kan det blir aktuelt å starte noe nytt?

– Det vet jeg ikke ennå. Det vi vet er at behovet for denne kompetansen er stort og at tilbudet er for lite og for dårlig. Det blir ikke aktuelt å starte noe nytt basert på en ordning som spiller ping-pong med sårbare menneskers liv. Denne pasientgruppen fortjener et tilbud som er forutsigbart og bredt politisk forankret. Vi vil ikke risikere at de nok en gang blir ofre for reverseringspolitikk.

Urolig for tilbudet til en «stemmeløs» gruppe

Kjetil Ørbeck ser med uro på hvordan private presses ut av helse- og omsorgstjenestene. Han tror det vil få konsekvenser for både økonomi, kvalitet og pasientene.

– Vi vet at behovet for helse- og omsorgstjenester øker og at pengesekken minsker. Da er det for meg uforståelig at man ikke setter ut en del av dette til private. Det er et faktum at det private er mer effektive enn det offentlige på dette området. Ecura har en del oppdrag fra kommuner innen felt de ikke selv har kompetanse på og som de ikke kan klare selv. Vi gjør det også billigere enn det offentlige og har en kvalitet som er minst like god.

Hovedargumentet for avviklingen av FBV var kostnaden den påførte helseforetakene, som fikk regningen for behandlingen. For Ørbeck er det et dårlig forankret argument.

– Pasientene som kom til oss, var vurdert å ha behov for og rett til behandling av helseforetakene selv. Når det gjelder kostnaden, vil ikke det offentlige klare å behandle dem billigere enn oss. Det betyr at den eneste måten å få ned kostnaden på, er å redusere tilbudet.

Over og ut

Det er egentlig tre år igjen av kontrakten Vangseter hadde via FVB-ordningen og et halvt år igjen av overgangsordningen, men fordi inntaket av pasienter ble stoppet bare to uker etter at vedtaket i Stortinget ble fattet, er det ikke lenger grunnlag for videre drift.

– Vi hadde sett for oss at vi kunne komme inn i et nytt avtaleregime. Det skjer ikke når Fritt benadlingsvalg avsluttes uten at det er koordinert med nye anbudsutlysninger fra helseforetakene.  Vi tar ikke politisk stilling til om ordningen var klok eller ei, og det er mulig den burde revideres, men det er måten det skjer på som er ansvarsløs.

De er snart nede i 10 pasienter mens de i januar hadde over 40.

– Vi har aldri hatt så mange pasienter som i desember og januar. Etter hvert som pasienter skrives ut, får vi ikke nye inn og kan ikke opprettholde driften. Et par av de inneliggende pasientene blir overført til andre tilbud.

31. mai 2023 inviteres tidligere pasienter og ansatte, og andre venner av Vangsenter til åpen dag på behandlingssenteret for å markere at er æra er over – etter 37 års drift og 10.000 behandlede pasienter.

– Forferdelig trist, beskriver Ørbeck.

Vil du lese flere saker som denne?

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.

Styrer ved Lillehammer Idrettsbarnehage: – Vi må snakke fag

Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.

Helle er barnehagegrunder: Frykter for eget livsverk med endring i barnehageloven

Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
– Store barnehager passer ikke for alle, og små barnehager passer ikke for alle. For mine barn var det liten barnehage som passet best. Foreldre bør kunne ha mulighet til å søke seg til en annen barnehage om barnet ikke trives der de er, det er foreldre som vet hvilke barnehager som er best. Regjeringen burde jobbe for å opprettholde mangfoldet og valgfriheten som er i dag, sier tobarnsmoren Marianne Borgenvik Kveseth.

Marianne står bak foreldreopprøret mot regjeringens nye barnehagelov: Leverte 11.000 underskrifter til regjeringen

Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Velferdsmiks: Fra foreldrevalg til politikermakt

Fra foreldrevalg til politikermakt

Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.

Fire gode grunner til at private aktører bør være en del av den norske velferdsmiksen

Et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i norsk helse- og omsorgssektor har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.

Kona til Kjell er på sykehjem: – Hvorfor er det ingen som snakker om pasientene?

Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.

Kunnskapsministeren om Barnehageforliket 2.0: – Jeg kjøper vin, hvis dere møter opp!

En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.

Tove (77) flyttet inn på det som skal bli Norges beste sykehjem: – Her er det et fantastisk personale

I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.

Praksisplasser hos Stendi: – Vi får et faglig løft, og det er vinn-vinn

Siden 2021 har Stendi Barnevern i region øst tatt imot 39 studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen i praksis.

Gry har gjort karriere av å hjelpe andre. Plutselig måtte hun hjelpe seg selv

Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.

Styrking av totalberedskapen: – Vi må tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning

For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.

Kjersti var på vei ut av fastlegeyrket. Så tok hun en telefon til Kry

Kry åpner sitt aller første helsesenter i Ålesund og håper det blir et lite bidrag til å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Tabubelagt å tjene penger på omsorg

Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.

Ansetter mennesker med kronisk sykdom, men har under 1% sykefravær

Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.