Professor Jan Grund: Vi trenger en styrt velferdsmiks

Professor emeritus Jan Grund

Professor emeritus Jan Grund, som selv omtaler seg som lillaorientert sosialdemokrat, er ikke i tvil om at vi trenger private helse- og velferdsaktører i en styrt velferdsmiks i møte med fremtidens utfordring. 

– Jeg hører til i den gruppen som mener at det er fornuftig å ha mangfold på leveransesiden. Det å si at noen som kan ha forutsetninger til å bidra, ikke skal få lov til det, mener jeg er veldig dumt. For å sikre de beste forutsetningene for det, så må vi ha en styrt velferdsmiks, sier Grund. 

Han har lang fartstid i universitets- og høgskolesektoren. Han har blant annet vært prorektor ved Handelshøyskolen BI og rektor ved Høgskolen i Akershus. Han har også ledet flere regjeringsoppnevnte utvalg og skrevet en rekke bøker om ledelse innen helsesektoren. I juni 2021 ga han ut boken «Styring og ledelse – balansens kunst», en lærebok i politikk og forvaltning hvor han blant annet omtaler behovet for å satse videre på en styrt velferdsmiks. 

Les ogsåSlik samarbeidet private med det offentlige

– En styrt velferdsmiks sikrer at velferdsmiks er en god strategi når styringen fra det offentlige er god, sier Grund. Det offentlige må ha kontroll over at kvalitetskrav oppfylles, at det er ordnede lønns- og arbeidsvilkår og konkurransemekanismer som hindrer mulighet for unormalt høye overskudd. 

Kunnskapsoverføring

En av de hovedgrunnene til at vi må satse videre på en miks innen helse og velferd er læringsmekanismene som oppstår, mener Grund. 

– De private spiller en viktig rolle i seg selv, men kanskje en enda viktigere rolle ved at de påvirker det offentlige. Man har noe å måle seg mot. Da blir det offentlige utfordret og det blir en annen dynamikk som fremmer læring, sier han. 

Les også: Pårørendealliansen: – Vi tror på fleksibilitet fordi pårørende er ikke en ensartet gruppe

Norge står overfor store utfordringer i tiden som kommer. Vi blir stadig flere eldre i samfunnet, andelen i yrkesaktiv alder faller og de offentlige inntektene synker. Grund påpeker at de virkelig store utfordringene vil komme i 2026 når det store etterkrigskullet som han tilhører blir 80 år og der mange vil være pleiekrevende.

– Faren fremover er at det offentlige helse- og omsorgsvesenet ikke klarer å møte forventningene til kvalitet og tilbud. Da kan vi få flere helprivate tilbud og det vil svekke oppslutningen om velferdsstaten, sier Grund. 

– Fremover bør man være opptatt av hvordan man får ressurser, kreativitet og fleksibilitet slik at vi blir mest mulig i stand til å håndtere utfordringene som kommer. Man må ha det sterke og solidariske skattefinansierte helse- og omsorgsvesenet, men man trenger også private aktører som kan bidra både med innovasjon, nye arbeidsformer, kapasitet, kapital, kvalitet, økt bruk av velferdsteknologi og valgmuligheter, forutsatt at det offentlige er gode til å styre. , sier han. 

– Mangfoldet er en ressurs

– Det blir for risikabelt å kun satse på det offentlige. I Norge har vi god erfaring med velferdsmiks-dynamikken. Dessverre fikk vi for en del år tilbake en ny politisk kontekst preget av kraftige påstander og oppfatninger om at offentlige penger bevilget til velferd ender som profitt i private lommer. Velferdstjenesteutvalget har vist at dette ikke er tilfelle ( NOU 2020:13).  

– Videre belyser denne NOU-en hvordan et mangfold av private aktører først og fremst kan bety at det leveres effektive og kvalitetsorienterte tjenester til sårbare brukere, men at det også kan skapes rom for leverandører som er mest opptatt av å få avkastning på kapital. Derfor er det så viktig å ha oppmerksomheten på begrepet styrt velferdsmiks. Det norske velferdssamfunnets utfordringer er store. 

– Som utvalget beskriver er store deler av de private aktørene små virksomheter, hvor det er fagkunnskapen hos medarbeiderne (som fastleger og psykologspesialister) som er den sentrale produksjonsfaktoren og hvor det kreves lite egenkapital for å levere tjenester av høy kvalitet.  Utbytte er eiers inntekt av eget arbeid og utvalgets store flertall har derfor lagt vekt på at det sentrale er å ha oppmerksomhet på hva leverandørene har i driftsmargin og den er så lav at utvalgets leder i en artikkel i Dagens Næringsliv skriver at det er en fornærmelse å kalle leverandørene for profitører. Jeg mener det er viktigere å diskutere betingelsene for en fortsatt god, norsk velferdsstat enn om avkastning på egenkapital er superprofitt eller ikke. Mangfoldet er en ressurs for utvikling av gode velferdstjenester på samfunnseffektive måter. Men markedsmekanismen må holdes i sjakk. Derfor bruker jeg ordene styrt velferdsmiks, sier han.

– Det er blitt bygget en historie om at avkastning på egenkapital er et bevis på superprofitt. Den historien er, som det store flertallet i Velferdstjenesteutvalget beskriver det, ikke riktig. Det mener jeg er viktig å få frem. For eksempel innen eldreomsorgen er driftsmarginene så lave at det er helt feil å kalle leverandørene for profitører, sier Grund. 

Styrt velferdsmiks motvirker et todelt helsevesen

I Kantars helsepolitiske barometer kommer det frem at stadig flere frykter et todelt helsevesen. Grund mener en styrt velferdsmiks motvirker dette. 

– Man kan ikke nekte aktører å etablere helprivate tilbud som folk ønsker å betale for. Det vil alltid være noen hel-kommersielle aktører innenfor helse, omsorg og utdanning. Stadig flere har for eksempel helseforsikringsordninger som gjør det mulig å kjøpe seg frem i helsekøen.  Den kommende eldrebølgen og en selvbevisst og kravstor middelklasse, vil etterspørre private tjenester hvis de ikke er fornøyd med de offentlige tilbudene. Det vil kreve sterk vekst i de offentlige bevilgningene for å hindre at vi får et mer to delt system. Derfor er det god politikk å ha offentlig styring over private tilbud slik at også folk med lav inntekt kan nyttiggjøre seg tilbudene.

– Vi må unngå en situasjon hvor vi får en eldreomsorg preget av luksussykehjem og helprivate hjemmetjenester som bare de rikeste kan betale for, sier han.