Ny undersøkelse: Velferdsmiks viktig for svært mange norske kommuner – advarer mot brems

Foto: Torbjørn Furulund, NHO Service og Handel

Over 100 norske kommuner samarbeider med private for å sikre innbyggerne gode velferdstjenester. Det viser en ny undersøkelse fra NHO Service og Handel. 

– Vi har en lang tradisjon for en velferdsmiks i Norge, både i små og mellomstore kommuner. Funnene i undersøkelsen gir en god pekepinn på hvor viktig bransjen er for distriktene. Bransjen er ikke bare et storbyfenomen, sier Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Service og Handel. 

NHO-foreningen har spurt helse- og velferdsbedriftene sine i hvilken grad de har oppdrag for kommuner og andre offentlige myndigheter. 81 prosent av de som svarer leverer tjenester til det offentlige. Av de som har et samarbeid med kommuner, så samarbeider 1 av 3 med kommuner med under 20.000 innbyggere. 66 prosent av bedriftene samarbeider med kommuner med 20.000 innbyggere eller mer. 

– At private helse- og velferdsbedrifter er viktig for å små og mellomstore kommuner underbygges også av Kommunal rapports leverandørdatabase, hvor man kan se hvor mange kommuner hver enkelt bedrift leverer til. Et raskt søk på doffin.no (database for offentlige innkjøp) viser også at det er stor etterspørsel etter helse- og velferdstjenester, sier Furulund.

Viktig bransje over hele landet 

Undersøkelsen viser at helse- og velferdsbedriftene er til stede over hele Norge. 7 prosent av medlemmene samarbeider med over 100 kommuner. 40 prosent samarbeider mellom 20 og 100 kommuner og 26 prosent under 20 kommuner.  

– Det finnes mange eksempler på gode helse-samarbeid mellom offentlige og private virksomheter rundt omkring i Norge. Det at helse- og velferdsbedriftene har et samarbeid med så mange kommuner viser hvor viktig en velferdsmiks av private, offentlige og ideelle aktører er for tjenestetilbudet, sier Furulund.  
 

Advarer mot velferdsmiks-brems

Han mener det snakkes altfor lite om hvor viktig private bedrifter er for velferdsmiksen i norske kommuner.

– Ikke minst bør vi snakke mer om konsekvensene en brems i bruk av private vil få for brukerne. Vår undersøkelse dokumentetere at private er svært viktig for velferdstilbudet i hele landet. Dersom partiene etter valget bremser bruken av private, frykter vi det vil gå hardt utover de tusenvis av menneskene som hver eneste dag mottar behandling, omsorg og støtte fra private velferdsbedrifter.   

Furulund understreker at å samarbeide med private helse- og velferdsbedrifter ikke er ensbetydende med kun konkurranseutsetting av sykehjem og fritt brukervalg. 

– Det finnes mange andre tjenesteområder hvor private er en svært viktig støttespiller for kommunene, med ulike former for samarbeid. For eksempel enkeltkjøp innen bo- og omsorgstilbud, barnevern, brukerstyrt personlig assistanse og rehabiliteringstilbud. Over 200 kommuner samarbeider med private aktører om BPA-tjenester (brukerstyrt personlig assistanse). Målet for landets mange kommunepolitikere må̊ være å finne den beste velferdsmiksen for å forebygge, utvikle og skape et best mulig tilbud i sin kommune. 


– Vi blir stadig flere eldre, samtidig som færre er i arbeidsfør alder. Den demografiske endringen vil merkes spesielt godt i småkommuner. For å sikre best mulig tjenester også i fremtiden, er det viktig at vi jobber for å styrke den velferdsmiksen vårt velferdssamfunn er bygget på, sier Furulund. 

Etterlyser bedre kvalitetsmålinger 

En måte å sikre bedre tjenester, er å videreutvikle måling av kvalitet. NHO Service og Handels medlemsundersøkelse viser videre at 78 prosent av bedriftene gjennomfører egne medarbeiderundersøkelser. 86 prosent av disse gjør dette 1-2 ganger i året eller oftere. 2 av 3 (67 prosent) gjennomfører bruker-/pasient-/kundeundersøkelser.  

– NHO Service og Handel har over lengre tid etterlyst bedre nasjonale indikatorer for måling av kvalitet. Velferdstjenesteutvalget påpeker også i sin NOU at det er et stort behov for mer kunnskap om sammenheng mellom eierskap, kvalitet for brukerne og ressursbruk. Her er det mye ugjort, påpeker Furulund.  

– De nasjonale kvalitetsindikatorene som finnes i dag gir ikke noe bra grunnlag for kommunene å vite hvilke institusjoner som fungerer bra og hvilke som ikke gjør det. Brukere- og pårørendeundersøkelser bør være en del av dette, og det må være likt for alle kommunale-, private- og ideelle tjenestetilbud. Det er blitt gjort noe innenfor dette feltet, men vi er langt fra i mål, sier Furulund.  

Hovedfunn: 

  • 42 prosent av respondentene har over 100 ansatte, 25 prosent har mellom 20 og 100 og 33 prosent under 20 ansatte.  
  • 81 prosent av de som svarer leverer til det offentlige. 
  • Av de som samarbeider med kommuner har samarbeider 7 prosent med over 100 kommuner, 40 prosent med mellom 20 og 100 kommuner og 26 prosent under 20 kommuner. 
  • I de kommunene som inngår i samarbeid med respondentene har 26 prosent over 100 000 innbyggere, 40 prosent mellom 20 000 og 100 000 innbyggere og 33 prosent under 20.000 innbyggere. 
  • 78 prosent gjennomfører egne medarbeiderundersøkelser og 86 prosent av disse gjør dette 1-2 ganger i året eller oftere. 
  • 2 av 3 (67 prosent) av respondentene gjennomfører bruker-/pasient-/ kundeundersøkelser og 65 prosent gjør dette 1-2 ganger i året eller oftere. 
  • En tredjedel gjennomfører pårørendeundersøkelser (for 25 prosent er ikke dette relevant) Alle som gjennomfører pårørendeundersøkelser gjør dette 1-2 ganger i året.  
  • 36 respondenter har svart.