– For mer enn en million nordmenn er treningssentrene en viktig aktivitetsarena. For eldre er trening, og især styrketrening, svært viktig for deres helsetilstand og for å få flere selvhjulpne leveår, sier Sebastian Kvarme, som er kommunikasjonssjef i SATS. Foto: SATS.
Regjeringen legger i revidert statsbudsjett forslaget om merverdiavgift på trening i skuffen, sammen med de fleste av Skatteutvalgets andre forslag. – Det er gledelig for folkehelsen og treningsbransjen, sier Sebastian Kvarme, kommunikasjonssjef i SATS.
Treningssenterbransjen
har vært gjennom tøffe år med pandemi og var de
første som stengte og de siste som fikk åpne opp igjen etter pandemien. Bransjen
hadde så vidt begynt å stable seg på beina igjen, da Skatteutvalget før jul la
frem sine forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet i Norge.
Der ble det nemlig anbefalt å innføre 25 prosent merverdiavgift på
trening i Norge, noe som ville betydd at kostanden for et medlemskap ville økt
betydelig og med det også terskelen for å beholde et medlemskap eller melde seg
inn i et treningssenter.
Folkehelseparadokset
Planene for merverdiavgift kom, paradoksalt nok, rundt samme tid
som den store Folkehelsemeldingen ble lagt fram av Støre-regjeringen.
Det er velkjent at fysisk aktivitet forebygger og behandler en rekke ikke-smittsomme sykdommer. Siden starten av 2000-tallet har myndighetene fortalt oss hvor viktig fysisk aktivitet er for helse og trivsel. En merverdiavgift på trening, og dermed en høyrer pris for medlemskapene, ville rammet de med lavest inntekter først og mest.
– Dette ville motvirket regjeringens politiske mål om styrket folkehelse og utjevning av helseforskjeller i befolkningen, sier Sebastian Kvarme, som er kommunikasjonssjef i SATS.
En viktig aktivitetsarena
En annen gruppe som har store gevinster av å være medlem på et treningssenter er de eldre.
– For mer enn en million nordmenn er treningssentrene en viktig aktivitetsarena. For eldre er trening, og især styrketrening, svært viktig for deres helsetilstand og for å få flere selvhjulpne leveår, sier Kvarme og fortsetter:
– Mange i aldersgruppen 65+, går på gruppetrening fordi de ønsker og trenger hjelp og veiledning, men samtidig er treningssentrene blitt en viktig sosial møteplass etter trening. En prisøkning for denne generasjonen ville også påvirket det politiske målet om at flest mulig skal ha god nok helse til å bo hjemme lengst mulig.
Kvarme legger heller ikke skjul på at det ville rammet bransjen generelt, og kanskje de små sentrene spesielt:
– Treningstilbud over hele landet hadde blitt lagt ned. Det ville rammet SATS hardt, men også de mange enkeltstående treningssentrene i distriktene. For dem kan en liten nedgang i medlemsmassen bety kroken på døra, advarer han.
Bare
en delseier
Treningsbransjen
har gjennom høringssvar, debattinnlegg og presseoppslag opplyst om de negative
konsekvensene av merverdiavgift på trening for folkehelsen og treningssentrene
som samfunnsaktør og møteplass for både unge og eldre.
Men nyhetene i revidert statsbudsjett, der regjeringen legger Skatteutvalgets forslag på is inntil videre, er bare en delseier for bransjen.
I budsjettdokumentene gir nemlig regjeringen departementet til oppgave å gjennomgå alle høringssvarene til Skatteutvalgets forslag og legge frem en utredning av forslagene for Stortinget i forbindelse med revidert statsbudsjett 2024. Det betyr at forslaget om moms på trening kan hentes frem fra skuffen allerede til våren.
– Merverdiavgiftssystemet er et av flere virkemidler for å nå ulike politiske mål, som eksempelvis fysisk aktivitet i befolkningen, eller å sørge for at vi spiser mindre sukker. Derfor er et flatt merverdiavgiftssystem et dårlig forslag. Trening bør forbli fritatt for merverdiavgift, nå og i fremtiden, argumenterer Kvarme.
«Norske myndigheters mål er å øke aktivitetsnivået hos folk flest med 15 prosentpoeng innen 2030, og at fysisk aktivitet skal være et naturlig valg for alle, hele livet. Klarer vi det uten treningssentrene?» Spør tre forskere ved Norges idrettshøgskole i en kronikk i Aftenposten.
– Nei, svarer Kvarme kontant.
Vil du lese flere saker som denne?
November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.
For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.
Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere.
Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften.
Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager.
Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.
Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.
Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.
Et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i norsk helse- og omsorgssektor har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.
Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.
En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.
I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.
Siden 2021 har Stendi Barnevern i region øst tatt imot 39 studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen i praksis.
Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.
For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.
Kry åpner sitt aller første helsesenter i Ålesund og håper det blir et lite bidrag til å sikre en bærekraftig fastlegeordning.
Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.
Assistenten er hennes armer og bein – og en trygghet i hverdagen.
Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.