Sentralstyremedlem i Mental Helse Ungdom, Vebjørn Leite Olsen, er ikke i tvil om at vi trenger mangfold av bedrifter innen psykisk helse.
– Målet i Mental Helse Ungdom er at ingen skal ha det så vanskelig at døden er eneste utvei. For at vi skal få det til, så trenger vi «alle mann til pumpene». Vi må heie på de initiativtakerne som starter egne bedrifter. Vi må heie på de som vil få til noe bedre for pasientene, sier Leite Olsen, sentralstyremedlem i Mental Helse Ungdom.
Han er personlig svært engasjert i tematikken psykisk helse. Han har, i likhet med veldig mange andre, egen erfaring med psykiske plager.
– Jeg har ikke alltid hatt det veldig bra. Da jeg fikk fra 19 til 20 år, følte jeg meg rett og slett ikke bra nok. Jeg hadde vonde tanker om meg selv og fant ikke mitt sted her i livet. I tillegg fikk min mor kreft. Det var en ond sirkel, forklarer han.
– Jeg har vært med i ulike organisasjoner og sett hvor viktig det er å jobbe proaktivt med psykisk helse. Har man ikke god psykisk helse, kan man glemme alt annet, legger han til.
Fritt behandlingsvalg
En av velferdsmiks-ordningene han mener har vært med på å bygge opp kvaliteten innen psykiatrien, er fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg betyr at pasienter selv kan velge behandlingssted, offentlig eller privat, som er godkjent. Det offentlige tar regningen for at pasienten skal få valgfrihet.
Et av stedene han mener virkelig har beriket valgfriheten til pasientene, er Hurdalsjøen Recoverysenter, verdens første medikamentfrie psykiatriske sykehus.
– Vi er for en sterk velferdsstat, men samtidig trenger vi private som et supplement. Personer som har startet opp private virksomheter er ikke «stygge ulver». Det er personer som ofte har jobbet i det offentlige helsevesenet og som har sett tjenesteområder de ønsker å få til bedre. Dette er folk vi må heie på, sier Leite Olsen.
– Hvis alle tenker for likt, så tror jeg ikke vi får de beste tjenestene for pasientene. Vi trenger et mangfold. Dette er til det beste for pasientene. Hvis man har et mangfold av tjenester og tilbud, så er det med å utfordre og man får innovasjon. Da får man bedre tjenester.
Etterlyser mer forskning og forebygging
Han påpeker at det brukes rundt 280 milliarder kroner på psykisk helse hvert år fra staten (tall fra Helsedirektoratet, Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015). Bak milliardbeløpet skjuler deg seg tapte leveår, sykefravær og tunge psykiske lidelser.
– At færre sliter psykisk gagner velferdsstaten. Skal man få et bedre tilbud innen psykiatrien, så må man ha troa på at de som vil hjelpe i privat sektor, gjør det fordi de brenner for tema. Staten er – og skal selvsagt fortsette å være – grunnmuren og den som setter rammene, men vi trenger også private. Det aller viktigste er at alle personer får den hjelpen de trenger, sier han.
Han understreker at det også er mange tilbud i det offentlige som fungerer utmerket.
– Hvis vi mister fritt behandlingsvalg, så vil ikke pasientene ha valgfriheten og de får ikke behandlingen de selv ønsker. Man får ikke ta ansvar i eget liv.
Han etterlyser mer forskning på psykisk helse og økt satsning på forebygging i møte med de økende utfordringene innen psykisk helse.
– De som slet med psykiske lidelser og ensomhet før korona har fått den største belastningen. Det er forskjell på belastning og livskvalitet. Mennesker som var veldig sosiale og var på fest hver helg før korona, har kanskje fått størst reduksjon i livskvalitet. Når koronaen er over, vil de som har mistet livskvalitet mest sannsynlig gå tilbake til det vanlige livet. Men de som har fått størst belastning, vil være i det samme sporet eller kanskje enda verre, sier han.
– Hvis man skal hjelpe alle, så trenger vi alle gode hender. Man må utfordre hverandre til å skape de beste tjenestene og ikke stå på stedet hvil.