Lisa pantsatte huset for å bidra i velferdsmiksen

SATSET ALT: Lisa Gresseth satset alt for å gi psykiatriske syke mennesker et bedre botilbud. Det var nok litt vågalt. – Vi visste ikke helt hva vi begikk oss ut på, og godt var det, sier hun. Foto: Privat

Lisa Gresseth, medgründer av Bo og Bistand, var alenemor til tre barn da hun bestemte seg for å satse alt på sin lidenskap: å tilby psykiatrisk syke mennesker et godt bofellesskap.

– Jeg hadde – og har fortsatt – en nysgjerrighet på hva som gjør at et menneske ender opp der en gjør, sier Lisa Gresseth.  

Allerede da hun som 23-åringen startet på sykepleierstudiet i Tromsø i 1992, var hun sikker på at det var innen psykiatri hun ville jobbe. Etter endt utdannelse fikk hun seg jobb innen psykiatrien og steg raskt i gradene. I 2004, da hun var leder på et psykiatrisk senter, kom hun over en nyhetsartikkel som skulle endre mye av hennes yrkesaktive liv.

Artikkelen omtalte Bolig og omsorgsinstituttets (BOI), som blant annet tilbød bofellesskap for alvorlig psykisk syke mennesker, satsing på å bli landsdekkende. Gresseth tok dem på ordet.

– Jeg ringte og sa at de måtte komme nordover, forteller hun.

– Kommunene var den gang dårlig stilt når det kom til botilbud og sysselsettingstiltak for denne gruppen. Det å være i et bofellesskap med andre er et miljøterapeutisk tiltak i seg selv. Så dette hadde jeg veldig troa på, sier Gresseth.

Bør ha et slikt tilbud

Etter litt frem og tilbake, besluttet BOI å satse i Nord-Norge. Lisa Gresseth ble deres regionleder i nord.

– Også den gangen var private helse- og omsorgsbedrifter omdiskutert. Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men jeg fant ut at dette ville være et godt tilbud til menneskene jeg jobbet for. De bør ha et slikt tilbud, forteller hun.

I 2007 ble BOI solgt til Aleris, og Gresseth fortsatte som regionleder frem til 2010. Men grunnet økt reisevirksomhet i rollen som regionleder, ønsket hun å ta en annen retning.

Vågalt

Sammen med en kollega startet Gresseth opp Finnsnes-bedriften, Bo og Bistand. På dette tidspunktet var Gresseth alenemor til tre barn, men hun valgte å satse alt for å bidra i velferdsmiksen.

– Det var nok litt vågalt. Vi visste ikke helt hva vi begikk oss ut på, og godt var det, sier hun og ler.

– Vi startet opp i liten skala, og bestemte oss tidlig for hva som var viktig for oss som bedrift. Vi skulle bare ha personale med formalkompetanse eller minimum helsefagarbeider. Det har vi holdt på, sett bort fra noen få unntak som er godt begrunnet, sier hun.

Vil påvirke livskvaliteten

Bo og Bistand fikk raskt kontrakter med det offentlige, og vokste. I dag tilbyr de i hovedsak tilrettelagte bemannede bofellesskap for psykisk syke. De har ingen helprivate tilbud, men leverer kun tjenester på vegne av det offentlige. Oppdragsgiverne deres er kommuner, helseforetak, UDI og kriminalomsorgen. De har også botilbud for psykisk utviklingshemmede.

– Det er dette som er velferdsmiks. Dette er smale fagfelt som ikke nødvendigvis alle kommuner har spesialisert seg på. Men her bistår vi, sier hun.

Det som startet med en vågal satsing, er nå blitt en arbeidsplass til 70 personer og har gitt et bedre botilbud for mange mennesker.

– Dette kan nesten ikke beskrives uten å bli klisjefylt, men den største motivasjonen er å kunne påvirke et annet menneskes livskvalitet. Det å kunne utgjøre en forskjell for et enkeltmenneske, sier Gresseth.

– Vi har vært veldig heldige med de folkene som har jobbet hos oss. Selv om det er vi som er eiere, som til syvende og sist sitter med ansvaret, så har vi hatt mange å dele ansvaret med. Det har vært alfa og omega. Denne ansvarsfølelsen og roen sprer seg også til beboerne vi jobber med, sier hun.

Les flere saker

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.