Lisa pantsatte huset for å bidra i velferdsmiksen

SATSET ALT: Lisa Gresseth satset alt for å gi psykiatriske syke mennesker et bedre botilbud. Det var nok litt vågalt. – Vi visste ikke helt hva vi begikk oss ut på, og godt var det, sier hun. Foto: Privat

Lisa Gresseth, medgründer av Bo og Bistand, var alenemor til tre barn da hun bestemte seg for å satse alt på sin lidenskap: å tilby psykiatrisk syke mennesker et godt bofellesskap.

– Jeg hadde – og har fortsatt – en nysgjerrighet på hva som gjør at et menneske ender opp der en gjør, sier Lisa Gresseth.  

Allerede da hun som 23-åringen startet på sykepleierstudiet i Tromsø i 1992, var hun sikker på at det var innen psykiatri hun ville jobbe. Etter endt utdannelse fikk hun seg jobb innen psykiatrien og steg raskt i gradene. I 2004, da hun var leder på et psykiatrisk senter, kom hun over en nyhetsartikkel som skulle endre mye av hennes yrkesaktive liv.

Artikkelen omtalte Bolig og omsorgsinstituttets (BOI), som blant annet tilbød bofellesskap for alvorlig psykisk syke mennesker, satsing på å bli landsdekkende. Gresseth tok dem på ordet.

– Jeg ringte og sa at de måtte komme nordover, forteller hun.

– Kommunene var den gang dårlig stilt når det kom til botilbud og sysselsettingstiltak for denne gruppen. Det å være i et bofellesskap med andre er et miljøterapeutisk tiltak i seg selv. Så dette hadde jeg veldig troa på, sier Gresseth.

Bør ha et slikt tilbud

Etter litt frem og tilbake, besluttet BOI å satse i Nord-Norge. Lisa Gresseth ble deres regionleder i nord.

– Også den gangen var private helse- og omsorgsbedrifter omdiskutert. Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men jeg fant ut at dette ville være et godt tilbud til menneskene jeg jobbet for. De bør ha et slikt tilbud, forteller hun.

I 2007 ble BOI solgt til Aleris, og Gresseth fortsatte som regionleder frem til 2010. Men grunnet økt reisevirksomhet i rollen som regionleder, ønsket hun å ta en annen retning.

Vågalt

Sammen med en kollega startet Gresseth opp Finnsnes-bedriften, Bo og Bistand. På dette tidspunktet var Gresseth alenemor til tre barn, men hun valgte å satse alt for å bidra i velferdsmiksen.

– Det var nok litt vågalt. Vi visste ikke helt hva vi begikk oss ut på, og godt var det, sier hun og ler.

– Vi startet opp i liten skala, og bestemte oss tidlig for hva som var viktig for oss som bedrift. Vi skulle bare ha personale med formalkompetanse eller minimum helsefagarbeider. Det har vi holdt på, sett bort fra noen få unntak som er godt begrunnet, sier hun.

Vil påvirke livskvaliteten

Bo og Bistand fikk raskt kontrakter med det offentlige, og vokste. I dag tilbyr de i hovedsak tilrettelagte bemannede bofellesskap for psykisk syke. De har ingen helprivate tilbud, men leverer kun tjenester på vegne av det offentlige. Oppdragsgiverne deres er kommuner, helseforetak, UDI og kriminalomsorgen. De har også botilbud for psykisk utviklingshemmede.

– Det er dette som er velferdsmiks. Dette er smale fagfelt som ikke nødvendigvis alle kommuner har spesialisert seg på. Men her bistår vi, sier hun.

Det som startet med en vågal satsing, er nå blitt en arbeidsplass til 70 personer og har gitt et bedre botilbud for mange mennesker.

– Dette kan nesten ikke beskrives uten å bli klisjefylt, men den største motivasjonen er å kunne påvirke et annet menneskes livskvalitet. Det å kunne utgjøre en forskjell for et enkeltmenneske, sier Gresseth.

– Vi har vært veldig heldige med de folkene som har jobbet hos oss. Selv om det er vi som er eiere, som til syvende og sist sitter med ansvaret, så har vi hatt mange å dele ansvaret med. Det har vært alfa og omega. Denne ansvarsfølelsen og roen sprer seg også til beboerne vi jobber med, sier hun.

Les flere saker

Professor Jan Grund: Vi trenger en styrt velferdsmiks

Professor emeritus Jan Grund, som selv omtaler seg som lillaorientert sosialdemokrat, er ikke i tvil om at vi trenger private helse- og velferdsaktører i en styrt velferdsmiks i møte med fremtidens utfordring.

Marius (29) ble avhengig av medisinen som skulle hjelpe ham mot angst

For ti år siden fikk Marius Erlandsen (29) første symptomer på panikklidelser og angst. På et tidspunkt var han så langt nede at han var suicidal. Nå jobber han for å bli medikamentfri.

En av de eldste av sitt slag i Norge: Dette er historien bak det snart 100 år gamle landemerket

I 1917 så Anna Holck et behov som ikke det offentlige helsevesenet dekket. Det ble starten på et snart 100 år gammelt landemerke og virksomhet i Bærum kommune.

Dette mener partiene om velferdsmiks

13. september er det stortingsvalg, og alle de politiske partiene har nå vedtatt sine programmer som de skal gå til valg på. Men hva mener de om velferdsmiks? Vi har tatt en prat med partiene og fått grundige svar.

Ansatte i private helse- og velferdsbedrifter: – Motivasjonen min er å utgjøre en forskjell menneskers hverdag

Jakten på nok hoder og hender er den største helsepolitiske utfordringen Norge står overfor. Ansatte i den private delen av velferdsmiksen mener samspillet mellom privat og offentlig sektor fremmer læring og faglig utvikling, gjør det mer attraktivt å jobbe innen helsesektoren.

Ansatte i private helse- og velferdsbedrifter: – Jeg elsker samarbeidet vi har med det offentlige

Ansatte i den private delen av velferdsmiksen mener samspillet mellom privat og offentlig fremmer læring og faglig utvikling. Mangfoldet gjør det også mer attraktivt å jobbe innen helsesektoren.