Hva er fritt behandlingsvalg og fritt brukervalg?

I valgkampen florerer disse begrepene om hverandre og skiller partiene på venstresiden og høyresiden. Høyresiden ønsker å beholde ordningene, mens venstresiden vil avvikle dem. Velferdsmiks hjelper deg med å skille ordningene fra hverandre og hva de innebærer.

Først og fremst er dette to modeller i henholdsvis spesialisthelsetjenesten (den delen av norsk helsevesen som har ansvar for somatiske og psykiatriske sykehus, andre institusjoner og ambulansetjeneste) og kommunehelsetjenesten (som for eksempel hjemmehjelp og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som åpner for å samarbeide med private og ideelle helse- og velferdsleverandører. Men ordningene er ikke de eneste samarbeidsflatene som eksisterer med privat sektor. Det vanligste er at stat og kommuner kjøper tjenester fra private gjennom ordinære anbud på ulike helse- og velferdstjenester for å supplere eller dekke behov de ikke har i egendrift. Sistnevnte er nesten alle partier i større eller mindre grad for.

Fritt behandlingsvalg
Ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) ble innført i 2015 og innebærer at pasienter får mulighet til å velge hvor de ønsker å motta behandling, både i det offentlige og blant godkjente private virksomheter. Dette gjelder behandling innen spesialisthelsetjenesten. Dersom du velger behandling hos en privat aktør, blir det finansiert av det offentlige. Helfo (Helsedirektoratets ytre etat) er ansvarlig for å godkjenne og følge opp de private virksomhetene som ønsker å bli leverandører med godkjenning.

Det er særlig innen rus og psykiatri at ordningen er mye brukt. For at du skal kunne benytte deg av ordningen må du ha en rettighetsvurdering fra lege eller spesialist. NHO Service og Handel har flere medlemmer som leverer i denne ordningen.

I 2020 var det om lag 17.800 pasienter som benyttet seg av gjennom fritt behandlingsvalg. Dette er en økning på cirka 2000 pasienter sammenlignet med 2019. De aller fleste pasientene fikk behandling for somatiske tilstander. I 2020 var det imidlertid pasienter som benyttet døgntilbud innenfor rusbehandling som utgjorde den største andelen av de som tok i bruk fritt behandlingsvalg. 

Det er geografisk variasjon i bruk av fritt behandlingsvalg. De fleste som bruker ordningen tilhører Helse Sør-Øst, mens det er få pasienter fra Helse Midt-Norge og Helse Nord (Årsrapport for Fritt behandlingsvalg 2020, Helsedirektoratet).

Etter seks år i drift, ble fritt behandlingsvalg-ordningen nylig evaluert (les hele evalueringen her).

Evalueringen viser blant annet at de som har benyttet seg av ordningen har fått kortere ventetider, og fritt behandlingsvalg har bidratt til økt valgfrihet og mangfold. Marius Erlandsen er en av de som har benyttet seg av ordningen. Han ble avhengig av medisinen som skulle hjelpe ham mot angst. Nå jobber han for å bli medisinfri ved Hurdalsjøen Recoverysenter.

Samtidig er andelen som benytter seg av fritt behandlingsvalg liten av det totale antallet pasientbehandlinger i helsetjenesten. Derfor har ordningen hittil redusert den gjennomsnittlige ventetiden i liten grad. 

Fritt brukervalg:

I noen kommuner har du som innbygger fritt brukervalg. Det betyr at hvis du for eksempel har behov for hjemmehjelp, så kan du velge mellom den kommunale tjenesten og private leverandører. Det er det offentlige som tar regningen for at du skal ha denne valgfriheten. Det er dette som er fritt brukervalg.  Mest vanlig er dette innenfor hjemmebaserte tjenester som hjemmehjelp og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Private bedrifter som leverer gjennom fritt brukervalg, har kvalifisert seg gjennom anbud og godkjenning knyttet faglig forsvarlighet. Innen brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har over 200 kommuner fritt brukervalg ved at private tilbyr tjenestene som en del av det offentlige tilbudet. Innen hjemmehjelp og eldreomsorg er tallet mye lavere, og de senere årene har flere kommuner avviklet brukervalg i eldreomsorgen. 

Stortinget har sommeren 2021 vedtatt en nasjonal godkjenningsmodell for fritt brukervalg. Les mer her.  

Det innebærer at private leverandører må kvalifisere seg gjennom en nasjonal godkjenning for å kunne levere tjenester i kommunene. Til tross for at private leverandører kan få godkjenning, så er det opp til hver enkelt kommune å bestemme om de ønsker å benytte seg av dette.  Ap, SV, Rødt, SP og MDG ønsker ikke denne godkjenningsordningen.

Hverken fritt brukervalg eller fritt behandlingsvalg er såkalte » privatiseringsreformer». Stat og kommune har fortsatt ansvaret for godkjenning, faglighet, og hva som skal leveres. Tjenestene er offentlig finansierte, og tilbudet er tilgjengelig for alle uavhengig av egen lommebok, når du har fått en rettighet til behandling på det offentliges regning.