Da Gudny Ilbråten, tidligere teamleder i divisjonen familiehjem og hjelpetiltak i Humana omsorg og assistanse, fylte 67 år, kunne hun med god samvittighet fratrådt sine plikter og begynt på pensjonisttilværelsen. Men slik er ikke Ilbråten. I stedet fortsetter hun det gode arbeidet sitt som fostermor og blir værende i Humana-familien.
– Gudny har jobbet i barnas tjeneste i et helt liv, og det fortjener hun å hedres for, forteller Rita Ødegården, som er leder i divisjonen familiehjem og hjelpetiltak.
Det er tydelig at Ilbråten er helt spesiell for Ødegården, som beskriver henne som en som er ekstremt raus med andre, og en av de som kan ringes når som helst. Ilbråten selv er mer beskjeden.
– Jeg gjør dette fordi jeg er veldig opptatt av at barn skal ha det bra, og rettferdighet er ekstremt viktig for meg, forklarer Ilbråten.
Omsorgen Ilbråten og mannen hennes har for barn, viser seg tydelig når hun forteller om familiesammensetningen deres. Da de ikke fikk noen egne barn, begynte de som fosterhjem, og det første barnet de hadde var en jente på 9 år med spesielle behov, som bodde hos dem helt til hun var 23 år gammel. Kort tid etter at de ble fosterhjem for jenta, adopterte de henholdsvis en jente på 6 måneder fra Colombia, og en gutt på 17 måneder. Barna har gjennom sin oppvekst blitt godt vant til at det har vært andre fosterbarn i hjemmet, og de har alle blitt en stor familie.
Barna er i gode hender
– Noen av våre fosterbarn har bodd hos oss mens de har gått på videregående, og noen har bodd her kortere, f.eks. når de har trengt en «mellomstasjon» etter fullført opphold på institusjon. Vi har hatt plasseringer av barn med atferds- og rusutfordringer, så hjemmet vårt her på Eidsvoll har kanskje lignet en mini-institusjon av og til, forteller Ilbråten.
Hos henne er barna og ungdommene i gode hender. Ilbråten kan skilte med titall års erfaring, i tillegg til en solid utdannelse som utdannet vernepleier med kompetanse innen spesialpedagogikk, og en videreutdanning innen barnevern.
Hun har arbeidet innen barnevern i mange år, og har solid erfaring med veiledning av fosterhjem og familiehjem gjennom sine mange år som teamleder i familiehjemsavdelingen i Humana omsorg og assistanse, som leverer barnevernstjenester på oppdrag for det offentlige, som for eksempel BUF-etat og kommune. Det kan være ulike grunner til at det offentlige inngår denne type samarbeid med private aktører, men ofte omhandler dette at det offentlige selv ikke har nok fosterhjem, eller barn som ikke passer inn i det tradisjonelle rammene som tilbys av det offentlige.
Da mannen til Ilbråten var hjemme med deres fosterbarn gjorde hun i tillegg en formidabel innsats for ungdommer på institusjon. Dette er altså ikke en familie som har ligget på latsiden.
Årevis med gode samtaler rundt langbordet
Ilbråten og mannen trives med et fullt hus, og det samme gjør hennes adopterte barn, som hun kan fortelle har trivdes godt med alle fosterbarna de har hatt i huset.
– Her samles vi alle rundt langbordet på kjøkkenet. Det er her vi har de gode samtalene, måltider og lekselesing – det er rett og slett samlingsplassen i huset, sier hun stolt. Våre barn har vært en del av alt sammen. Dette er et fellesprosjekt hvor alle bidrar – og trives godt med det.
Familieforøkelse med søskenpar
Nå blir det snart flere i huset til Ilbråten, mannen hennes og barna deres. De satte egentlig strek ved det å være fosterhjem for tre år siden, men fikk nylig en forespørsel om å ta inn en gutt på 13 år, som var i behov av nytt hjem. Da stemte hennes adopterte datter i.
– Da vi mottok forespørselen sa datteren min: «Han skal få være hos oss. Du har jo hatt så mange fosterbarn tidligere, hvorfor skulle du ikke ta vare på han også?».
Og slik ble det. Gutten bor nå hos Ilbråten og familien på Eidsvoll, og har fått et godt forhold til datteren, som tar han med på ulike aktiviteter.
Noen helger har Ilbråten og familien besøk av guttens søster, som har bodd ett år i et annet fosterhjem. Men den 1. juni skal søsknene gjenforenes igjen – Ilbråten har nemlig bestemt seg for å ta inn søsteren hans også.
– De har vokst opp sammen og er veldig glade i hverandre, så nå blir det fint at de får være sammen igjen, sier hun.
Gode råd til fremtidige fosterforeldre
Til andre som kunne tenke seg å være fosterhjem har erfarne Ilbråten noen gode råd.
– Har man et ønske om å hjelpe utsatte barn, og kanskje har egne barn som har blitt voksne, så burde man absolutt gi det et forsøk. Det er viktig å vite at det er mye jobb, og de fleste barna bærer med seg traumer som slipper ut en gang iblant. Da er det viktig å ha forståelse og vite hvorfor slike ting skjer, forklarer hun.
I tillegg mener hun det er svært viktig å kunne ha et godt samarbeid med barnets biologiske familie.
– Barna kan ha hatt det ille hjemme, men mamma og pappa er uansett mamma og pappa. De vil alltid være glade i dem, og derfor er det viktig at vi forstår og tilrettelegger for kontakt mellom dem, understreker hun.