Ekspert slår fast: Vi får mer velferd for pengene med velferdsmiks

Kåre Hagen: – Hvis man går inn i hvilken som helst norsk ordbok, så ser man at en profitør er en som tilegner seg fortjeneste på en umoralsk måte. Vi mener at det begrepet er feilaktig når det gjelder å fremstille hva slags aktører som går under vignetten private. Foto: Spekter.

Kåre Hagen ved OsloMet fikk et oppdrag fra regjeringen: – Følg pengene i helse- og velferdsbransjen. Konklusjonen i det som er det mest omfattende datamateriale man har hatt, er at offentlige penger som er bevilget til velferd, går til velferd. 

28. september 2018 satt regjeringen ned en ekspertgruppe som skulle granske pengestrømmene innen private helse- og velferdsbedrifter. Ekspertgruppen, som kalles Velferdstjenesteutvalget og ble ledet av Kåre Hagen, fikk blant annet i oppgave å granske hva milliardene det offentlige bruker på tjeneste fra private og ideelle virksomheter egentlig blir brukt på. 

I over to år jobbet ekspertgruppen med prosjektet, og i desember 2020 ble rapporten offentliggjort. 

Private er vesentlige for velferdssamfunnets bærekraft

– Vi har i tråd med mandatet fulgt utviklingen av fortjeneste. Velferdsstaten vår ville hatt et problem dersom penger bevilget til velferd endte opp i private lommer. Vi finner at penger bevilget til velferdsproduksjon, går til velferdsproduksjon. Bruk av private og ideelle gir ikke et «lekkasjeproblem», der fellesskapets midler havner i private lommer. Fortjenestenivået i bransjen er litt i underkant av det man kan oppnå i sammenlignbare virksomhet, sier Kåre Hagen, som er leder for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet. 

I podkasten Spekterhalvtimen understreker Hagen at private og ideelle er vesentlige for velferdssamfunnets bærekraft. 

Hele episoden med Kåre Hagen fra Spekterhalvtimen kan du se i avspilleren nedenfor. Artikkelen fortsetter under videoen.

– Hvis man kikker inn i «glasskula», så kommer behovene særlig innen helse- og omsorgstjenester vokse enormt på grunn av befolkningsendringen. Vi må bruke enorme ressurser for å levere de tjenestene det offentlige har forpliktet seg til å levere til befolkningen, sier han. 

Hagen forklarer at det finnes to hovedmodeller for å gjøre dette: 

  1. Offentlig egenregi:
    Det vil si at det er offentlige virksomheter som leverer alle tjenester selv. Cirka 80 prosent av tjenestene det offentlige leverer til befolkningen i dag skjer i egenregi. 
  2. Velferdspluralistisk system:
    Dette betyr at det offentlige samarbeider/kjøper tjenester fra det private, som leverer tjenestene på vegne av det offentlige. Det er dette samarbeidet som i dag kjennetegner mange av de norske velferdstjenestene. 

– Vi i Velferdstjenesteutvalget mener at det norske samfunnet får mer velferds for pengene dersom man kombinerer offentlig egenregi med en betydelig privat tilstedeværelse. Det er dette Spekter har kalt velferdsmiks, eller som vi kaller et velferdspluralistisk system, sier Hagen. 

– Bidrar ikke til en opplyst debatt

I Spekterhalvtimen tar Hagen et bestemt oppgjør mot bruken betegnelsen velferdsprofitør.

– Hvis man går inn i hvilken som helst norsk ordbok, så ser man at en profitør er en som tilegner seg fortjeneste på en umoralsk måte. Vi mener at det begrepet er feilaktig når det gjelder å fremstille hva slags aktører som går under vignetten private. Dette er politisk ideologisk konstruksjon som vi mener ikke bidrar til en opplyst demokratisk debatt om hvordan vi kan skape et bedre velferdstjenester i fremtiden fremover, sier Kåre Hagen.

Vil du høre podkasten i sin helhet?
Du kan lytte via Spotify, Apple Podcast, Google Podcast eller andre steder der du lytter til podkaster. Søk opp Spekterhalvtimen.

Les flere saker

Bildet er hentet fra forsiden til NOU 2020: 13 – Private aktører i velferdsstaten.

De åtte viktigste funnene i Velferdstjenesteutvalgets rapport

Rapporten om private aktører i velferdsstaten gir et historisk godt kunnskapsgrunnlag for helse- og velferdsdebatten. Her er de viktigste funnene.

Økende uro for fremtidens helsekapasitet

En fersk Kantar-undersøkelse viser at 51 prosent av befolkningen er skeptiske til at det offentlige helsevesenet alene vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester. Andelen er økende.

– Sammen må vi skape et mer inkluderende arbeidsmarked

For Guri Anne Nesdal Egge har hjelp fra assistenter vært avgjørende for at hun kan delta i samfunnet. Nå oppfordrer hun til et arbeidsmarked hvor flere aktører jobber sammen for å skape mer inkludering.

Ekspert slår fast: Vi får mer velferd for pengene med velferdsmiks

Kåre Hagen ved OsloMet fikk et oppdrag fra regjeringen: - Følg pengene i helse- og velferdsbransjen. Konklusjonen i det som er det mest omfattende datamateriale man har hatt, er at offentlige penger som er bevilget til velferd, går til velferd.

Slik samarbeider de om covid-19-testing på grensen

Sammen med kommunen har Stendi etablert og drifter nå en Covid-19 teststasjon ved en av Norges grenseoverganger i nord. Storfjord kommune understreker at de ikke ville klart å løse oppgaven så raskt uten hjelp.

Lisa pantsatte huset for å bidra i velferdsmiksen

Lisa Gresseth, medgründer av Bo og Bistand, var alenemor til tre barn da hun bestemte seg for å satse alt på sin lidenskap: å tilby psykiatrisk syke mennesker et godt bofellesskap.