Ekspert slår fast: Vi får mer velferd for pengene med velferdsmiks

Kåre Hagen: – Hvis man går inn i hvilken som helst norsk ordbok, så ser man at en profitør er en som tilegner seg fortjeneste på en umoralsk måte. Vi mener at det begrepet er feilaktig når det gjelder å fremstille hva slags aktører som går under vignetten private. Foto: Spekter.

Kåre Hagen ved OsloMet fikk et oppdrag fra regjeringen: – Følg pengene i helse- og velferdsbransjen. Konklusjonen i det som er det mest omfattende datamateriale man har hatt, er at offentlige penger som er bevilget til velferd, går til velferd. 

28. september 2018 satt regjeringen ned en ekspertgruppe som skulle granske pengestrømmene innen private helse- og velferdsbedrifter. Ekspertgruppen, som kalles Velferdstjenesteutvalget og ble ledet av Kåre Hagen, fikk blant annet i oppgave å granske hva milliardene det offentlige bruker på tjeneste fra private og ideelle virksomheter egentlig blir brukt på. 

I over to år jobbet ekspertgruppen med prosjektet, og i desember 2020 ble rapporten offentliggjort. 

Private er vesentlige for velferdssamfunnets bærekraft

– Vi har i tråd med mandatet fulgt utviklingen av fortjeneste. Velferdsstaten vår ville hatt et problem dersom penger bevilget til velferd endte opp i private lommer. Vi finner at penger bevilget til velferdsproduksjon, går til velferdsproduksjon. Bruk av private og ideelle gir ikke et «lekkasjeproblem», der fellesskapets midler havner i private lommer. Fortjenestenivået i bransjen er litt i underkant av det man kan oppnå i sammenlignbare virksomhet, sier Kåre Hagen, som er leder for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet. 

I podkasten Spekterhalvtimen understreker Hagen at private og ideelle er vesentlige for velferdssamfunnets bærekraft. 

Hele episoden med Kåre Hagen fra Spekterhalvtimen kan du se i avspilleren nedenfor. Artikkelen fortsetter under videoen.

– Hvis man kikker inn i «glasskula», så kommer behovene særlig innen helse- og omsorgstjenester vokse enormt på grunn av befolkningsendringen. Vi må bruke enorme ressurser for å levere de tjenestene det offentlige har forpliktet seg til å levere til befolkningen, sier han. 

Hagen forklarer at det finnes to hovedmodeller for å gjøre dette: 

  1. Offentlig egenregi:
    Det vil si at det er offentlige virksomheter som leverer alle tjenester selv. Cirka 80 prosent av tjenestene det offentlige leverer til befolkningen i dag skjer i egenregi. 
  2. Velferdspluralistisk system:
    Dette betyr at det offentlige samarbeider/kjøper tjenester fra det private, som leverer tjenestene på vegne av det offentlige. Det er dette samarbeidet som i dag kjennetegner mange av de norske velferdstjenestene. 

– Vi i Velferdstjenesteutvalget mener at det norske samfunnet får mer velferds for pengene dersom man kombinerer offentlig egenregi med en betydelig privat tilstedeværelse. Det er dette Spekter har kalt velferdsmiks, eller som vi kaller et velferdspluralistisk system, sier Hagen. 

– Bidrar ikke til en opplyst debatt

I Spekterhalvtimen tar Hagen et bestemt oppgjør mot bruken betegnelsen velferdsprofitør.

– Hvis man går inn i hvilken som helst norsk ordbok, så ser man at en profitør er en som tilegner seg fortjeneste på en umoralsk måte. Vi mener at det begrepet er feilaktig når det gjelder å fremstille hva slags aktører som går under vignetten private. Dette er politisk ideologisk konstruksjon som vi mener ikke bidrar til en opplyst demokratisk debatt om hvordan vi kan skape et bedre velferdstjenester i fremtiden fremover, sier Kåre Hagen.

Vil du høre podkasten i sin helhet?
Du kan lytte via Spotify, Apple Podcast, Google Podcast eller andre steder der du lytter til podkaster. Søk opp Spekterhalvtimen.

Les flere saker

Verdens helsedag: Dette mener nordmenn om private helse- og velferdsbedrifter

En fersk Kantar-undersøkelse viser at stadig flere nordmenn er skeptiske til at det offentlige helsevesenet vil klare å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester. Dette er en markant økning fra foregående år.

BPA-utvalg enige om fritt brukervalg: – Et tydelig signal til våre politikere

Etter over to års arbeid, har BPA-utvalget nå avgitt NOU-en «Selvstyrt er velstyrt». NHO Service og Handel håper dette skal gi mer rettferdige regler for alle. 1. september 2019 ble BPA (brukerstyrt personlig assistanse)-utvalget oppnevnt av Kongen i statsråd. Utvalget har jobbet med å gå gjennom BPA-ordningen og foreslå forbedringer i form av en norsk... Read more »

Dette samarbeidet gjør at pasienter får raskere hjelp med muskel- og skjelettplager

Over halvparten av symptomene fastlegepasienter har, kan relateres til muskel- og skjelettplager. Mer samarbeid mellom fastleger og kiropraktorer kan være en del av løsningen. – Jeg er overbevist om at hvis flere fastleger har et samarbeid med en lokal kiropraktor, så får pasienten som sliter med muskel- og skjelettplager et bedre og raskere behandlingstilbud, sier... Read more »

– Selv om vi alle bruker sko, så er ikke tresko riktig for alle

Birgit Skarstein har selv benyttet seg av valgfriheten som finnes innen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Hun mener det å kunne velge leverandør har hatt stor innvirkning for henne.

Vil satse videre på nytt treningstilbud for ungdom: – Dette kan ha god innvirkning på den psykiske helsen

Et nytt samarbeid med Kongsberg kommune gjorde det mulig for Sense trening og helse å åpne dørene for 120 ungdommer i sommerferien. Nå ønsker daglig leder å satse videre på samarbeidssuksessen.

Distriktskommuner vil rammes hardt hvis de ikke får kjøpe hjelp fra private

For første gang er det kartlagt hvilke konsekvenser det vil ha å fase ut private bedrifter fra helse- og omsorgssektoren. Rapporten slår fast at det er distriktskommuner som vil rammes hardest.