Dette mener partiene om velferdsmiks

Hva mener egentlig partiene om velferdsmiks? Vi har sjekket!

13. september er det stortingsvalg, og alle de politiske partiene har nå vedtatt sine programmer som de skal gå til valg på. Men hva mener de om velferdsmiks? Vi har tatt en prat med partiene og fått grundige svar.

I Norge har vi heldigvis lange tradisjoner for en velferdsmiks, og det er noe vi må ta vare på nå som den norske velferdsmodellen møter store utfordringer i tiden fremover. Og hva er de utfordringene, lurer du kanskje på?

Bærekraften i velferdstilbudet vårt er under press. Det blir stadig flere eldre over 80 år, og om få år vil det for første gang være flere eldre enn barn og unge i Norge.

Velferdsmiks er et velferdssamfunn bestående av et mangfold av offentlige, private og ideelle virksomheter, som jobber sammen for å forebygge, utvikle og skape et best mulig tilbud. Det er denne velferdsmiksen som har gitt oss verdens beste velferdssamfunn!

Vi mener derfor det er avgjørende viktig for at også fremtidige generasjoner skal få et trygt og godt tilbud med valgfrihet som en grunnleggende ingrediens. Så hva mener egentlig partiene som skal kjempe om vår stemmeseddel i midten av september?

Vi har gjort to ting for å finne ut hva partiene mener om velferdsmiks: Vi har hentet ut punkter direkte fra de vedtatte programmene som partiene går til valg på, og vi har spesielt sett på formuleringer knyttet til hvordan de ønsker at samarbeidet skal være mellom det offentlige, private og ideelle.

I tillegg har vi sendt følgende tre spørsmål til alle partiene som i dag sitter på Stortinget:

  1. Hva mener ditt parti er de største utfordringene velferdssamfunnet vårt kommer til å møte de neste årene?
  2. Hvordan mener ditt parti at det offentlige, og private og ideelle aktører best kan jobbe sammen, slik at brukerne får best mulig tjenester?
  3. Fritt behandlingsvalg som ble innført av sittende regjering sier at bruker selv skal kunne velge leverandør av velferdstjenester på det offentliges regning. Hva vil ditt parti eventuelt gjør med det etter valget, om ditt parti kommer i posisjon?

I oversikten nedenfor presenterer vi først partienes svar på spørsmålene, deretter punkter fra partiprogrammene.

God fornøyelse – og godt valg!

Arbeiderpartiet

  1. For Arbeiderpartiet er det viktig å gjøre velferdsstaten sterkere og sørge for at den favner flere. Hvor du bor og hvem du er skal ikke avgjøre kvaliteten i tilbudet. Arbeiderpartiet ser med stor bekymring på andelen unge som opplever utenforskap. Mange dropper ut av skolen, er uføre eller sliter psykisk. Vi må sikre fremtidshåpet til våre unge. I fremtiden kommer det også til å bli flere eldre, samtidig vet vi at Norge styrer mot en stor bemanningskrise for ansatte i helse- og omsorgssektoren. Vi må sørge for at eldre også i fremtiden får muligheten til å ha en aktiv alderdom med ansatte som ser dem. Velferden vår finansieres i stor grad av hverandres arbeid. Derfor må vi skape nok jobber og sørge for at folk har det trygt på jobben.
  2. Arbeiderpartiet ser viktigheten av et samarbeid på tvers for å gi pasientene best mulig behandling. Private og ideelle aktører kan i noen tilfeller være et bra supplement, dersom det er i offentlig regi. Dette må være langsiktige avtaler som er veletablert gjennom anbudsordninger. Likevel mener vi det viktigste er å styrke det offentlige behandlingstilbudet. En felles offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste bolverket mot økte forskjeller. Vårt mål er en helsetjeneste i verdensklasse som er tilgjengelig for alle, uansett adresse og lommebok.
  3. «Fritt behandlingsvalg», eller retten for private å etablere seg helt fritt på offentlig regning, er med på å bygge opp en privat helsesektor, på bekostning av sykehusene. Ordningen trekker helsepersonell og penger til sentrale områder og gir dårlig faglig prioritering og økonomisk forutsigbarhet for de offentlige sykehusene. Den fører til vridning bort fra kompliserte og mindre lønnsomme sykdommer, og kan bidra til overbehandling av andre tilstander. Aktører som ikke når frem i anbudskonkurranser får opprette tilbud gjennom Fritt behandlingsvalg og dette kan senke kvaliteten på tjenestene. Arbeiderpartiet vil stoppe Høyres privatiseringsreform, fritt behandlingsvalg.

Punkter fra partiprogrammet:

  • Endre det økonomiske regelverket for private barnehager, for å sikre at skattepengene og foreldrebetalingen går til bedre barnehager og ikke uakseptable verdiuttak av eiere
  • Ha strengere regulering av kjøp og salg av barnehager og hindre kortsiktige eiere som utenlandske oppkjøpsfond å kjøpe seg opp i barnehagesektoren
  • Ha et finansieringssystem for private barnehager som gir kommunene større mulighet til å regulere barnehagesektoren lokalt, og som sikrer reelt mangfold av barnehager
  • Innføre et lovmessig skille mellom kommersielle og ideelle barnehager
  • Gi kommuner adgang til å stille samme krav til private som offentlige barnehager, inkludert krav til åpningstider, kvalitet, innhold og inntak av lærlinger
  • Stille krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår minst på linje med ansatte i offentlige barnehager
  • Sykehusene og vår felles helsetjeneste skal eies av staten og styres politisk. Vi vil ta et oppgjør med privatiseringsreformer i helsetjenesten. Regjeringens finansieringsordning fritt behandlingsvalg, som gir fri etableringsrett for private behandlere på de offentlige sykehusenes regning, skal avvikles
  • Ordningen fritt sykehusvalg skal beholdes som pasientrettighet der pasientene kan velge behandlingssted blant alle offentlige sykehus og ideelle og private aktører som har avtale med et helseforetak
  • Videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører, som leverer et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten

Høyre

  1. Den største er nok velferdsstatens bærekraft – det at vi blir stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Det er også godt kjent at vi blir flere eldre, det som ikke er like godt kjent er hvor raskt det treffer oss. Allerede om ti år kan vi regne med at det er 60.000 flere som trenger omsorgstjenester, hjemme og på sykehjem. Det er avgjørende at flere ønsker å jobbe innen helsesektoren og at færre slutter etter de har begynt. Samtidig ser vi en bekymringsverdig vekst i antall unge med psykiske problemer som kan føre til langvarig utenforskap. Helsekøene har økt igjen under koronapandemien, og mange venter for lenge på behandling.
  2. Samarbeid er den beste måten å møte utfordringene som ligger foran oss og ta unna helsekøene. Vi må skape de beste mulige tjenestene til dem tjenestene er til for, og sikre god og rask hjelp til de som trenger det. Så må det være klare krav til de vi skal samarbeide med på kvalitet, transparens og ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Det er behov for å øke valgfriheten, og å i større grad synliggjøre resultatene av kvalitetsmålinger for befolkningen. Koronakrisen har vist oss at de private er en verdifull del av helseberedskapen, men dette har vi også erfart tidligere – vi var avhengig av samarbeid for å nå full barnehagedekning, derfor må vi samarbeide mer, ikke mindre.
  3. Fritt behandlingsvalg fører til at de som trenger helsehjelp får forsterket sine rettigheter, med større valgfrihet, reduserte ventetider og raskere helsehjelp. Siden innføringen av Fritt behandlingsvalg i 2015 og til og med 2020, har nesten 50 000 pasienter benyttet ordningen. Vi ønsker at flere skal få bruke valgfriheten gjennom å utvide ordningen til å omfatte flere typer behandlinger/diagnoser. I tillegg ønsker vi å gjøre fritt behandlingsvalg til standard innen psykisk helse og rus, hvor fastlege eller koordinator for pakkeforløpene må informere om de ulike behandlingstilbudene, slik at pasienten selv kan velge det den er motivert for.

Punkter fra partiprogrammet:

  • Likebehandle offentlige, ideelle og private barnehager for å sikre en mangfoldig barnehagesektor
  • Sikre likebehandling av offentlige og private fagskoler
  • Øke bruken av private avtalespesialister, med flere hjemler og bedre arbeidsdeling mellom sykehus, poliklinikker og avtalespesialister
  • Satse videre på helse- og velferdssamarbeid der private og ideelle virksomheter bidrar til å gi flere tilgang på behandling på oppdrag fra det offentlige
  • Åpne for at spesialsykepleiere kan tilby behandling i private avtalespesialistpraksiser på lik linje med det offentlige
  • Ønske alle offentlige, ideelle og private aktører som ønsker å levere gode tjenester til våre eldre velkommen
  • Gi flere av landets eldre økt valgfrihet ved å innføre et standardisert regelverk kommunene kan bruke for å åpne for valgfrihet innen hjemmetjenester og hjemmesykepleie
  • Styrke ettervernet i rusomsorgen gjennom samarbeid med private aktører, sosiale entreprenører og ideelle aktører, slik at flere får muligheten til arbeidstrening og annen aktivitet etter avrusning, rehabilitering og soning
  • Samarbeide med private avrusningstilbud slik at rusavhengige kan få tilbud som passer deres behov
  • Offentlig sektor er en viktig tilbyder av tjenester, men bør suppleres av private og frivillige initiativer. Høyre tror de beste ideene for bedre velferdstjenester blir til når det offentlige samarbeider med private aktører. Det styrker kvaliteten, innovasjonen og valgfriheten.

Senterpartiet

  1. For Senterpartiet er det avgjørende viktig å bidra til at flest mulig får frihet og mulighet til å bo og jobbe der de vil i Norge.  Da må vi sikre en positiv utvikling over hele landet. Det er helt avgjørende at folk føler trygghet og opplever at de har tilgang til gode velferdstjenester uavhengig av hvor de bor i landet. Enten man bor i by eller bygd har folk krav på like gode offentlige tjenester. Dette er en viktig grunn til at vi har protestert sterkt mot den sentraliseringen av offentlige tjenester som vi har sett de siste årene, enten det gjelder beredskapstjenester som politi og ambulanse, eller sentralisering offentlige tjenester som NAV-kontor, trafikkstasjoner, domstoler eller skattekontor.
  2. Senterpartiet mener privat eierskap og privat initiativ er helt sentralt i verdiskapingen i Norge, og at en sunn balanse mellom offentlig og privat eierskap har gjort Norge til et høyproduktivt land med gode offentlige tjenester. Når det gjelder velferdstjenester som i dag er et offentlig ansvar, vil Senterpartiet styrke fellesskapsløsningene. Vi ønsker ikke en utvikling der en større andel av offentlige tjenester eies og drives av kommersielle konsern. Vi vil sikre nasjonalt eierskap og arbeide for at ansvar og drift av viktige offentlige tjenester fortsatt skal ligge til kommuner og fylkeskommuner. Innenfor helse- og omsorgssektoren er Senterpartiet tydelige på at frivillige og ideelle tilbydere må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift., og vi vil arbeide for at det ideelle innslaget i helse- og omsorgssektoren skal øke. Innenfor skolesektoren ønsker Senterpartiet å beholde dagens godkjenningsgrunnlag for statsstøtte til privatskoler som tilbyr alternativ pedagogikk eller bygger på et annet livssyn, men vi ønsker en stram regulering når det gjelder godkjenning av private profilskoler.
  3. Senterpartiet har vedtatt i vårt program at vi vil avvikle fritt behandlingsvalg. Samarbeidet med private aktører skal skje gjennom langsiktige avtaler basert på kvalitet og som er utarbeidet slik at det private, ideelle innslaget kan øke.

Punkter fra partiprogrammet:

  • Dagens anbudssystem bør avvikles til fordel for langsiktige avtaler basert på kvalitet. Senterpartiet vil arbeide for at det ideelle innslaget i helse- og omsorgssektoren skal øke – på bekostning av privat kommersiell sektor som øker i dag.
  • Senterpartiet mener at norske sykehus ikke trenger mer konkurranse, men mer samarbeid om pasientene og at bruk av private må reguleres gjennom avtaler som sikrer offentlig styring.
  • Avvikle fritt behandlingsvalg. Samarbeidet med private aktører skal skje gjennom langsiktige avtaler basert på kvalitet og som er utarbeidet slik at det private, ideelle innslaget kan øke.
  • Senterpartiet vil opprettholde et mangfold av barnehager, samtidig som vi må sikre at offentlig finansiering går til barnas beste og ikke være gjenstand for økonomisk spekulasjon.
  • Senterpartiet ønsker derfor ikke en utvikling der en stadig større andel av barnehagesektoren eies av kommersielle konsern.
  • Sikre at private barnehager har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som ikke er dårligere enn ansatte i offentlige barnehager har.
  • Vurdere innføring av meldeplikt for private barnehager ved salg av både eiendomsselskap og driftsselskap, samt innføre forkjøpsrett for kommunen.
  • Sørge for at barnevernstjenester i all hovedsak drives av det offentlige eller private ideelle virksomheter og arbeide for rammevilkår som kan sikre dette.
  • Avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren.

Fremskrittspartiet

  1. Den største utfordringen for velferdssamfunnet vårt de neste årene er også positivt for Norge. Vi lever lenger og det blir flere eldre. Det er bra for den enkelte og for samfunnet, men det vil medføre økt behov for helsetjenester. For at eldre skal få en god omsorg også i fremtiden, må alle gode krefter brukes. FrP ønsker å la offentlige, private og ideelle aktører tilby helse- og omsorgtjenester, og det offentlige skal dekke kostnadene. Det vil føre til et bedre tilbud for de som har behov for tjenester, og gi brukerne mulighet til å velge hvem som skal gi dem hjelp på vegne av det offentlige.

    Mangelen på helsepersonell i Norge er en varslet krise og kommer til å bli verre hvis det ikke tas grep nå. Norge har behov for 7000 flere sykepleiere nå, og behovet for helsearbeidere kommer til å bli enda større fremover. I revidert nasjonalbudsjett i år har FrP fått flertall for en opptrappingsplan som skal sikre flere sykepleiere og helsefagarbeidere i årene fremover. Vi forventer, og kommer til å følge opp, at planen har et utdannings- og lønnsløft, og andre tiltak som kan sikre nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.
  2. For å motvirke et todelt helsevesen, mener FrP at staten skal bære det økonomiske ansvaret for omsorgstjenester, og at offentlige og private aktører må likebehandles. Det vil heve kvaliteten på tjenestene, og gi den enkelte valgfrihet og reell brukermedvirkning. Fritt brukervalg bør være en rettighet for alle brukere og pasienter som mottar helse- og omsorgstjenester fra det offentlige, og at det bør være obligatorisk for kommuner med over fem tusen innbyggere å tilby fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene. Det offentliges ansvar skal være å legge til rette for like vilkår for de offentlige, ideelle og private aktørene, fatte vedtak om riktig hjelp til enkelte, og påse at brukerne får tjenestene de har krav på.
  3. Fritt behandlingsvalg har vært avgjørende for at helsekøene ble redusert før koronapandemien, og FrP ønsker å utvide fritt brukervalg i spesialisthelsetjenesten. Det skal ikke kun være de med en tykk lommebok, eller som har helseforsikring fra arbeidsgiver som skal være sikret behandling og valgfrihet. Vi er sterkt bekymret for økte helsekøer hvis partiene som går til valg på å skrote det frie behandlingsvalget får flertall på Stortinget, og det vil særlig ramme behandlingstilbudet til rusavhengige og psykisk syke.

Punkter fra partiprogrammet:

  • Likebehandle offentlige og private sykehus
  • Styrke og sikre valgfriheten
  • Innføre full og reell valgfrihet i alle omsorgstjenestene
  • Gi staten finansieringsansvar for omsorgstjenester, og brukerne valgfrihet til å velge leverandør av dem
  • Ha større fokus på kvalitet og innhold i eldreomsorgen, enn hvem som leverer tjenesten
  • Den enkelte skal selv få bestemme hvem man vil motta hjemmehjelpstjenester fra
  • Den enkelte skal selv få velge institusjon, ved tildeling av institusjonsplass
  • Den enkelte selv kan velge å motta pleie fra familiemedlemmer eller andre, betalt av det offentlige
  • Bruke ledig kapasitet blant offentlige og private for å behandle rusmisbruk

Venstre

  1. Alt for mange i arbeidsfør alder i Norge står utenfor arbeid og utdanning. I 2019 var antallet nesten 620 000 personer i alderen 18–66 år. Det er 18 % av alle i aldersgruppen.  Årsakene til utenforskap er sammensatte, men alle mennesker har kvaliteter og kompetanse som samfunnet trenger. Offentlige tjenester er ikke alltid gode nok, tilstrekkelig samkjørte, eller de kommer ikke tidsnok. For at færre skal falle utenfor, må vi motvirke de bakenforliggende årsakene. Venstre ønsker å vinkle ordningene bedre mot de som trenger det mest. Fordi det er viktig og rettferdig. Vi skal løfte mennesker og familier ut av fattigdom. Selv om velferdsordninger er med på å gi inntektssikring, så løser det ikke fattigdomsutfordringene. Vi vet at inntekt fra arbeid er den viktigste inntektskilden for de fleste husholdninger. Venstre tror at mennesker ønsker å lykkes i egne liv. Det viktigste vi kan gjøre er å føre en politikk som gir flere muligheten til nettopp det. Arbeidsgiversiden bør i større grad involveres i arbeidsmarkedspolitikken. Når det kommer til inkludering og integrering er arbeidsmarkedet en arena med stort potensial, men vi må heller ikke glemme sivilsamfunnet og frivilligheten. Sosiale entreprenører, velferdsgründere og ideelle aktører spiller en viktig rolle i inkluderingen, og Venstre mener de i større grad bør involveres i utviklingen av de sosiale tjenestene. Vi kommer til å trenge flere hender i arbeid fremover. Da må vi gjøre det vi kan for å hindre at folk faller fra i skolen og faller ut av arbeidslivet. Mange kan bidra med noe, og Venstre ønsker å ta tak i mulighetene som ligger i et bedre arbeidsmarked med mer frihet og muligheter for alle.
  2. Vi vil bedre samarbeidet mellom offentlige, private og ideelle aktører for å kunne gi dem som trenger det ekstra støtte for å kunne delta i samfunnet. Arbeidsgiversiden, velferdsgründere, sosiale entreprenører og frivillige organisasjoner kan være viktige brikker for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, gjennom utvikling av nyskapende løsninger. Vi vil legge til rette for samarbeid med flere ulike typer leverandører, både kommersielle velferdsgründere og ideelle, inkludert sosiale entreprenører. Vi må sørge for at vi får mest mulig igjen for fellesskapets midler. Private og ideelle aktører som utfordrer og konkurrerer med offentlige tjenester, bidrar til innovasjon og finner nye måter å løse oppgavene på. Vi vil slippe til andre tjenestetilbydere på flere områder der fylkeskommunen eller kommunen i dag har enerett.
  3. Vi ønsker private tilbydere av omsorg velkommen. Det betyr større valgfrihet for den enkelte, og bidrar til å utvikle innovative løsninger som kommer hele samfunnet til gode. Vi er også opptatt av å finne løsninger der pasienten i størst mulig grad er med på å bestemme behandlingsformen. Dersom Venstre kommer i posisjon etter valget vil vi fortsette å jobbe for et mangfoldig tilbud med pasienten i sentrum.
  • Vi vil bedre samarbeidet mellom offentlige, private og ideelle aktører for å kunne gi dem som trenger det ekstra støtte for å kunne delta i samfunnet. Arbeidsgiversiden, velferdsgründere, sosiale entreprenører og frivillige organisasjoner kan være viktige brikker for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, gjennom utvikling av nyskapende løsninger. Vi vil legge til rette for samarbeid med flere ulike typer leverandører, både kommersielle velferdsgründere og ideelle, inkludert sosiale entreprenører.

Punkter fra partiprogrammet:

  • Private og ideelle aktører som utfordrer og konkurrerer med offentlige tjenester, bidrar til innovasjon og finner nye måter å løse oppgavene på.
  • Vi vil slippe til andre tjenestetilbydere på flere områder der fylkeskommunen eller kommunen i dag har enerett. Slik får vi mer igjen for pengene.
  • Vi vil sikre et mangfold i barnehagetilbudet. Det viktigste for oss er at barna får et godt barnehagetilbud, ikke om det drives av private eller det offentlige. Samtidig er det viktig å bevare et mangfold blant de private barnehagene, og sikre en finansiering som gjør det mulig å drifte små, uavhengige barnehager også i fremtiden.
  • Vi ønsker private tilbydere av omsorg velkommen. Det betyr større valgfrihet for den enkelte, og bidrar til å videreutvikle sosialt entreprenørskap og innovative løsninger som kommer hele samfunnet til gode. Eldrereformen «Leve hele livet» gir eldre større frihet og selvbestemmelse i hverdagen. Vi vil derfor videreføre denne.
  • Vi vil bedre samarbeidet mellom offentlige, private og ideelle aktører for å kunne gi dem som trenger det ekstra støtte for å kunne delta i samfunnet.

SV – Sosialistisk Venstreparti

  1. SV mener den økende ulikheten og å sikre god offentlig velferd til alle er en viktig utfordring, da må vi sørge for at vi har nok inntekter til staten gjennom å øke skattene til de på toppen.
  2. SV vil at eldreomsorgen og barnehager skal drives av det offentlige og ideelle organisasjoner, der de eldre har reell valgmulighet og alle pengene som er satt av til barnehage, barnevern og eldreomsorg gå til nok ansatte som har tid til å gi god omsorg, og ikke til profitt til kommersielle eiere.
  3. SV vil ha mer reell valgfrihet, gjennom at eldre som trenger offentlige tjenester skal få mer innflytelse over hva tiden skal brukes til, og når de vil ha hjelp. Det handler om å sikre en god nok kommuneøkonomi. Utover det mener SV at eldreomsorgen bør bli drevet av det offentlige og ideelle organisasjoner, og at vi må sikre at kommersielle aktører ikke får ta ut profitt av velferden.

Punkter fra partiprogrammet:

  • Stanse all profitt innen alle velferdstjenester. Vi vil starte med et profittforbud på offentlig finansiert velferd i helse og oppvekst, som barnehager, barnevern og eldreomsorg.
  • Avvikle kommersiell drift, målstyring, bestiller-utfører-modeller og forretningsregnskap i velferdstjenestene, og i stedet innføre styringsmodeller som egner seg til offentlig velferd.
  • Ha mer valgfrihet. Eldre som trenger offentlige tjenester, bør ha mer innflytelse over hva tida skal brukes til, og når de vil ha hjelp.
  • At eldreomsorgen blir drevet av det offentlige og ideelle organisasjoner, og sikre at det ikke blir mulig å ta profitt av velferdsgoder.
  • Fase ut kommersielle aktører i barnevernet og erstatte dem med offentlige tilbud, supplert av ideelle.
  • Stoppe velferdsprofitører og stanse utbyggingen av nye kommersielle barnehager, trappe ned videreføringen av kontrakter med kommersielle drivere og sørge for at kommunene har, og bruker, forkjøpsrett til private barnehager.
  • Kommunene skal kunne planlegge for et helhetlig barnehagetilbud. I dag er det ulovlig for kommuner å skille mellom kommersielle og ideelle barnehager ved tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunene må få mulighet til å prioritere ideelle framfor kommersielle aktører
  • Arbeide for å redusere kommersielle helseaktørers deltakelse og innflytelse i helsevesenet
  • Innføre systematisk tilsyn og kvalitetskontroll over dagens private helsemarked og gå gjennom regelverket for private tilbydere
  • Jobbe mot private behandlingsforsikringer, gjennom å avskaffe bruken av private behandlingsforsikringer i offentlig regi og innføre omsetningsavgift.
  • Statens finansieringsmodeller må premiere samarbeid og trygge ansettelser, ikke uavhengige private aktører
  • Styrke det offentlige helsetilbudet og systematisk redusere omfanget av avtaler mellom regionale helseforetak og private, kommersielle sykehus og avtalespesialister

Krf – Kristelig Folkeparti

  1. Utgiftene vil øke og oljeinntektene går ned. Vi blir flere eldre, noe som er bra og gjør samfunnet rikere og mer mangfoldig. Samtidig betyr det at utgiftene for å sikre verdig alderdom og en god eldreomsorg vil øke.  For finansiering av velferdsstaten vil økte utgifter og lavere oljeinntekter bli utfordrende. Vi får rett og slett inn mindre inntekter, samtidig som utgiftene øker. En utfordring for velferdssamfunnet vårt er derfor å få økonomien til å gå opp, slik at også fremtidige generasjoner kan ha et trygt og godt sikkerhetsnett i samfunnet vårt. Derfor må vi sørge for verdiskaping over hele landet, og sikre at vi har inntekter som kan bære velferdsstaten. Næringslivet må ha gode rammevilkår, og det offentlige må legge til rette for lønnsom omstilling, utvikling og forskning.

    Utenforskap er en annen stor utfordring. Flere faller utenfor arbeidslivet, og altfor mange unge fullfører ikke videregående skole. For at velferdssamfunnet vårt skal bestå, må vi hindre at folk faller utenfor, og jobbe for inkludering både i arbeidsliv og samfunnsliv for øvrig. Derfor vil vi videreføre og forsterke «inkluderingsdugnaden», der det offentlige og det private næringslivet står sammen for å inkludere flere i arbeidslivet.
  2. Først og fremst må kommunene og fylkeskommunene legge til rette for at også ikke-offentlige aktører kan tilby velferdstjenester til brukerne. For KrF er det viktig med valgfrihet og at innbyggerne selv kan få velge hvilket tilbud man ønsker å benytte seg av. Sammen utfyller de ulike leverandørene hverandre. For KrF er det viktig å understreke at det viktigste er at brukerne selv er fornøyde, ikke hvem som tilbyr tjenesten. Likevel har vi sett flere eksempler på at ideelle aktører har utfordring med å vinne frem i anbudsrunder, og KrF har vært spesielt opptatt av at disse skal få en plass også i å tilby velferdstjenester.
  3. KrF vil beholde fritt behandlingsvalg.

Punkter fra partiprogrammet:

  • Legge til rette for et mangfoldig barnehagetilbud av offentlige, ideelle og private barnehager. Offentlige og private skal gis samme tilskudd. Reguleringen og regler for private barnehager må sikre at tilbudet har høy kvalitet og at de offentlige tilskuddene går til formålet. Kommunene må sikres anledning til å skille mellom ideelle og kommersielle barnehager.
  • Styrke både kommunal, ideell og privat utbygging av trygghetsboliger, sykehjemsplasser, hospice, demenslandsbyer og private bofellesskap.
  • Sikre at kvalitetsreformen «Leve hele livet» følges opp og finansieres. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene.
  • La også private kunne søke Husbanken om støtte til å bygge omsorgsboliger.
  • Arbeide for at en større del av tjenestetilbudet innen barnehage, barnevern, helse og omsorg skal drives av ideelle aktører, og sette ambisiøse og tidfestede mål for hver enkelt sektor. Målene skal ikke gå på bekostning av kravene til kvalitet i tjenestene og effektiv drift.
  • Sikre at myndighetene tar i bruk hele handlingsrommet for å gi ideelle aktører positiv særbehandling ved offentlige anskaffelser, og en større kontinuitet for ideell sektor i anskaffelser som eksempelvis lengre kontrakter

Rødt

Rødt har ikke svart på spørsmålene. Vi oppdaterer denne siden når vi får svar.

Punkter fra partiprogrammet:

  • Skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt. Kommersielle aktører skal ikke ha adgang til å drive velferdstjenester, og tjenester som allerede er overtatt av kommersielle interesser må tas tilbake under offentlig eierskap og drift.
  • Alle offentlige tilskudd til velferdstjenester skal komme brukerne til gode og tilbakeføres til sektoren ved eventuell nedleggelse. Ved eventuelle salg av velferdsinstitusjoner må eierne ha meldeplikt til kommunen, og kommunen må ha forkjøpsrett. Offentlige tilskudd skal ikke følge institusjonen ved eierskifte
  • Foretaksmodell, konkurranseutsetting og bestiller-/utførermodellen innen offentlig virksomhet må avvikles
  • Der konkurranseutsetting er brukt som privatiseringsmetode, f.eks. sykehjem, renhold, kollektivtrafikk og renovasjonstjenester, skal kommuner
  • Offentlighetsloven og forvaltningsloven skal bli gjort gjeldende for alle som driver med offentlige tilskudd, samt at fagforeninger og tillitsvalgte får innsyn.

MDG – Miljøpartiet de Grønne

  1. I det store bildet er klima- og naturkrisen den største utfordringen velferdssamfunnet vårt står overfor. Dette er spesielt en trussel mot velferden til våre barn og fremtidige generasjoner. MDG mener det viktigste tiltaket for å verne om velferdssamfunnet er å omstille oss til en grønn økonomi som er bra for både mennesker og miljø. Vi har lenge visst at det ikke er holdbart å basere vår velferd på oljeindustrien, fordi den bidrar til klimaendringer som allerede undergraver livsgrunnlaget til folk jorda rundt, og som på sikt vil gjøre det samme i Norge. Nå vet vi at det heller ikke er økonomisk bærekraftig. For å sikre det norske folkets langsiktige velferd, bør vi fase ut oljeindustrien og drastisk trappe opp grønne investeringer, der de største fremtidige verdiene ligger. Vi mener en viktig del av løsningen på både miljøkrisen og på ulikhet i samfunnet er å måle velferd også i folkets livskvalitet, ikke kun i materielle goder.
  2. De Grønne mener at et sterkt offentlig velferdstilbud bør fortsette å være kjernen i velferdssamfunnet. Alle skal ha lik tilgang til gode offentlige velferdstjenester. Samtidig kan ideelle og private aktører i noen områder sikre et større mangfold som fører til at flere får sine behov møtt på best mulig måte.
  3. MDG vil evaluere ordningen Fritt behandlingsvalg med tanke på kvalitet, forholdet mellom private og offentlige tilbud og effekter på like muligheter i distriktene og byene. Vi er i utgangspunktet enige i at brukere skal ha medbestemmelse i hvilke velferdstjenester de tar i bruk. Samtidig må dette balanseres med prinsippet om at alle skal ha lik tilgang på velferdstjenester. Vi vil gå imot ordninger som fører til et todelt helsesystem som kun kommer visse grupper til gode. 

Punkter fra partiprogrammet:

  • Sikre et fortsatt sterkt offentlig velferdstilbud til alle. Ideelle og kommersielle aktører kan på noen områder gi et større mangfold og være et positivt supplement, men det er viktig at offentlig velferdsmidler går til å styrke tjenestene og kommer brukerne til gode, ikke til kommersiell profitt.
  • Gi kommunene adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager.
  • Kreve dokumentasjon for at alle økonomiske tilskudd til private barnehager kommer barna til gode ved å lovfeste krav til bruk av slike tilskudd.
  • Sikre et sterkt offentlig helsevesen der private kun er et supplement.
  • Sikre lik vurdering av pasienter ved at alle vurderinger om nødvendig behandling skjer i det offentlige før operasjoner bestilles fra private aktører
  • Evaluere ordningen Fritt behandlingsvalg med tanke på kvalitet, forholdet mellom private og offentlige tilbud og effekter på like muligheter i distriktene og byene.
  • Sikre innsyn og god flyt i informasjonen mellom offentlige og private behandlere