Myter og fakta om den norske modellen, en velferdsmiks!

Privatisering, profitt og profitører: I debatten om velferdssamfunnet verserer det mange misvisende ord, myter og usannheter. Her har vi samlet et knippe myter, og gir deg fakta å ta med i debatten fremover.     

I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Denne velferdsmiksen har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.   

Nå står vi foran flere store utfordringer, og for å dekke behovene i tiden som kommer, er vi avhengige av at alle gode krefter får muligheter til å bidra og å utnytte ressursene bedre, ta i bruk nye metoder som både øker kvaliteten, sparer penger og krever mindre personell.  

MYTE: Via privatiseringen som har skjedd de siste årene har man tappet ressurser – både personell og penger – fra det offentlige.

FAKTA: Ekspertgruppen i Velferdstjenesteutvalget avviser påstanden om at penger bevilget til offentlige formål ikke kommer frem til brukere og pasienter. Sagt på en annen måte: Offentlige midler bevilget til velferd blir til velferd. Penger som blir bevilget til hjemmetjenester, BPA eller annet kommer frem til brukerne og pasientene.

Gode og spennende oppgaver gjør at flere velger å jobbe innen helse- og velferd. Private aktører rekrutterer mange som ellers ikke ville valgt å jobbe innen helse- og velferd. De tiltrekkes av å jobbe i selskaper som gir gode opplæringsmuligheter, gode muligheter for personlig og profesjonell utvikling og trives i virksomheter med god bedriftskultur. Dette bidrar til at det blir flere som velger å bli helsepersonell.   

MYTE: De private har eiere som bare vil ha profitt og tappe staten for penger. 

FAKTA: Denne påstanden er direkte feil. Rapporten fra Velferdstjenesteutvalget dokumenterer at private leverandører har moderate driftsresultater. Faktisk ligger disse litt under det som er vanlig for tjenesteproduksjon i Norge. Det er viktig å merke seg at landets fremste eksperter sier at avkastning på egenkapital er misvisende å bruke for å si noe om hvordan sluttregnskapet ser ut. 

Et eksempel på at avkastning på egenkapital sier lite om faktisk drift er barnehager, barnevern og sykehjem. Alt sammen krever først og fremst mennesker. Det er lønninger til de ansatte som er hovedkostnaden. Det fører med seg lav egenkapital sammenlignet med omsetningen for barnehagen, sykehjemmet eller den private barnevernsinstitusjonen, og det gir utslag som er veldig lite relevant for å se på hvordan pengene brukes.   

MYTE: De med helseforsikringer sniker i køen og de som har penger kan betale seg fremover i køen.

FAKTA: Det er viktig å skille mellom helprivate tilbud og private virksomheter som leverer tjenester på oppdrag for det offentlige. Når private bedrifter leverer på oppdrag for det offentlige, så betyr det at du som bruker eller pasient kan velge en privat aktør uten å betale noe ekstra for det. Det motvirker en todeling i helsevesenet, og det gir valgfrihet – ikke bare til de som har råd til å betale for det, men for alle. 

MYTE: Private helseaktører skaper et todelt helsevesen – et for de rike og et for de med mindre penger.  

FAKTA: Velferdsmiks er garantisten mot en todeling av velferdstilbudet, fordi vi vil at staten og kommunen skal inngå avtaler med de leverandørene som kan gi de beste tjenestene. Om de er de private leverandørene som er best, gjøres tjenestene tilgjengelige for alle, uavhengig av personlig økonomi.  

Det motsatte av velferdsmiks er et statlig monopol, der tjenestene staten tildeler kun er de statlige og kommunale tjenestene. Det gjør at de deler av befolkningen som ønsker seg noe annet, og som har råd til det, kjøper tjenestene som gjennom velferdsmiks er tilgjengelige for alle, men som i et statlig monopol er forbehold de få. 

MYTE: Private aktører bidrar ikke til mer innovasjon eller bedre tjenester, det er bare et skalkeskjul for å ta penger fra det offentlige.   

FAKTA: Over hele landet samarbeider kommuner med private og ideelle bedrifter innen helse, velferd og oppvekst. De private og ideelle er allerede en del av løsningen i dag, og vil være en like naturlig og nødvendig del av løsningen i fremtiden. Dette gir innovasjon, arbeidsplasser og gode tjenester.   

Hvis alle tenker og handler likt, får vi ikke de beste tjenestene for innbyggerne. Vi må dyrke mangfold og læring. Alle som kan bidra med gode tjenester må få lov å slippe til. Et mangfold av tjenester og tilbud stimulerer til innovasjon, som kan bidra til å øke kvaliteten også innenfor det offentlige. Dette gir staten og kommunene en unik mulighet til å sørge for at vi får de tjenestene vi har krav på, til den kvaliteten vi ønsker og med best mulig forvaltning av fellesskapets midler.   

MYTE: Det er det offentlige og ideelle som har bygget opp velferdsstaten. Vi trenger ikke private aktører.    

FAKTA: I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for et godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Denne velferdsmiksen har gitt oss verdens beste velferdssamfunn.  

Når behovet for helse- og omsorgstjenester øker på grunn av stadig flere eldre og flere med livsstilssykdommer, trenger vi mer innovasjon, forebyggende tiltak og nye løsninger i hele helse- og velferdssektoren.  Staten har samtidig mindre penger å bruke på vår felles helsetjeneste og velferd. Vi må derfor bruke mer teknologi og ta i bruk nye løsninger slik at vi får bedre og mer effektive tilbud. Dette er viktig for oss alle – unge og gamle som får sykdommer, skader eller behov for hjelp, omsorg og behandling i løpet av livet.  

MYTE: Når private aktører innen helse og omsorg tar ut overskudd og utbytte, blir det mindre penger til det offentlige. Det er dårlig samfunnsøkonomi.

FAKTA: De store samfunnskostnadene er knyttet til ventetid ved sykdom, sykefravær og utenforskap. Når kapasiteten i det offentlige helsevesenet er sprengt og over 230.000 nordmenn står uten en fastlege, er det riktig og viktig at private aktører får slippe til for å avlaste kommuner og helseforetak slik at flere kan komme seg raskere tilbake i jobb og skole.    

Skal private tjenesteytere finnes, må man akseptere at de tjener penger. En bedrift må gå med overskudd, alternativet er at den forsvinner, sammen med kompetansen som er bygget opp. Et mangfold av tjenester og tilbud er med på å utfordre og man stimulerer til innovasjon. Dette gir staten og kommunene en unik mulighet til å sørge for at vi får de tjenestene vi har krav på, til den kvaliteten vi ønsker og med best mulig forvaltning av fellesskapets midler.  

MYTE: Private barnehager tar ut profitt på barnehagedriften. Det er ikke riktig å profitere på barna våre!  

FAKTA: Fakta er at det er veldig lite penger å tjene på å drive private barnehager, med marginer godt under det som er vanlige i annen tjenesteproduksjon. Dette handler om å ta ut moderate overskudd. Realiteten er at halvparten av landets barnehager er private, og det er avgjørende for å sikre familier barnehageplasser i nærheten av der de bor. Skal private tjenesteytere finnes, må man akseptere at de tjener penger. På samme måte som at vi ikke hadde kommet oss gjennom pandemien uten vaksiner, utstyr og andre bidrag fra private aktører, så hadde vi heller ikke hatt full barnehagedekning i Norge uten private aktører.  

Vil du lære mer om velferdsmiks? Les flere nyheter og artikler her.

Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. 

I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Denne velferdsmiksen har gitt oss verdens beste velferdssamfunn.

Les mer her.

Vil du lese flere saker som denne?

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.

Styrer ved Lillehammer Idrettsbarnehage: – Vi må snakke fag

Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.

Helle er barnehagegrunder: Frykter for eget livsverk med endring i barnehageloven

Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
– Store barnehager passer ikke for alle, og små barnehager passer ikke for alle. For mine barn var det liten barnehage som passet best. Foreldre bør kunne ha mulighet til å søke seg til en annen barnehage om barnet ikke trives der de er, det er foreldre som vet hvilke barnehager som er best. Regjeringen burde jobbe for å opprettholde mangfoldet og valgfriheten som er i dag, sier tobarnsmoren Marianne Borgenvik Kveseth.

Marianne står bak foreldreopprøret mot regjeringens nye barnehagelov: Leverte 11.000 underskrifter til regjeringen

Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Velferdsmiks: Fra foreldrevalg til politikermakt

Fra foreldrevalg til politikermakt

Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.

Fire gode grunner til at private aktører bør være en del av den norske velferdsmiksen

Et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i norsk helse- og omsorgssektor har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.

Kona til Kjell er på sykehjem: – Hvorfor er det ingen som snakker om pasientene?

Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.

Kunnskapsministeren om Barnehageforliket 2.0: – Jeg kjøper vin, hvis dere møter opp!

En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.

Tove (77) flyttet inn på det som skal bli Norges beste sykehjem: – Her er det et fantastisk personale

I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.

Praksisplasser hos Stendi: – Vi får et faglig løft, og det er vinn-vinn

Siden 2021 har Stendi Barnevern i region øst tatt imot 39 studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen i praksis.

Gry har gjort karriere av å hjelpe andre. Plutselig måtte hun hjelpe seg selv

Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.

Styrking av totalberedskapen: – Vi må tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning

For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.

Kjersti var på vei ut av fastlegeyrket. Så tok hun en telefon til Kry

Kry åpner sitt aller første helsesenter i Ålesund og håper det blir et lite bidrag til å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Tabubelagt å tjene penger på omsorg

Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.

Ansetter mennesker med kronisk sykdom, men har under 1% sykefravær

Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.