Må bruke noen av høyresidens virkemidler for å løse venstresidens mål

– Samspillet med Sp blir feil fordi Ap er et reformorientert parti, mens Sp er mer reverseringsparti. Dersom SV hadde vært med i regjering, hadde man hatt litt mer kontroll. Nå ble Støre-regjeringen for preget av Sp i starten, så tok SV posisjonen som den som «berget» de sosialdemokratiske verdiene, sier Jan Grund.

Målet må være å gjøre det offentlige så gode som mulig. Men med de behovene som kommer med eldrebølgen og kapasitetsutfordringene i det offentlige, er ikke løsningen å forby private helse- og velferdstilbud, mener professor emeritus Jan Grund. 

Han har betalt årskontingenten til Arbeiderpartiet for bare et par dager siden, men den «lillaorienterte» sosialdemokraten liker ikke den retningen partiet tar i helsepolitikken – i spagat mellom regjeringspartner Senterpartiet og budsjettpartner Sosialistisk venstreparti.  

– Jeg etterlyser et mer pragmatisk syn på hvordan de private kan bidra for å avlaste det offentlige helsevesenet. 

De små skrittene i retning en fullstendig av-kommersialisering av Helse-Norge er etter Grunds mening både en svært uheldig og en svært dristig strategi.

– Så lenge det offentlige sliter, må vi ha støttemekanismer i det private markedet. Og for å ha tilgang til disse støttemekanismene i krisetid, må vi også tåle å ha dem i «fredstid», argumenterer han. 

Jan Grund er «godt voksen», og i vennekretsen har de siste ukers Brennpunkt-dokumentarer skapt både frykt og usikkerhet om livets siste fase.

– Mange i min omgangskrets vurderer nå å kjøpe seg inn i private omsorgstilbud for å sikre seg de siste årene av livet. Da må det vel være bedre å ha et regulert system på dette. Det er ikke mulig å forby kommersielle tilbud. Vi som kan betale for det, kan kjøpe oss tjenester som ikke finansieres over offentlige budsjetter, men det kan ikke alle. Det er ikke mulig å organisere seg vekk fra et todelt helsevesen ved å forby kommersielle tjenester. Etter min mening er det da en bedre strategi å utvikle en styrt velferdsmiks. 

Styrt velferdsmiks 

Jan Grund har lang fartstid i universitets- og høgskolesektoren. Han har blant annet vært prorektor ved Handelshøyskolen BI og rektor ved Høgskolen i Akershus. Han har også ledet flere regjeringsoppnevnte utvalg og skrevet en rekke bøker om ledelse innen helsesektoren. I juni 2021 ga han ut boken «Styring og ledelse – balansens kunst», en lærebok i politikk og forvaltning hvor han blant annet omtaler behovet for å satse videre på en styrt velferdsmiks.

– I en styrt velferdsmiks har det offentlige kontrollen, med «utfordrere» på siden som sikrer tjenesteutvikling, innovasjon og kreativitet som det er vanskelig å få til med et offentlig «monopol» på velferdstjenester, sier han, men understreker:

– Å drive privat er ikke ensbetydende med å levere gode tjenester. Det må være krav til kvalitet og også utarbeides klare spilleregler og kontrollmekanismer som for eksempel at det ikke utbetales superprofitt og at eiere av private leverandører ikke tar ut overskudd på bekostning av de ansattes arbeidsbetingelser.

Unik mulighet 

Nylig la Helsepersonellkommisjonen frem sin NOU «Tid for handling». Til våren kommer Sykehusutvalget med sine konklusjoner. Og til neste år, selve kronen på verket for helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol; Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

– Dette er en unik mulighet til å samordne og lage et kjempegodt pedagogisk dokument, ala stortingsmeldingen fra 2005 om pensjonsreformen. Men det krever en felles virkelighetsforståelse og en bred politisk oppslutning for at politikerne i 2023 skal klare å benytte muligheten for å gjennomføre en helhetlig strategisk helsepolitikk

Grund tror at dette blir vanskelig å få til i den posisjonen Ap nå står i, uten mulighet til å være det Ap er best; på et parti som tar ansvar for helheten og for at de sosialdemokratiske mål om et solidarisk og rettferdig samfunn kan videreutvikles.

– Samspillet med Sp blir feil fordi Ap er et reformorientert parti, mens Sp er mer reverseringsparti. Dersom SV hadde vært med i regjering, hadde man hatt litt mer kontroll. Nå ble Støre-regjeringen for preget av Sp i starten, så tok SV posisjonen som den som «berget» de sosialdemokratiske verdiene. 

Jan Grund mener det er på tide at de to store styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet tar ansvar – i lag.

– Strømkrisen er krevende, men helsekrisen er på lengre sikt mye verre og noen må ta ansvar for å løse den. Dersom man på en fornuftig og strategisk måte bruker enkelte av høyresidens virkemidler, som å legge til rette for konkurranse og mangfold, kan det bli lettere å oppnå de fundamentale sosialdemokratiske verdiene, som lik rett til helsehjelp til alle. Det sentrale for en arbeiderpartiorientert regjering er å vise at den forsøker å styre og skape en samfunnsutvikling i tråd våre sosialdemokratiske mål. Politikken må kunne endres i takt med samfunnsutviklingen. Som Jens Stoltenberg skriver det i sin memoarbok var Trygve Bratteli og Einar Gerhardsen store statsministre fordi de understreket hvor viktig det var å «være tro mot de sosialdemokratiske målene, men utro mot virkemidlene». Å kommunisere at det kan være lurt å bruke noen høyreorienterte virkemidler for å nå sosialdemokratiske mål er selvsagt ekstremt krevende, men bør være mulig, mener han. 

Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. 

I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Denne velferdsmiksen har gitt oss verdens beste velferdssamfunn.

Les mer her.

Vil du lese flere saker som denne?

Mener regjeringen legger opp til konflikt mellom private og kommunale barnehager: – Konfliktfremstillingen styresmaktene kommer med er ikke reell for oss som sitter på gulvet

November 2023 la regjeringen frem forslag til endring i barnehageloven. Siv Hjertø mener de legger opp til en konfliktfremstilling som ikke eksisterer.

Venke frykter regjeringens lovendringsforslag kommer til å føre til reversering av det mangfoldet likebehandlingsprinsippet har skapt.

For Venke er det mangfold og muligheten til å være innovativ som er viktigst. Nå frykter hun at regjeringens nye planer vil sette en stopper for det.

Jan Erik frykter for hva regjeringens lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av barnehagelærere

Ekeberg Idrettsbarnehage var den første idrettsbarnehagen i Norge takket være barnehageforliket fra 2003. Nå er styrer Jan Erik Marcussen bekymret for konsekvensene regjeringens nye lovendringsforslag vil bety for rekrutteringen av fremtidens barnehagelærere. 

Lillelia gårdsbarnehage frykter for driften: – Mange private barnehager tør ikke fortsette med den risikoen

Lillelia gårdsbarnehage i Fredrikstad kommune startet driften på grunn av mangel på barnehageplasser. I dag frykter de at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil føre til nedbemanning, færre barn og at de i verste fall må stanse driften. 

Aina er styrer i en av Norges eldste barnehager. Nå frykter hun for barnehagesektorens fremtid.

Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. Regjeringens forslag til endring i barnehageloven kan få store konsekvenser for det som er en av Norges eldste barnehager. 

Forslag til endring i barnehageloven: Hvilke konsekvenser har det for deg som barnehageforelder?

Regjeringen har foreslått de største endringer i barnehageloven på 20 år Dette kan medføre store konsekvenser for barnehagesektoren slik vi kjenner den i dag. Vi inviterer barnehageforeldre til digitalt informasjonsmøte 16. januar fra klokken 20.00-20.45.

Styrer ved Lillehammer Idrettsbarnehage: – Vi må snakke fag

Lillehammer Idrettsbarnehage, som er en del av barnehagekjeden Læringsverkstedet, er en av Lillehammers mest populære barnehager. Styrer, Maria Jordskogen, tror grunnen til det er barnehagens fokus på faglig og pedagogisk tyngde.

Helle er barnehagegrunder: Frykter for eget livsverk med endring i barnehageloven

Danske Helle Soos hadde aldri sett for seg at hun skulle ende opp som barnehagegründer i Fredrikstad. 34 år senere står hun bak den eldste private barnehagen i byen. Nå frykter hun for eget livsverk med regjeringens forslag til ny barnehagelov.
– Store barnehager passer ikke for alle, og små barnehager passer ikke for alle. For mine barn var det liten barnehage som passet best. Foreldre bør kunne ha mulighet til å søke seg til en annen barnehage om barnet ikke trives der de er, det er foreldre som vet hvilke barnehager som er best. Regjeringen burde jobbe for å opprettholde mangfoldet og valgfriheten som er i dag, sier tobarnsmoren Marianne Borgenvik Kveseth.

Marianne står bak foreldreopprøret mot regjeringens nye barnehagelov: Leverte 11.000 underskrifter til regjeringen

Etter et samarbeidsutvalgsmøte i Lundgardløkka barnehage på Lillehammer, bestemte tobarnsmoren seg for å ta grep. Nå representerer hun 11.690 småbarnsforeldre.
Velferdsmiks: Fra foreldrevalg til politikermakt

Fra foreldrevalg til politikermakt

Barnehageforliket er en av de største suksesshistoriene for offentlig-privat samarbeid i Norge. Gjennom en velferdsmiks, eller offentlig-privat samarbeid, fikk man på få år full barnehagedekning i Norge, flere kvinner kom i jobb og man har bygget opp en seriøs sektor hvor kvalitet, barna, ansatte og tillit står i fokus.

Fire gode grunner til at private aktører bør være en del av den norske velferdsmiksen

Et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører i norsk helse- og omsorgssektor har gitt oss et av verdens beste velferdssamfunn.

Kona til Kjell er på sykehjem: – Hvorfor er det ingen som snakker om pasientene?

Debatten om privat versus offentlige helsetjenester tilspisser seg i innspurten til valgkampen. Brukere og ansatte ved Risenga bo- og omsorgssenter skulle ønske man snakket mer om innhold, trivsel og organisering av helsevesenet.

Kunnskapsministeren om Barnehageforliket 2.0: – Jeg kjøper vin, hvis dere møter opp!

En SV-politiker, en Frp-politiker, ei flaske vin og et hotellrom. Det ble begynnelsen på det som i dag omtales som den største velferdsreformen i norsk politisk historie.

Tove (77) flyttet inn på det som skal bli Norges beste sykehjem: – Her er det et fantastisk personale

I Bærum samarbeider kommunen og den private aktøren Norlandia om et helt nytt sykehjem. Tove Nylænder er en av de som har flyttet inn på sykehjemmet på Oksenøya, og hun stortrives.

Praksisplasser hos Stendi: – Vi får et faglig løft, og det er vinn-vinn

Siden 2021 har Stendi Barnevern i region øst tatt imot 39 studenter fra barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen i praksis.

Gry har gjort karriere av å hjelpe andre. Plutselig måtte hun hjelpe seg selv

Da sorgterapeuten Gry fikk dobbel dose korona, mistet hun sine viktigste arbeidsverktøy, kapasitet og hukommelse. Men med hjelp fra Avonova rehabilitering på Lillestrøm fikk hun hjelp til å snu sorg over det tapte, til håp og mot til å tenke nytt.

Styrking av totalberedskapen: – Vi må tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning

For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve.

Kjersti var på vei ut av fastlegeyrket. Så tok hun en telefon til Kry

Kry åpner sitt aller første helsesenter i Ålesund og håper det blir et lite bidrag til å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Tabubelagt å tjene penger på omsorg

Som forelder til et «sårbart barn» har jeg fulgt mediedebatten tett. Jeg vil belyse hvordan vi som brukere opplever både private og offentlige tiltak og hvordan samfunnet verdsetter kompetansen de tilbyr.

Ansetter mennesker med kronisk sykdom, men har under 1% sykefravær

Da daglig leder Heidi Wang i NOEN lette etter riktige ansatte til å jobbe med demenstilbud, fant hun ved en tilfeldighet mennesker som tidligere hadde stått utenfor arbeidslivet. Det skulle vise seg å være det beste hun hadde gjort.