–Der det offentlige slipper til private initiativer i en velferdsmiks, der sikrer vi likeverdige og gode tjenester.
Det sier Reidar Holst Christensen, fagsjef i NHO Geneo.
Tanken bak Velferdsmiks er et sterkt offentlig helsevesen som kjøper ekstra kapasitet fra private tilbydere av helse- og velferdstjenester gjennom rammeavtaler.
– Dette vil hjelpe på helsekøene, sikre rettighetene befolkningen har til å få behandling, men også gi valgfrihet for pasientene og brukerne, sier Christensen.
«Alle mann til pumpene»
Han viser til at Norge har lang tradisjon for å ta i bruk alle verktøy for å sikre gode tjenester til befolkningen, på det offentliges regning, uavhengig om det er det offentlige selv, private eller ideelle som faktisk tilbyr tjenesten.
– I denne modellen er det samarbeidet som er det viktigste. Hvordan vi som innbyggere kan få den beste behandlingen med de ressursene vi har tilgjengelig. Og hvordan samfunnet kan få de beste og mest effektive tjenestene for hver helsekrone, enten det betyr at et privat sykehus opererer et kne på oppdrag fra et helseforetak, private tilbyr gode barnehager, sykehjemsplasser, barneverntjenester eller boliger til personer med psykiske lidelser.
Medisin mot todelig av helsevesenet
Alternativet til velferdsmiks er et todelt helsevesen, mener Christensen og forklarer:
– Velferdsmiks er garantisten mot en todeling av velferdstilbudet, fordi vi vil at staten og kommunene skal inngå avtaler med de leverandørene som kan gi de beste tjenestene. Om de er de private leverandørene som er best, gjøres tjenestene tilgjengelige for alle, uavhengig av personlig økonomi.
– Det motsatte av velferdsmiks er et statlig monopol, der tjenestene staten tildeler kun er de statlige og kommunale tjenestene. Det gjør at de deler av befolkningen som ønsker seg noe annet, og som har råd til det, kjøper tjenestene som gjennom velferdsmiks er tilgjengelige for alle, men som i et statlig monopol er forbehold de få.
Store utfordringer må løses med samarbeid
Helse-Norge står foran store utfordringer. I 2030 vil det være flere eldre enn yngre i Norge. Dette gjør at det blir stadig færre til å yte tjenester og flere som trenger hjelp fordi forholdet mellom eldre og yngre blir så skjevt. Samtidig har vi har knappheter på helsepersonell og rekrutteringsproblemer i hele landet. Dette utfordrer alle velferdstjenestene våre; fra familier som trenger barnehageplass, til enkeltpersoner i alle aldre som i ulike faser i livet trenger helse, velferds- og omsorgstjenester.